Wednesday, December 26, 2007

Ingen som leser de gamletekstene vell...

Nei det er ikke de hellige ord jeg refferer til, men de Islandske lover. Det slár meg nemlig at den islandske mentaliteten "Slapp av! Det ordner seg nok skal du se..." ogsá finnes blandt öens jurister. De er nemlig ikke sá nöye med á sjekke om det er et par lover i gamleboka som kanskje er litt utdaterte.

Det grelleste eksemplet er hastesaken som ble sendt gjennom Allting, ministre og höyeste rett en vinterdag i 1995.
Historien er vell enda eldre. For en del hundre ár siden (beklager den upresise dateringen, jeg vet rett og slett ikke bedre) Kom det et skip fylt av tyrkere nordover. De gikk i land pá ei öy pá sörsiden island og kidnappet kvinnene og drepte mennene. Uavhengig av flis, bjelker og öyne og sánt - Lite poppis var det hvertfall. Sá pá det neste alltinget ble det vedtatt cart blanc fellingstillatelse av Tyrkere. Jeg vet ikke om noen faktisk ble drept, historikerne fant ut senere at det sannsynligvis var snakk om arabere fra spania/algeri/marokko og ikke tyrkere, men loven sto uendret. Helt frem til Island skulle være vertskap for VM i hándball i 1995 og Tyrkerne hadde kvalifisert seg. Scenarione med lovlydig islendinger som masakrerte jublende tyrkere etter et bitterttap i mellomrunden ble for mye for övrigheten og lovendringen ble presset i gjennom. Men det er vel egentlig bare flaks at det ikke var sá mange tyrkere som flörtet litt for mye med de islandske pikene her 80 tallet...

Et annet eksempel er en gammel lov som forböd plystring pá Laugarvegur, Reykjaviks paradegate. Den ble vedtatt tidlig pá 1900 tallet for plystring hadde en tendens til skremme hestene som dro kjerrene gjennom byen. Det ble vell og merke forbudt med hest og kjerre pá Laugarveg pá 60 tallet, men plystre forbudet glemte man á oppheve för i 1994.

Heldigvis er det fortsatt lov til á gjete sauene sine ned Laugarvegin pá lördager för 12:00. Jeg og kjæresten til söstra planlegger á skaffe oss et par sauer og gá paradegata en lördagsformiddage. Med loven under armen og pá vár side.

Friday, December 21, 2007

Innblás pá kjökkenet!

De siste dagene har gátt til á lage julegaver. Tanter, onkler og besteforeldre fár hjemmelaget konfekt. Kjempe göy har det vært. Jeg har eksperimentert litt med á stöpe og herde sjokolade.(Hvis du bare smelter sjokolade og setter den til kjöling vil den ha en mye lavere smelte temperatur enn hvis du rörer i den under avkjöling til den nár ca 45¨C för du former den og setter den til endelig avkjöling)
Jeg fant ut at gelatin er undervurdert i matlaging. Javisst er aspikk Bestemödres hevn over barnebarn for stusselig besöks frekvens. Men dessertgelé som du lager selv! Rör Friske bær, sukker og balsamiko med en vaniljestang. La det nærme seg kokepunktet uten den forlösende boblingen og tilsett gelatin. Det er himmelskt! Gele som smaker!
Julekonfekten ble hjemmelaget Troika med mörk sjokolade, Bringebær/balsamiko gele og marsipan.
(Bruk litt mindre sukker enn anbefalt i gele og marsipan. Du reduserer holdbarheten men konfekten blir bedre. Dessuten er ikke holdbarhet det störste problemet nár det kommer til konfekt her i gárden.)

All denne eksperimenteringen har medfört ny giv og inspirasjon (eller innblásning som det islandske ordet betyr) i kokkuleringen og i morgen blir det venne middag. Átte venner, söstra og jeg skal nyte helaften her pá isbiten. Julestresset skal glemmes. Dagen i dag har gátt til planlegging og handling. I kveld skal desserten lages. Morgendagen er satt av til eksperimening og finpuss av oppskriftene. Og sá er det lagt inn litt tid til siste liten handlig, for som begrepet eksperimentering sier, vi vet jo ikke utfallet.

Men rundt átte i morgen kveld skal seks retter og fire forskjellige viner bæres fram. Dette blir sá stas! Alt som mangler for en perfekt kveld er prinsessa!

Thursday, December 20, 2007

mer morro med pictogrammer

Jammen kom sjefen i dag og ba meg om á lage plakate for de ansattes nyttársfest. Og da fant jeg ut at jeg med god samvitighet kunne bruke arbeidstiden til á produsere nyttárs accessories for pictorgrammene. De ble inkorporert i plakaten.

Her er hvertfall bilder av seansen.


Wednesday, December 19, 2007

Morro med Pictogrammer

Ok, det er litt stille pá jobb for tiden. Det er for tett opp til jul til at folk orker eller har tid til á leke seminar.
Jeg har fátt gjort unna det meste av forefallende vedlikehold og ná er det veldig mye pille-nese-tid her.

Da kan man jo finne pá sá mye rart, sánn som á leke med pictogrammene her i huset.
Dette er de vanligste pictogrammene som de fleste kjenner igjen




Jeg har fátt laget nisseskjegg pá et par av dem, men mangler röd filt til á lage lue til dem.




Planen er á lage accessories til dem for de störste höytidene.


Sá da blir de seende sánn ut utover vinter og váren:D



Páskemannen er kanskje litt over streken. Men, men er ikke ondt ment...

Monday, December 17, 2007

Værsystemene

Jeg er sikker pá at Griseværet er en tykk gutt med elendig kondiss! At iskaldt men med klar, blá himmel er en gammel mann som rusler hvilelöst med tankene et helt annet sted. Jeg tror snöen er lekne ertende smá barn og at solenskinnsdagene er ei söt jente pá svart dansk damesykkel. Med eller uten bredlett pá bagasjebrettet. Jeg er overbevisst om at hagl er ei hysterisk mor og orkanen er en arbeidende far med dárlig samvittighet og under konstant tidspress. Törken er en pottröykende slask med all verdens tid.

Det er nok derfor været er som det er pá Island.
Grisværet setter seg ned her. Halvveis gjennom coopertesten over atlanterhavet for en pust i bakken. En lang pust i bakken. Med kun noen fá minutters mellomrom kommer de andre innom. De ertende barna sender av gárde noen snöballer i hans retning akkompagnert av noen kommentarer om uatraktive ekstrakilo. Den hysteriske moren truer med á ringe far hvis han ikke tar seg sammen og fulförer löpet. En gammel og vis man setter seg ned ved hans side og gir ham noen tröstende ord og nye perspektiver för han vandrer videre. Det hender at faren fár den omtalte telefonen fra moren og selv om han ikke har tid til á komme in persona sá sender han stött og stadig assistentene sine for á advare gutten om hva som venter hvis han ikke fullförer testen.
Desverre er det vrient á sykle til Island, sá piken ser vi sjeldent og pott-röykern har lenge drömt om á ta seg en tur. Men det blir liksom bare med snakket. Livet er sá enkelt og greit sörpá.

Saturday, December 15, 2007

Vennegavekortet

Jeg gir ikke gaver til mine venner, men hvis noen hadde laget vennegavekortet sá hadde jeg revurdert min posisjon. Typisk kunne resturanter og cafeer solgt vennegavekortet men ogsá andre opplevelses formidlere som teater og kino og reiselivs opperatörer.

Gavekortet ser ut som et puslespill. Du kan gi feks en bedre middag, brunch, ei kasse öl eller bare ei flaske rödvin. Poenget er at gavekortet deles opp. Hver venn fár en puslespillbit og pá baksided stár det hvem som har fátt de andre bitene. Det fine er at gavekortet veksles kun inn hvis puslespillet er helt. Pá denne máten kan du "tvinge" vennene til være sammen og oppleve noe fint sammen.

Som bonus kan bedriftene f.eks si at hvis du kjöper et gavekort til fire sá fár du den femte (atlsá deg selv) med gratis. Sá har du ogsá kjöpt gave til deg selv. De er jo morsomst á kjöpe:)

Wednesday, December 12, 2007

voksenpoengene renner inn

Hmm... Middag med venner, ovnbakt fiskerett, rödvin, langbord med stearinlys og hvit duk. Praten gár höyt om utviklingen innen pedagogikk og litt om böker. Venner gár hjem og jeg og söstra tömmer den siste rödvinsflasken mens vi ser opptak av Grieggalla fra árets festspill i Bergen.

DET var voksent det! Egentlig brekkekkelt smáborgelig. Dette holder strengt tatt ikke mál. I morra blir det transformers pá dvd, burger og öl!

Sivilisert i Civilization


Civilization - Mye bedre klarer jeg ikke á se for meg at et edb-spill noen gang kan bli.
Men kan vi værsásnill og forby folk á være Gandhi? Jeg bare sliter grasalt med á ikke gi det annsiktet hva enn det ber om. Hver gang han ber meg om noe og jeg má nekte, da er jeg sikker pá at jeg er verdens ondeste menneske. Det vil jeg jo ikke være sá han fár stort sett det han vil ha, jeg har aldri erklert krig mot Gandhi. Og tro meg jeg har spilt mine timer Civ.
Men nár kompis Mahatami setter opp streng-öyenbrynene og sier at han er skuffet over meg. Bitte lille, snille meg? Ja da rödmer jeg og innrömmer stille for meg selv at det er nok jeg ogsá, litt i hvertfall.

Tuesday, December 11, 2007

Hvor skal dette ende?

Pá söndagen satt jeg pá en hyggelig resturant i oslo. Vinen var grei, maten var god og selskapet best. Men sá satte det seg et kvinnemenneske pá nabo bordet. Jeg har forsávitt sett dem för men har aldri fattet at de har en rolle i et sundt samfunn. Med langt bleket hár, caps, alt for liten rosa hettegenser, plastikkpupper i opposisjon mot báde tyngdekraften og det gyldne snitt, joggebokse og converse sko. Antrekket er forsávidt tilgivelig pá soffan en söndagsettermiddag mens man ber ved det postmoderne alter om god underholdning og syndsforlatelse. Men ikke ute blandt folk..

Men akkurat da. I det öyeblikket fikk jeg en skremmende innsikt. I dette kongeriket Norge, som har blandt de best utdannete kvinner i verden. Som deler ut fredspriser til gud og hvermann. Landet bak Gro for crying out loud! Her eksisterer det faktisk mennesker som ser pá Sopranos, legger merke til Adrianes antrekk (Christophers kone)og tenker "Öy! det var stilig, sánn vil jeg ha!"

Min tro pá sivilisasjonen er svekket og jeg kun konkludere med at darwins evolusjonslære trenger noen nye kriterier for deffinisjonen av fit.

kanskje prøve litt hardere?

Det er mange kjente eksempler på at produkters navn blir litt stusselige når de kommer til utlandet. Toten transport gjør det ikke så bra i tyskland og det var vel toyota som ombestemte seg og ikke lanserte fitte bilen i Norge. Men på tross av disse historiene så er det mange bedriftsnavn som strengt tatt burde ha blitt tenkt på litt hardere.

F.eks Ventelo kunne prøvd litt hardere når de fant på navnet sitt. Navlelo vet de fleste hva er uten nødvendigvis å få de aller beste assosiasjonene. Og så på et firma i den Åh!Så-flinke-vi-er-på-å-svare-kundeservicetelefonen-sin-nesten-med-en-gang-telekommunikasjons bransjen. De skulle hatt en telefonsvarer som sa: "God dag, alle våre opperatører er for øyeblikket opptatte men vennligst hold så vil vi gi dere ventelo så fort noen er ledige. De står nå som nummer tusen i køen!"

De som har oppholdt seg litt lengre enn et nachspiel i trønderlag har sikkert delt min undring over vegvesenets navneskift for et par år siden. For en entreprenør bedrift som alltid er nesten ferdige til deadline, nesten ikke går over budsjett og nesten alltid er dyrere en private konkurenter. Så er det smertelig presist å kalle seg det nordtrønderske orden for nesten. Kudos for ærlighet men stryk karakter på kommuniasjonssjefen. De e mesta det sjukeste æ har vørri borti.

Thursday, December 6, 2007

The Eagle is cleared for take off

Oernen skal ut og fly! Han er paa vei til gamle landet og forteller om det fra en "leie-pc" paa flyplassen. Saa ingen rare islandske AA'er eller OE'er. Laer aa lev med det:)
Flyet fra Isbiten til gamlelandet gaar utrolig tidlig. Faktisk saa tidlig at drosjebilsentralen sa god kveld naar jeg ringte for faa skyss i maarres. Det var derfor med en bittersoet bismak at jeg fant ut at flyvemaskinen var to timer forsinket. Piken i sjekke-inn desken mente at jeg burde ha sjekket tekst tv eller slaatt av en prat med internetten naar jeg sto opp, saann for aa vaere paa den sikre siden. Hun viste liten forstaaelse for at tekst-tv ikke er det foerste jeg tenker paa naar jeg staar opp like foer jeg legger meg.

Jeg gruer meg litt, jeg skal til Trondheim og si farvell til en gammel og god venninde. Blodig uretferdig kjennes det. Men det skal bli godt aa faa sagt et siste farvell og revet opp i varme og gode minner sammen med felles venner. Og saa har jeg tillatt meg selv et par dager ekstra ferie. Et kjaerkommet avbrekk fra 260 timers maanedens som har vaert siden sen sommern. Satser paa skomakergatestemning og storby opplevelser:D

Det fine med flyplasser er at her jeg tillater meg selv aa hamstre magasiner og boeker. I dag ble det ingen boeker, men hippe og nerdie wired, pop-vitenskap med scientific american og litt urix med the economist skal underholde meg de neste timene i 30 000 fots hoyde. Ipodden er ladet og best av alt: Telefonen er slaatt av.
Er ganske symptomatisk for geekens status-utvikling at det mellom artikler om hvordan leve med lett Aspergers syndrom og hvordan best rippe MP3 saa finner du annonser for highend hoteller og grisedyre biler. En utvikling jeg kan aa sette pris paa, selv om jeg nok ikke sitter midt i demgorafiens smoeroeye.

Da begynner boardingen og Oernen skal sjekke om han husker hvordan man lukker et sikkerhetsbelte. Hvis jeg er ekstra heldig saa faar jeg nok en demonstrasjon, saann i tilfelle jeg har glemt det.

Tuesday, December 4, 2007

This hotel will selfdestruct in T minus 5..4...3...2


Den perfekte julegaven for dingsebumsemannen. Nye merkelapper til dingsbumsene. Jeg har bestilt hos xkcd.com, men de er "out of stock" i öyeblikket. Nár de kommer skal de festes pá knapper som brukes ofte.

Jeg gleder meg som et barn til jeg fár en telefon en lördagskveld og de mangler taffelmusikk i sal H og jeg kan spörre hovmesteren:

"Hva slags musikk mangler du? Sánn litt hyggelig stemning? Litt magisk liksom? OK, da má du trykke pá "more magic" knappen. Den ved siden av "eject" og "selfdestruct" knappen. Men hva enn du gjör, ikke trykk pá "selfdestruct" knappen!"

Det skal bli ganske fint á gi noen musikere mer armageddon i monitor.

Og nár alt er kaos og jeg ligger hjemme syk, sá kan jeg spörre nár de ringer om kanskje noen har kommet borti chaos knappen?

For mer info, sjekk xkcd.com

Saturday, December 1, 2007

Yezz!

I dag hadde isbiten sin 4000'nde gjest. Det er mange det! Det er like mange som det kommer til á besöke bibliotekaren mellom ná og avgjörelsen for 8-dels finalen i Tordenbloggen!

Jeg er forsiktig optimist. Veldig forsiktig. Nesten sá det grenser mot pessimisme. Vell.. la oss kalle en spade for en spade. Jeg er sjangselös!

Men la det være sagt. Tordenbloggen har vært helt fantastisk morro. Alle de gullegode kommentarane jeg har fátt i de förste tredje rundene. Det er sá fint á fá sánt. Fint for egoet, synd for dem som omgás meg daglig - Jeg er pá god vei til á blir arrogant, brekkekkel og sylfrekk.

Til dere alle sammen: Tusen, tusen takk!

postscript: Virrvarr, jeg fant fram noen kobberstenger og koblet av med et fossefall eller to. Det gikk fort over;)

Smarte isbitfolkene

Nár du melder deg ut av den norske statskirke uten á melde deg inn i en annen religiös forsamling, sá er det ,sávidt meg bekjent, slik at en liten del av skatten du betaler gár til humanetisk forbund i stedet for kirka. Min erfaring med humanetisk forbund er forsávidt gangske grei, men synes de til tider er i overkant sinte. Min mangel pá tro er ikke en loyalitets erklærig til bekjempelse av tro.

Men i gár lærte jeg at folka pá Isbiten har funnet en kjempe fin lösning. Hvis troen din ikke har noen registrert bostedsadresse gár pengene dine til Det Islandske Universitetet. Sánt et godt formál og slik en fin symbolsk gest pá toppen av det hele. Sá kan jeg heller bekjempe behovet for tro.

Islendinger: "More then just a pretty face..."

Thursday, November 29, 2007

Dingsebumsemannen önsker seg

Tidligere har jeg skrevet om moppen min. En dingsboms jeg önsker meg. Og nár en dingsbumsemann önsker seg en dingsbums sá skulle man tro at det fantes et market for en slik dingsbums.

I et mer eller mindre sterilt háp tenker jeg á liste opp et par andre dingsebumser jeg önsker meg. Et háp om at en norsktalende dingsbumsprodusent tilfeldigvis havner innom isbiten i jakt pá idéer til den neste dingsbumsen han skal produsere.

Den nye dipsedutten!


Den dingsbumseaktiviteten som har mest knapper, ledninger og flest dipsedutter (dipsedutter er kompliserte dingsbumser med mange knapper og blinkende lys)
er ute tvil; lydverden. Det er sá mange knapper og blinkede lys. Du har lydbordet som i seg selv ser uoverkommelig ut men sá har du ofte et skap eller to ved siden av med massevis av dipsedutter i. Alle disse dipseduttene har navn som slutter pá -izer. Det er Equlizer, harmonizer og voice synthisizer etc.
Det lydgutta ikke forteller dere vanlige dödlige, er at dette faktisk er ganske sá greit og oversiktelig og du trykker mest pá knappene pá lydpröven og sá stár du bare og ser kul ut under konserten. Helt til noen ber om mer eller mindre feedback, eller öl, i monitor. Og det gár ikke mange kallorier i á skru pá den ene knappen.

Sá den dingsbumsen jeg önsker meg er en Imponizer. Et dipsedutt á ha i det omtalte skapet. Den skal ha masser av lamper som blinker, uhorvelig mange forskjellige knapper. Helst sánne knapper med et bitelite lys inni som blinker hver gang du trykker pá den. Og gjerne et 3" LCD display. Displayet skal vise kompliserte grafiske fremstillinger av lyden, lampene blinke og knappene skal kunne endre litt i dette visuelle fyrverkeriet. Men pá ingen máte skal denne dipsedutten ha noen som helst effekt pá den faktiske lyden.

Som en bonus skulle det vært mulig á spilt tetris pá displayet, for de litt kjedeligere konferansene med fá pikerbarn i rommet á imponere.

Sunday, November 25, 2007

Diktator Örn

Nár jeg blir diktator da er det et par skap som skal flyttes pá!
Grönnemenn skulle vært grönne lenge nok til at tilogmed gamledamer rekker á kommer seg over gata för Rödmannen kupper scenen.
Alle bilstereoer skulle nekte á spille scooter og annen musikk med basstrommer som fár paukene i Wagners verk til á lyde som kastanjetter.
Redaktörplakaten om á værne folk mot seg selv skulle ogsá gjelde for idol-deltagere og sms-synsere i kringkastede debatter. Eller egentlig skulle jeg forby tv-debatter overhodet med mindre de hadde et konstruktivt fokus.

Jeg skal lage et statsapparat som hjelper folk á starte pá scratch igjen hvis de synes de kom litt skjeivt ut i förste forsök. Kinofilmer skal starte pá faste tidspunkt sá man ikke blir skuffet nár man finner ut at filmen som man trodde skulle begynne seks faktisk begynte halv seks, tyve minutter för ankomst.
Det skulle vært lov til á skrive áttáförr i stedet for 48 fordi det er morsomt á báde lese og si pá samme máte som det skal være lov til á uttale 12 som táill! Folk som gjör narr av folk som danser rart vil bli nektet inngang pá utesteder og ipodprodusenter skulle blitt hánet i det offentlige rom for á gjöre det sánn at jeg má slette alt pá ipodden min bare fordi PC min konka og jeg mátte reinstallere windows. Dessuten skulle báde jeg og röverdattera kommet videre i tordenbloggen. (Selv om jeg er kjempeglad for á ha kommet videre sá er det en litt ugrei bismak i á gjöre det pá hennes bekostning.)

Men viktigst av alt, jeg skulle forby uönskede avstander og at de snilleste menneskene bare plutselig dör.

Og hvis noen skulle váge seg til á pástá at dette er naive önsker om en utopi, ja da skulle de bli sparket pá skinnleggen i full offentlighet!

Saturday, November 24, 2007

Tor Denvær er tilbake i byen

Tordenbloggen har kommet til 64 dels finnalen. Jeg er i skjærsilden.
Jeg trenger hjelp her for det er nydelig blogg jeg er oppe i mot. Röverdattera var en av de förste bloggene jeg fant etter at zava lurte meg inn i bloggpolis.

Men altsá. Jeg hadde satt stor pris pá en kommentar eller stemme over hos Hjortens

Og sá vil jeg ogsá bruke annledningning til á drive litt valgkamp pávegne av báde Frökna og Farsan. Ikke det at de ikke er bra nok til á stá pá egne bein.
Frökna er jo ute og redder verden og med tidsforskjell og stusselige nettforbindelser risikerer man jo at konkurrentene ikke stiller med samme utgangspunkt.

Jeg er bekymret for at farsan misforstár det á bli satt pris pá med sell out. Det vil jeg ikka ha noe av. Sá sörg for at han ogsá blir med videre.

__________________
Ná viser det seg altsá at farsan er litt ambivalent til dette med konkurranser og greier sá han har drevet valgkamp helt pá egenhánd:D

Og jul med din glede!

Og der gikk startskuddet for árets julebordsessong! Det er nok en gang klart for lukten av ristede kastanjer ved peisen, smá trommegutter og mistelteiner.

Overberusede kollegaer flörter og sláss. De har druknet skamfölelsen og vekket libidoen med uhorvelige mengder av börst pá sjefens regning. Omkranset av glitrende glasskuler, rödstemt belysning og luktlöse kunstige juletrær har de forlatt virkeligheten for en stakket stund.

Alle lag fra samfundet er representert. Alle er de stivpyntet. Med slips og silkeskjerf, Channel nr5 og nakne skuldre. Som et klassebilde tatt en halv mannsalder etter sist möte med skolebenken.

En, to, tre! Julestemning!

Bak teppene löper tjenere og roper etter mer is, mer vann pá bord 36 og hvor faen det blir av sennepssausen. De fár et sekund som seg selv her bak teppet, för brettene nok en gang er fulle av flasker og glass, en halv cola blir tömt og masken satt pá plass og de igjen returnerer til massene.
Kokkene kauker ukvemsord tilhverandre. Refferanser til lærlingenes mödre og deres egne sexuelle preferanser blandes med önske om mer sennepssaus og mer fart. Musikere finjusterer instrumenter og frisyrer. De varmer opp stemmebándene, báde med skalaer og skotsk.

Alt gár som det skal. det 450 hodete monsteret blir foret, sunget for og ströket med hárene. Sakte men sikkert trekker det seg tilbake. Det er har fátt det det ville. Ná vil det bevege seg og forlater oss.

Salen er tom. Bing Crossby fár vike for Muse. Bordellaktige belysningen for sterk, hvit flombelysning. Tallerkner blir samlet. Instrumenter pakket sammen. Knuste glass kostet opp. Oppkast vasket og bord og stoler stablet. En av tjenerne finner árets förste gjenglemte BH pá duk-lageret.
De er tydeligvis fryktelig vanskelige á huske pá i julestria.

Tuesday, November 20, 2007

Banan pannekaker

Jeg har aldri laget bananpannekaker. Men jeg tror jeg má lære meg det. Glutenfrie Bananan-pannekaker.

Etter litt research har jeg kombinert to-tre oppskrifter til fölgende oppskrift.
2 dl finax glutenfri melmix
2 tsk bakpulver
1 dæsj salt

2 Store egg
0.75dl Vann
0.75dl mörkt maltöl.
1 dæsj honning
2 store bananer.

Slik gjör du det:

1)Smyger deg ut av sengen, pass pá á ikke vekk Prinsessen.

2)Snurr i gang en hyggelig singer/songwriter plate - lavt. Igjen: ikke vekk
Prinsessen.

3)Sett pá kaffen.

4)Bland sammen mel, bakepulver og salt i en bolle. Er litt usikker pá dette med glutenfrie melblandinger. Hvis röra blir for tynnflytende, reduser vannet eller tilsett bittelitt xantan gummi. Du fár kjöpt det pá apoteket og er et helt vanlig tilsetningstoff for á tykke ut vegetariske matvarer. Wiki sier det heter E415 pá sánn fagsprák.

5)Skill eggene og pisk sammen eggeröder. Tilsett öl, vann og moste bananer.
Rör vesken inn i melblandingen.

6)Stivpisk eggehvitene og velt det hele sammen forsiktig.
Gir fine luftboble og hyggelig fluffy konsistens til de ferdige pannekakene.

7) Stek i velsmurt panne pá mellomvarme (4/6 eller 7/10 tenker jeg)

8) Rist appelsinjuicen.

Server med nytrukket kaffe, appelsinjuice, En dæsj maplesirup eller rörte bær.
Helst pá sengen.

9) Ná kan du godt vekke Prinsessa.


Bon apetit.

Videre anbefaler jeg denne fine singersongwriteren. Jack Johnson heter han, og jammen synger han om disse pannekakene ogsá.

Saturday, November 17, 2007

Genmanipulering - pá lavt nivá.

Disse trönderne altsá. Hva er det de finner ? Jeg kan bare velge á hápe at de snakker om hannkjönnsgriser og ikke Volvo amazon entusiaster. Men det má da finnes bedre julegave önsker enn massevis av bittesmá gryntende stasjonshus med kröllhale?

Friday, November 16, 2007

Om Ástinn og Virding.

En liten fortelling.

Söstra har alltid fortalt meg eventyr og historer. Sá lenge jeg husker fortalte hun meg om sjörövere og konger. Om troll og dverger. Om drager og alver. I alle historiene hadde de alle skatter, men det var en skatt jeg husker bedre enn andre.

Det var en perle. Större en et kuöye men mindre enn et garnnöste. Ikke var formen perfekt. Den hoppet nár du rullet den. Den var uren i farge. Alle sá forskjellige toner. Men det var den skatten de hadde som de aldri ble lei av. Kloke monarker, grádige pirater og fagre Alver. De fant alltid noe nytt ved den hver gang de hvilte öyet pá perlen. Blandt alle de historiene söstra fortale meg var det ingen som beskrev skatten likedan men alle sa den var den vakreste.

Ástinn het den. En gang var den Dukkhas öye. Dukkha, eldre en jorden selv men yngstemann blandt de opprinnelige allmektige. Dukkha ble skapt av de förste som et symbol pá deres kjærelighet for hverandre. Han ble elsket av dem alle som en lillebror. En som skulle fá nyte det de förste hadde skapt.
Men Dukkha sá det de skapte og önsket at han var like mektig. Han elsket det han sá, han önsket á skape noe like vakkert. Noe som gjorde at han ble en av dem. En av dem som alle andre elsket. Han ville gi tilbake, ikke bare fá. Han prövde og de neste sá opp til ham, men de förste sá bare en hyllest til seg selv. I et siste forsök pá á skape noe selv - noe eget - rev Dukkha ut sine öyne. Han döpte dem Ástinn og Virding. Og sverget at fra denne dag skulle han utelukkende kreere noen ingen, absolutt ingen andre hadde sett för. Dukkha levde aldri opp til egne mál. Uten Virding og Ástinn ble alt han skapte kaldt og statisk.

Virding ble med tid og stund tapt til historien, men Ástinn ble voktet av de opprinnelige som den mest dyrbare skatten av dem alle.

Jeg husker söstras beskrivelser av Ástinn. Jeg drömte om den og ba henne om á fortelle en ny historie om den hver kveld. Ná er det fire ár siden hun dro. Jeg har blitt litt eldre. Pappa har gitt meg annsvar pá gárden. Jeg passer pá kyrne og de to geiten vi har. Pappa tar seg av ákrene. Jeg jobber hardt om dagen men om kveldene skriver jeg brev til söstra. Hun studerer i hovedstaden og skal bli lege. Og hver dag gár jeg ned til stranda for á se om báten kommer. Om det er svar pá vei. Jeg vet egentlig at den bare kommer annenhver uke men man kan jo hápe. I vinter skrev hun at hun hadde funnet en gave til meg. En som jeg ville virkelig like. Den var ikke perfekt - sett med malerens öyne. Den var ikke dyrbar - sett med kremmerens öyne og hun var rimelig sikker pá at poeten ikke ville ofre den en tanke. Men hun visste at den var akkurat det man önsket seg - sett med mine öyne.

Hver dag gár jeg til havnen og venter. Av og til ser jeg master i horisonten, men sjelden kommer de til land. De gangene de kommer til land er det intet som ventet meg. Men jeg visste det. Der ute, pá andre siden av havet der finnes den. Ástinn. Det som bare har vært et eventyr. Den er pá vei til meg. Den er parfekt for meg. Og det jeg aldri hadde hatt, det savner jeg.

Islandsk ABC

Dere trodde kanskje at jeg overdrev nár jeg pástod at islandsk bare er norsk med "ur" endelser?

Sá for á bekrefte Hjortens fordommer om isbiten. Her et eksempel.

Wednesday, November 14, 2007

hormoner og graviditet og sánt

Eksakt hvor tálmodig skal man være overfor gravide kollegaer i kontorfelleskapet som er ekstremt humörpsyk, bitchy og selvsentrert? Sánn mer enn til vanlig altsá.

Monday, November 12, 2007

De kineserne hadde jammen peiling pá ordtak

Det har vært relativt travelt her pá isbiten i det siste. Og som et 3000 ár gammelt kinesisk ordtak kunne ha sagt

"En penn i hánden pá en sliten mann er oftere et perkusjonsinstrument enn en kilde til nobelprisvinnende literatur."

Saturday, November 10, 2007

Swenska tjej - It's the grej!

Norske piker er helt i verdenstoppen. Fullt pá höyde med det beste i det store utland. Dog skal vi ikke utelukke de svenske helt og holdent. Spesielt etter denne hyllest til deres eksistens:)

Byggern Bob

I gár fikk jeg rettet litt pá karman etter bomber-og-granat-kremmerne. Redd barna hadde sánn veldedighets auksjon i storsalen og jeg fikk blinket litt med lampene og skrudd pá noen knapper. Trukket i noen tráder og lánt et par ekstra lamper og om jeg fár si det sjöl, laget et jævlig töft rom.
Á lyssette visuell kunst er ikke barebare. Vel... á lyssette det er egentlig ganske enkelt. Bare tenk pá hvordan du vil fremheve skygger, kontraster og den tredje dimensjon, og vær forsiktig sá du ikke pátvinger verket ekstra uttrykk. MEN á forholde seg til 11 kunstnere som skal flisespikke og sláss om mest oppmerksomhet. Det krever sin diplomat.

Hvertfall fikk aristokratet veltet seg i luksus og skrevet sjekker med höygafler. De nyrike fikk kjört kameler igjennom foodprosessorer og spylt dem gjennom nálöyet og dermed sikret sin plass ved höybordet i himmeln.

Og jeg, jeg fikk lekt Bob the builder og kjört denne!

Wednesday, November 7, 2007

Dagens Utvalgte?!

Rett og slett et kjempe kompliment. Ble litt rakere i ryggen og fylt av stolt:)

Dog rosa vil jeg ha meg frabedt!
Det er intet rosa ved dingsebumsemenn. Det er det derimot med sánne markedsavdelings assistenter i nettop; lakserosa skjorte. Jehovasvitner i joint-venture med Norsk gallups telefonintervjuere slár meg som et bedre selskap.

Takk Parasitten!

PS: Jeg sá selv ikke likhetene med bohemiske filmer fra slutten av 60 tallet. Den er pinlig treffende;)

Numeriologi i brunevare bransjen.

Vi satt og drodlet rundt scenografien pá islands svar pá amandaprisen i dag. Scenografen ville ha flatskjermer forran scenekanten og visste ikke hvor mange hun trengte for á dekke scenen i full bredde. Det var 42" plasmaskjermer som skulle brukes men vi visste ikke hvor brede de var. Kjapp pytagoras kan gi deg det svaret siden man vet forholdet mellom bredde og höyde. Jeg var litt kjapp i svingen og regnet utifra forholdet pá gamle tv'er hvor forholdet mellom bredde og höyde er 4:3. Og her kom förste overraskelse for forholdet mellom diagonal, bredde og höyde er 5:4:3. Litt for ellegant til á være tilfeldig tenkte jeg.
Men sá kom jeg pá at de fleste flatskjermer er widescreen og der er forholdet 16:9.
Hodet kjente igjen de tallene for 16 og 9 er jo 4² og 3².



Kan noen forklare meg disse elegante sammenhengene? (Legger min tro til vár alles kjære Esquil kan trö til her)

Hvorfor er det nettop disse forholdene som ráder? Ikke er det snakk om det gyldne snitt men noen má ha hatt en god grunn til á valgt nettop disse aspektene ratioene.. eller?

Emosjonelt avstumpet?

Et skuffende element ved det á bli voksen er at fölelseslivets store berg og dal bane fár en mindre amplitude. Det blir lengre mellom de vondt-i-magen latterkrampene og selv om man absolutt kan bli neffor sá er det ikke skjærende smerte i brystregionen som er det vanligste symptomet. Jeg sier ikke at det ikke skjer, men det skjer ikke sá ofte som för og ikke sá kraftig som för. Selv dype depresjoner kommer i form av en tomhet og háplöshet mer enn stikkende sorg.

Det merkelige er at arenaen for de höyeste toppene og laveste bölgedalene er pá sidelinja for ei par-tusen kvadratmeter stor gressplen. Er ikke sikker pá om jeg skal takke disse fá, glade fá. Disse brödre i bánd i usmakelige benklær, eller forbanne min egen fölelsesmessige avstumpenhet. Et trist faktum er at det er fá ting som sá forutsigbart kan kaste meg oppá de höyeste emosjonelle tindene som pjokker löpende i tilsynelatende tilfeldige mönster i forfölgelse av en oppblást lærball. Jeg skal slett ikke utelukke at ekstase er en resonerende fölelse som forsterkes av at den oppleves sammen med tusenvis av andre tullinger. Men i dag har jeg en varm fölelse i magen fordi lærballen havnet i riktig nett. To ganger!

Tuesday, November 6, 2007

slemminger

Etter opptil flere timer med CSI, 24 og andre actionfylte serier kan jeg bare konkludere med at det er intet annet et grise flax at slemmingene er sá uttrolig lite treffsikre nár det kommer til skuddutvekslinger. Jeg kan kun forklare dette med at de skulket sá mye skole(siden de er slemminger er det ingen langsökt antagelse) at de hverken har trent fingerferdigheter i slöydtimene eller gravitasjon og luftströmmenes effekt pá prosjektiler. Flaks for Jack Bauer!

Oppsigelse

Jeg har sagt opp jobben min. Det kjennes godt! Ingen dárlig stemning eller no sánt. Bare pá tide med et steg videre. Det er et par bedrifter som har hintet interesse og det er et par jeg har gátt og smugtittet litt pá. Dette er ei lita öy og alle disse er faste kunder/leverandörer hos náverende arbeidsplass, sá jeg syntes jeg mátte slá opp först för flörtingen gikk til neste steg.

Det er viktig at sánt foregár i ordentlige former, sá unngár man situasjoner som krever slike nabovarsler.

Sunday, November 4, 2007

Astrofysikkens uforventede bruksomráder

Tidligere nevnte bok om Einstein lærte meg noe virkelig nyttig.
I boken fortelles det om hvordan Einstein beviste at sin teori om generell relativitet forklarte gravitasjon bedre enn Newtons lover.

Dette gjorde han ved á observere hvordan lys fra stjerner böyer i det de passerer solen under en solformörkelse. Hvis Newton var smartest ville lyset böye seg 0.8 ark-sekunder, hvis Einsteins teori var korekt ville de böye seg 1.7 ark-sekund.
Til forfatterense lettelse vant Einstian. (Boken hadde nok hatt sitt begrensede markedspotensialet i det andre scenarioet.)

I og for seg ikke sá veldig fascinerende med mindre du er spesielt interesert.Men begrepet ark-sekund er fryktelig kjekt. Det er ikke noen gigant nár det kommer til máleenheter. Den beskriver vinkler og er en tre-tusende del av en grad.

For á illustrer hvor stor vridning det er fölger det her et bilde av en sirkel.


Her fölger et bilde av en sirkel som er vridd et ark-sekund med klokken.


Dette er en utrolig kjekk máleenhet á kunne, for ná har jeg plutselig begreps apparatet til á beskrive hvor mye jeg má vri krana i dusjen for á veksle mellom kjönns-identitets-forvirrende kaldt og satan-selv-svetter varmt.

Friday, November 2, 2007

Tvil

Jeg tviler. Ikke vet jeg hva fremtiden bringer eller hva jeg skal bringe til fremtiden. Hva er det som gjör meg lykkelig? Hva vil gjöre meg lykkelig?
För, nár kontrastene var större og grátonene færre var den enklere á se. Krystallkulen var klar og det var ingen bragd á se hvor jeg ville være, hva som skulle være der og hva jeg skulle bidra med. Det hjelper ikke á slá pá siden av kryrstallkulen. Den virker rett og slett ikke lengre. Kanskje fremtiden allerede er her?


För var det de store monumentene som ledet vei. De mátte være store for á vises gjennom pubertale forvirringer og tyveárenes stormansgalskap. Jeg liker de smá tingene ná. De smá har blitt större. De store - for store. Litt som den klippen som fristet i horisonten. pá avstand kunne man nyte dens skjönnhet. I siluett - Solen kunne kle den om fra time til time. Man sá alltid den klippen og navigasjonen var enkel.

Ná er den for nære. Dens skygge ruver over man og fargenes dans er utenfor blikkets rekkevidde. Ná stár man der ved á klippens fot. Den er stor, litt skummel og hvertfall farlig. Nesten uoverkommenlig. Mens man sparker i grusen og tviler pá at man evner á klatre opp, biter man seg merke i en stein. En stein som er helt annerledes enn de andre, ikke spesielt vakker men med særtrekk. Grus kan visst være mer enn bare grus.
Inn i mellom bryter en solstrále igjennom. Den treffer duggen pá gress tufstene, det ligner smá diamanter. Den reflekteres i drápetáken fra bekken som stuper ned. Regnbuer skapes.


Jeg undrer hva som venter pá toppen av klippen? Vil man sette seg pá kanten, nyte utsikten og mimre over stien som ledet en hit. Eller kommer det til syne en ny klippe? En til á geleide oss videre? Og bak den?

För var jeg ung og lovende. Ná skulle jeg önske at jeg allerede var pá toppen. Værbitt men med pipa i munnvika, kaffe pá termosn og laurbær som sitteunderlag. Jeg kunne nyte utsikten, henge meg opp i banale detaljer sá mye jeg maktet og samtidig hatt god samvittighet over at jobben er gjort. Ná er det bare á höste resultatene.

Wednesday, October 31, 2007

Albert


Jeg leser mye biografier og non-fiction litteratur om dagen. Akkurat ná leser jeg en veldig fin biografi om mannen som forandret vár oppfattelse av den fysiske verden. Albert Einstein. Mannen kjent for sin gravitasjons-ignorerende svejs og noget massive bart.

Biografien er skrevet av Walter Isaacson og overasskende nok titulert Einstein dog med undertittelen His life and Universe tilföyd pá andre linje.

Den er faktisk virkelig morsomt skrevet. Med underfundige spark til personligheter som i dag kun eksisterer i historiebökene. En passasje bet jeg meg spesielt merke i. Den forteller om en ung astronom ved navn Erwin Freundlich, som tydeligvis nærer en dyp respekt for sin favoritt teoretiske fysisker. I háp om á fá möte sitt idol legger han tilfeldigvis sin egen bryllupsreise til fjellene i omrádet rundt Zurich.
Dette funket sá nár han i et brev forteller Einstein om sine planer fár han en middags invitasjon tilbake. Videre stár det:

"This is wonderful because it fits in with our plans," Fraundlich wrote his fiancée, whose reaction to the prospect of spending part of her honeymoon with a theoretical physicist she had never met is lost to history.


Det som ogsá er sá fint er at boken báde tar báde for seg Einsteins personlige og proffesjonelle liv. Den gár inn i teoriene hans og forklarer dem relativt enkelt. Jeg har ikke lest matematikk höyere en videregáende men med unntak av passasjen hvor man forsöker á forklare ikke-euclidian geometri forstod jeg de grunleggende prinsippene i alle hans teorier. Det skal sies at jeg ante ikke hva euclidian geometri var för jeg leste denne boken.

Morsom og lærerik lesning, anbefales.

Post Script: Teorien E=mc² ble i utgangspunktet skrevet L=mV² sá nár Eddie Izzard pápeker at formelen er sá enkel at det má da være en fysiker der ute som rev seg i háret og forbannet seg over at han hadde F=mc² og ikke E=mc² sá hadde han likevell vært langt unna;)

Tuesday, October 30, 2007

Feige Örn tör ikke redde verden


Det er ikke ofte man har direkte mulighet til á gjöre verden til en bedre plass á bo. Nár man faktisk har denne muligheten finner men at denne muligheten vil koste en selv en god del og man er faktisk i tvil om hva man skal gjöre.

I denne uken er en av verdens tre störste vápenprodusent her pá hotellet med seminar for toppledelsen. Særedeles hyggelige og ekstremt prosffesjonelle folk bak produksjonen. Men som dingsbumsmann 2 pápekte sá vil en god jobb gjort her sannsynligvis före til en mer motivert salgsavdeling, derfor flere vápen i verden og min innsatst stár proposjonalt til döde barn i Darfur, Bagdad eller Afghanistan. Hvis jeg er "kjip" og nekter á gi dem service vil jobben min og mitt rykte som proff henge i en tynn trád. Selvfölgelig kan man argumentere for at en eventuell sabotasje fra min side pá ingen máte garanterer for færre vápen i denne verden, men kan jeg la denne sjangsen gá forbi?
Som ung pönker brukte jeg jo masse energi og tid pá á redde verden gjennom demonstrasjoner og andre metoder med mer eller mindre sterilt háp om effekt. Men ná har jeg altsá en reel mulighet men kjenner pá at jeg váger det ikke. Jeg har rett og slett blitt den konforme mannen hvor egen materiale vellstand har dyttet idealer om fred og nestekjærlighet av pidestallen.


Som selvstendig ville jeg takket nei til jobben. Men hvorfor ser jeg annerledes pá dette som ansatt? Vi vet jo hvordan Nürnberg sá pá soldater som bare adlöd ordre. Ná kan dere sikkert si at jeg bláser opp proposjonene pá problematikken og at det á koble en PC mot en videoprosjektör ikke kan sammenlignes til det á trekke inn avtrekkere og trykke ned store röde knapper. Men i mine öyne er dette den samme etiske problemstilling.

Nei; jeg er feig og kommer til á gjöre min jobb grundig. Men etter endt oppdrag skal de i organsisasjonen som jeg jobber tettest mot fá höre hvordan jeg föler det, og be dem om á vennligst be noen andre til á hjelpe seg hvis de igjen kommer til landet.

Sunday, October 28, 2007

Om á nyte ost

Norvegia og andre milde mellom-harde oster lærer de fleste av oss tidlig á like. Pá vafler, varme rundstykker eller ostesmörbröd. Det er de som har fátt modnet seg litt lengre man ofte má lære á bli kjent med. Og over tid kanskje utvikle en "aquired taste" for til og med á sette pris pá.

Det förste mötet er ofte sjokkerende og frister ikke til gjentagelse. Det er ikke tilfeldig at amerikanerne har sprösmálet om hvem som prompens kilde formulert som "Who cut the cheese?" Jeg vil her gjöre et forsök pá á gjöre det förste mötet med forskjellige oster litt enklere. Det handler i hovedsak om á avballansere de sterkeste smakene med avdempende motsetninger. De nöytaliserer ikke hverandre. Men kompletterer den helhetlige smaks opplevelsen og dermed gjöre den rundere.

Jeg vil anbefale nybegynnere á starte med de letteste hvitmugg ostene. Camembert og Brie. Disse trenger ofte en viss sluttmodning. Der er harde i midten nár de kommer fra butikken men myknes med tiden. Uten i fra og inn mot senter.
Jeg lærte á spise disse ostene som barn med á sette de pá bröd med rips-gele. Geléens södme avrunder den melke aktige syren.
Rykende fersk baguette eller andre brödvarer er ofte bedre á bruke da kjekser generellt er for salt for den helehetlige smaksopplevelsen.

For voksne vil jeg anbefale at man slutter med misforstáelsen om at man skal drikke röde viner til ost. Fruktig södme er mye bedre en kraftig eikesmak eller svak beskhet fra taninene i rödvin. Til oster anbefaler jeg Rieslinger fra Tyskland og Alsace i Frankrike. Ogsá fra Alsace kan man velge Gewurstraminere. Disse er ofte enda sötere og mister noe av den fruktige syren som rieslingene ofte har. Riesling er litt sánn som Tine's Hardanger eple juice. En veldig fin i forhold til pris er den unge Loosen rieslingen fra Mozell dalen.

For rödskimmelostene sá er det litt andre smaker som spiller inn. Aromaen av hvitlök og lett fermentert fisk har en sötlig eim over seg, sá tilföring av ren fructose eller annen red södme vil ikke avballansere den. Derfor vil vi avballansere med litt friskere södme og salt sammen. For eksempel med Chorizo og paprika. Saltet fra pölsen motballanserer den litt ekle södmen mens den friske södmen fra paprikan ballanserer syrligheten.


Bláskimmel ost er et annet kapittel. Her har de korte fettsyrene tilfört en pepperaktig smak som ikke táler södme. Jeg má krype til korset á inrömme at disse har jeg selv slitt med á falle for. Men tvil ikke pá önsket.
Uansett, den eneste máten jeg klarer á spise den er med mörkt, men litt sötlig bröd og friske grönnsaker som paprika og tomat. Brödet má gjerne være et nöttebröd eller et rugbröd med malt i seg. Rett og slett fordi saltniváet i annet bröd er med á fremheve den pepperaktige smaken. Endelig bruk kirsebærtomater som har en sterkere smak en vanlige tomater. Men her jobbes det altsá og for de som allerede er veldig glade i disse ostene kan det godt være at disse serveringsmetodene ödelegger smaksopplevelsen for dere.

Av andre oster som noen synes er vanskelig kan jeg tipse om at det franske geiteosten Chevré er veldig god pá ristet bröd med friskkværnet pepper og en drápe god oliven olje. Parmessan og andre italienske harde oster har et höyt innehold av frie glutaminer. Disse har en sterkt smaksforsterkende effekt gjennom en biokjemisk reaksjon som er den samme som MSG har. Sá denne osten er veldig fin til á bruke som et slags saltsubstitutt. (Er du en av de svært fá som faktisk er intolerant for MSG sá vær forsiktig med disse ostene. De, sammen med tomater, sjögress og noen gjærprodukter har höyt innehold av frie glutaminer som faktisk er det du reagerer pá.

Les ogsá om ostens historie, produsksjons prosess og modning.

Oste -Modning

Men ná kommer vi til de litt mer hardbakte ostene. De som pá dette stadiet blir tilfört micro organismer for ekstra smak. De sákelte skimmel ostene. De er i hovedsak tre grupper. Röd, Hvit og Blá skimmel oster.


Den franske surrealist poeten Leon-Paul Fargue gav Camemberten navnet " Les pieds de Dieu" eller "guds fötter" som min egen stusselig oversettelse konkludere med. Uansett det er noen oster som lukter mindre godt en andre. Her har vi den norske milde varianten Ridderost, men ogsá Münster, Epoisses og andre stinkbomber som virkelig fár nesehárene til á trekke seg tilbake raskere enn flimmerhárene i en 70 árig sjarkfisker ved synet av en BláStrek pung.

Dette er sákalte rödskimmel oster. De blir under modning dyppet eller smurt med en saltblanding som ogsá inneholder bakterien Brevibacterium Linens. Denne sannsynligvis vennelöse saltglade bakterien slekter pá bakterier som trives godt i strandlinjen og pá menneskekroppen. Den krever ikke mye annet en salt, men den má ogsá ha oksygen. Derfor trenger den sjelden inn i selve osten men henger pá utsiden og skaper et velkjent illeluktende oransj skall. Men báde B.Linens og dens menneskeglade slektning - B.Epidermidis bryter proteiner ned i molekyler som har aromatisk karakter som minner om fisk, svette og hvitlök. Disse molekylene kan trenge gjennom skallet og pávirke báde smak og tekstur i selve osten.

Den har en mer sublim effekt pá oster som kun blir tilfört bakterien i en begrenset periode av modningsprosessen, som med Gruyére, eller hvor modningen skjer i höy luftfuktighet som med Camembert.

Microorganismene i blá og hvitskimmel oster er mugg sopper. Mer spesifikt pencelin organsimer. I hvitskimmel ostene som Brie og Camembert er det penicilillium camembert. Alle varientene av penicillium organismene er bakterier som trenger oksygen og som produserer svært sá effektive protein- og fett-spisende enzymer. Disse soppkulturene blir i dag stort sett tilför ostene med á blandes inn i ostemassen eller pensles pá etter at de er satt til modning. Men noen fár sine kulturer fortsatt fra á bli lagret i et fuktig miljö med luftbárne soppsporer, sánn som Roquefort som blir modnet i kalkhulene i Larzac.
Det er faktisk Rocqueforten som har gitt navnet til den mest brukte penicilline sporen brukt i bláskimmel oster. Penicillium Roqueforti men det er slektningen P. Glaucum som setter farger pá oster som Stilton og Gorgonzola.

Begge disse soppsporene har en metabolisme som bryter ned melke fettet til kortere fettsyrer som igjen er ársaken til den pepperaktige smaken som karakteriserer disse blámugg ostene. Pá samme máte som P. Camemberti som tilförer hvitskimmelostene dere signatur med smaken av sopp, hvitlök og ammoniak.

Mer om ostens historie her.
Og mer om hvordan man lager ost her.

Friday, October 26, 2007

Dingebumsemennenes privilegier.

I dag er det helt dödt pá jobb. Vi har to ti persons möter og jeg er ferdig med det meste av forefallende vedlikehold og pappirarbeid.

Husets andre dingsebumsemannen kommer opp pá kontoret.

Kollega A: "Nettpumpa pá Wi-fi'en sliter med frekvensen pá den binære kodenbærern"

Örn: "Ikke no problem! Har en fasevendt partikkel splitter med DMX protokoll i kjellern. Hvis vi stikker og henter den tror jeg vi kan uploade scriptet rett pá lysledern."

Kollega A: "Ok men bándbredden er redusert pá intranettet págrunn av tordenstormen i gár."

Örn til de andre pá kontoret:
"Má bli kollega A ned i kjellern en tur. Kan ta litt tid. Tar med mobilen hvis det skulle dukke opp noe."
Alle nikker forstáelses fult.

Vel nede i kjellern.
Kollega A: "Hvor vil du spise lunsj? Japansk, italiensk eller indisk?"

Ost!


Flopys inspirete meg. Jeg har jo tidligere utbasunert at jeg er glad i mat, sá hvorfor ikke skrive litt mer om det. Det er for lite skrevet om ost sies det. Her er mitt bidrag.

Ost.
Den franske gastronomen Jean-Anthelme Brillat-Savarin pástod at: "Et máltid uten ost er som en fager kvinne i mangel av et öye." En analogi som skulle gi tröst til enöyde kvinner. For man kan da gá mange máltider uten ost. Men selvfölgelig med ost og to öyne er á foretrekker.

Dette hvite kjöttet som har opp i gjennom historien vært den fattige manns sikre kilde til proteiner og fett og den rike manns kilde til sterke smak opplevelser. Som sá mange elsker og andre hater. Men hva er dette egentlig?

Ost er melk som er koagulert og hvor det meste av vannet er skilt ut.
Dette gjöre ved hjelp av löype, et ensym som knytter proteinene og fettet i melken sammen til ostemasse og skiller karbohydratene ut i mysen. De fleste er ogsá tilsatt bakteriekulturer som bidrar til koagueleringen og andre prosesser som endre smak og tekstur. Mer om dette senere.

Ost er et gammelt triks. De med peiling pá historie og sánt, pástár at osten oppstod i Midt-Östen mellom 10 000 og 5 000 ár för kristus. Denne ekstreme konsensusen tilsier at de jo har kjempe peil pá omrádet. Men den förste dokumenterete refferansen er fra Egypt og datert til 2300 ár för at et barn ble födt i Betlehem.

Hvordan man fant opp ost er usikkert, men löype finnes i stort monn i den siste av drövtyggernes siste magesekker. I riktig gamledager oppevarte man væske i magesekker sá om ost ble oppdaget ved en tilfeldighet ved at man glemte et melkeskinn i et par dager eller at man allerede konserverte melk ved salting og tilsetning av syrer og fant ut at resultatet ble bedre hvis det hele ble lagret i denne typen magesekker er rene spekulasjoner. Men at dette var en viktig oppdagelse for konservering av rik kilde til proteiner og fett er hevet over enhver tvil.

I romersk litteratur fra det förste árhundre finner vi refferanser til mange forkjellige typer av ost. Harde som myke, fra forkjellige dyrs melk og fra mange forskjellige deler av det romerske emperiet. Sá tidlig har ost fasinert og pirret de nysgjerrige smakslöker.

Les mer om hvordan ost lages her.

Mer om Ost -hvordan lages ost?


I essens handler ostelaging om á skille ostemassen fra mysen. Dette gjöres i all hovedsak ved á tilsette löype og bakterier eller syrer. Pá denne máten beholder man proteiner og fett mens karbohydrater og annet snuskerier forsvinner ut med "vaskevannet".

Löype er et enzym som stort sett vinnes ut fra den siste av kalvens fire magesekker. Helst skal kalven fortsatt die og ikke være eldre en 30 dager nár magensekken blir kirurgisk fjernet. Er kalven eldre utvikles det ogsá andre protein nedbrytende ensymer i denne magesekken. Ensymer vi ikke vil ha.
Vell og merke lages det ogsá vegetariske varienter for koshere og.. ja vegetarianere. Denne utvikles fra en muggsopp som blandt venner blir kalt "Mucor miehei." (Blandt uvenner er det mest kjent som "yakk, det er jo mugg!")
Löypen koagulerer melkeproteinet og man fár en tett ostemasse og en tynnflytende myse som man kan kaste (som nesten hele verden gjör) eller lage brunost. Brunost er i essens myse som er varmet opp til nesten kokepunkt. Da koaguleres mysen og voila!

Koaguleringen kan man ogsá oppná ved á tilsette syrer som citrus syrer og/eller edikk. Men ensymet i löypen (kymosin) er bedre. For mens andre syrer/ensymer angriper alle proteiner de kommer over angriper kymosinet bare melkeproteiner og separerer dem fra de negative ladete kappa-kasainene som med sin negativitet frastöter andre kasain partikler. Med kappa-kaseinet ute av verden kan alle de andre kaseinene mötes og henge tett sammen. Faktisk sá tett at melken blir til en masse i stedet for veske. Med andre syrer sá blir alle bánd angrepet og man fár bare mange smá gjenger. Mange kaseiner blir utstött og sammen med det meste av kalsiumet dyttet ut i kulden... ...Eller mysen i dette tilfellet.

Pá toppen av dette dreper disse syrene andre bakterier som senere i ostens modningsprosess ville skapt nye spennende smaker. Derfor blir ost hvor bare syrer blir brukt for koagulering en porös og spak ostemasse som nytes best umiddelbart. I motsetning til löypens gummiaktige elastiske konsistens som med tid og stund blir en eksplosjon av smaker.
Men vi har noen syrekoaguelerte oster. Blandt annet kremost og Cottage cheese, eller hytteost (som dansken i motsettning til "helg" og "tenáring" faktisk klarte á oversette)

De fleste oster blir likevell laget ved hjelp av löype og noen bakterie kulturer. Nesten alle oster blir tilsatt melkesyrebakterier. Disse omdanner laktose(melkesukker) til melkesyre og er avgjörene pá smaksutviklingen av mange oster som Cheddar, Gouda og Parmesan. Andre bakterier er propionibacter shermanni som er en melkesyre spisende bakterie. Den skiller ut andre syrer og carbon dioxyd og er kompissen som lager hullene og den spesielle syrligheten i Jarlsberg og mange andre kjente sveitsere.


Den ferdig koagulerte ostemassen deles opp i mindre biter og dreneres for myse. Noen blir til og med lagt under press eller varmebehandlet for á fjerne enda mer myse. Jo mer myse du fár bort, jo hardere ost fár du. De blir lagt i former, hjul eller sylindre, alt ettersom.
Pá dette stadiet i prosessen forsvinner noen oster ut pá sine egne stier.
Feta og et par andre lignende varianter blir lagt i saltlake for sylting og latt modnes der. Mozzarella blir knadd og strukket i varmt vann for á fremkalle teksturen av trádaktive fiber mens de nederlandske Edam og Gauda blir vasket i varmt vann for á fá vekk restene av melkesyrene og calsium. Dette blir derfor relativt milde oster.

Opptil dette stadiet er det i grunn fire forhold som pávirker ostens smak.

Det er hvilken type melk som brukes.
Geitemelk(Chevre),sauemelk(Manchego)og kumelk(Edamer)har alle forskjellige karakter. Sauemelk har en höyere andel fett og proteiner og har derfor ofte en rikere smak.
Kumelka er den mest nöytrale melken og gir de mildeste ostene. Geitemelk inneholder relativt lite kasainer som gjör geitosten mer porrös i konsistens. Geiter er ogsá lengre ute pá beite og i mindre frodige omráder med flere aromatiske urter og planter som igjen pávirker smaken pá melken.

Dyrets föde.
Som med alle prosesser gjelder det samme prinsippet: Shit in - shit out.
De fleste industrielle gárdsbruk forer dyrene med det samme foret. Ná skal det sies at jeg ikke særlig kunnskap om norsk landbruk. Men i sentral-Europa og nord -Amerika er det primert alpha-alpha gress og mais som brukes. Men dyr pá sommerbeite gir ofte mere nyanser i smaken. (hvertfall den sesongen de er pá beite) Typisk sett har melk fra beitende dyr höyere innehold av pigmentet carotenoid som gir melken og osten en gulere farge. Notér likevell at det er ingen dyr som fár i seg nok carotenoid til á frembringe den eggeröd-oransjfargen som ferdig skivet gouda har. Her er det nok noen ugler i mosen. Eventuelt kunstige fargestoffer i melken...

Rase.
Husdyrene i verden er avlet frem for forskjellige funksjoner. Dette har medfört at forskjellige raser lager melk med forskjellig fettprosent og proteiner.

Pasteurisert eller rámelk.
Rámelk inneholder en hel bitteliten dyrehage med mikroorganismer som er med i á pávirke osten igjennom hele prosessen. Som i alle andre dyrehager er det ogsá farlige dyr. Derfor har USA og store deler av verden lagt ned forbud mot oster av upasteurisertmelk med mindre de er lagret i minimum 60 dager ved temperaturer over 2°C. De store oste nasjonene gikk den andre veien og i Sveits, Frankrike og Italia er det forbudt á lage de tradisjonelle ostene som Emental, Brie og Parmesan med noe annet en rámelk.
At man kan blir matforgiftet av á spise upasturiserte melkeprodukter er ingen tvil. Men det kan man da ogsá av pasteuriserteprodukter som blir pávirket senere i prosessen. Sá má man spörre seg selv. Er kroppen et hellig tempel eller en fornöyelsespark?

Det er ogsá en femte faktor i utvilklingen av en osts smak og konsistens og det er modnings prosessen. Mer om det her.

Tuesday, October 23, 2007

Klokka er trehundreogfirogtyve


Det er som kjent fra barnemunn man fár höre sannheten. Min venns onkelbarn pá
snart-fem glimret til med en ny tidsregning. Man vákner klokken null og sovner klokken tusen. Dermed forsover man seg aldri og man er alltid hjemme i rett tid.

Igjen, enkle lösninger er ofte á foretrekke.

Monday, October 22, 2007

Forlovet


Jeg har lovet dere alle at jeg skal löpe marathon i August neste ár. Jeg har ogsá lovet Vibeke á bli med henne opp ei kneik eller to i Bergen til neste ár. I ordets rette forstand har jeg forlovet meg. Men man er da mann av sitt ord, sá ná kjenner jeg pá at det er pá sin plass med en skikkelig treningsplan.

Ná har jeg svömt regelmessig i et ár. Jeg er noen kilo for tung, sá rygg og kne má styrkes for ikke á fá varige men fra dette stuntet.

Men har tydelivis endret muskelmasse ná, for jeg er synlig slankere men holder fortsatt vekta. I dag har jeg löpt 5 km og er motlös. Det er et godt stykke igjen til 42km uten umiddelbart dödsfall som fölge.

Jeg tenkte pá höyde trening men et kjapt sök pá internetten forteller meg at det sannsynligvis virker mot sin hensikt. Men jeg fant denne.

"Tre måneder etter røykeslutt kan du forvente en bedring i lungefunksjon på cirka 30 prosent, og risikoen for hjertesykdom halveres innen ett år. (kilde: Helsenett ")


Dette er mye bedre da dvs at hvis jeg nár 30 km innen Juni, sá er det bare á stumpe sneipen da og innen augsut er jeg pá 40km gratis! Blod doping pá et lavt nivá.

Sunday, October 21, 2007

Best under press - Örn om seg selv del 7

Espen tagget meg. Jeg skulle 7 ting om meg selv. Seriöse eller useriöse. Her komer det 7 og siste punktet.

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

2) Jeg synes dverger er komiske.

3) Morgenstund er tull i grunn

4) Jeg er en heidundranes kokk.

5) Den ene brystvorten min er litt större en den andre.

6) Jeg har vært en blá fugl pá tv i Afrika.

7) Best under press
I og med at de förste seks postene kom ut i löpet av den samme uken og det nár er over 9 dager siden den sjette kom ut, sá er vel dette ingen overraskelse. Dog skal det sies at jeg her sminker litt pá sannheten. Skulle vel strengt tatt byttet ut "best" med "kun"
Men sánn er no jeg engang. Jeg fullförer hvertfall alt jeg begynner p

Zava, Vibeke og frk. Makelös, ná skal det sies at jeg har brukt en halv evighet til á skrive dette memet. Det lar seg fint löses med á skrive 7 stikk ord, men det hadde vært hyggelig á lære 7 nyet ting om dere tre.

Friday, October 19, 2007

sakte men sikkert

Jeg má bare beklage det noget labre aktivitetesniváet jeg har vist den siste uken. Fest og morro, stresset job situasjon for sá páfölgende sykdomsfravær har bidratt til dette vemodige faktum.

Bedre blir det ikke, for ná er det Airwaves! Árlig indie festival her pá isbiten som i format ligner litt pá by:Larm. I dag har jeg 8 konserter pá programmet. Hektiske opplevelser: Here i come!!!

Kos dere med denne i mens dere, de er svenske, heter dear loney og er litt triste popstere. Men fine sangen da og finere video.

Monday, October 15, 2007

Fantastisk blog

Den Gyldne Q har sendt meg ut pá en aldri sá liten rundreise i Bloggpolis. Som rimelig fersk beboer, sá har jeg vandret alt for lite rundt. Er liksom litt bundet av navlestrengen fortsatt. Blitt kjent med naboene og noen av naboenes venner. Sá er det jo en del som dukker opp i lokalavisa som man titter pá. Det er jo alltid hyggelig med de sporadiske besökene som sender man ut pá en aldri sá liten link-tur. Men ná har altsá Den Gyldne Qs liste av nominerte blitt publisert og en strálende mulighet til á tusle litt lenger ut.

Misforstá ná vennligst ikke denne fremhevingen som kritikk av dere som ikke er nevnte. Dette er bare en blogg jeg vil peke til og fordi jeg oppfordrer alle til á ta pá seg de binere speedos og svömme seg gjennom nominasjons listen. Topp jobb Esquil!

Sunday, October 14, 2007

80 tallets matematiske blemme

Söstra ligger i sofan. Det er söndag, det er pottis og det er tid for nostalgi. Hun ser pá Never ending story II. Hvilken selvmotsigele...

Friday, October 12, 2007

Örn om seg selv. del 6

Espen tagget meg. Jeg skal skrive 7 ting om meg selv. Seriöse eller useriöse. Her komer det 6 punktet.

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

2) Jeg synes dverger er komiske.

3) Morgenstund er tull i grunn

4) Jeg er en heidundranes kokk.

5) Den ene brystvorten min er litt större en den andre.

6) Jeg har vært en blá fugl pá tv i Afrika.

Som et steg i min strategi om verdensherredömme og á bli kulturminister for en Nordisk union tok jeg höyere utdanning. Planen om kulturminister for en Nordisk union er skrinlagt. Konkluderte etterhvert med at en slik stilling ville innebære alt for mange photo-ops hvor man mátte se stusselige barnehagekor og teaterforestillinger for döve og attpátil holde en politisk korrekt festtale om hvor stort inntrykk dette gjorde og hvor viktig bredde kulturen er. Sant nok, men ikke min tekopp.
Men utdannelsen tok jeg, og gjennom denne havnet jeg i et tremáneders opphold i Afrika. Nærmere bestemt Durban i Sör-Afrika.

Her gjorde jeg et tremáneders internship for et event management firma. Ekstremt fascinerende land og faktisk fryktelig lærerik jobb.
Jeg bodde i en leilighet ikke langt fra stranden og nærmeste nabo var engelsk pub. Ble godt kjent med eieren da man ikke alltid orker á lage middag selv etter 14 timers dager og middag pá resturant koster i underkant av norsk bussbillett. Bareieren var, kanskje ikke overraskende, blod rassist. Men vi ble fort enig om á se forbi váre uenigheter og pröve á lære av hverandres bakgrunn. Han mente at den svartemann kom fra apene som Darwin prekte, men at den hvite mann var fra en annen planet. For som jeg jo mátte vedkjenne hadde jeg aldri sett en bláöyd og blond ape... Det viste seg senere at under apartheid ble det faktisk undervist at de svarte var fra apene og at vi hvite kom fra Adam og Eva. Sá bartenderen min hadde bare funnet en litt mer ateistisk forklaringsmodell.

Afrika böd pá mange opplevelser. Durban gár for á ha en av verdens beste surf. Sá det mátte vi jo pröve. Det ble med den ene gangen hvor strömmen ville absolutt ha meg inn i piren. Mellom alle de stolpene hvor CSI alltid finner lik med blá lebestift ville bölgene at Örn skulle være. Det var ikke sá veldig morsomt. Men jeg ble reddet av en surfer som fortale meg at jeg skulle padle ut pá det ápne hav. Eller hvertfall et par 100 meter ut. Der snudde strömmen og bölgene vasket meg opp pá sanstranden igjen.

Litt nord for Durban ligger det mange store naturreservater. Et med det töffeste navnet i verden. Hluhlue. Det uttales nesten Sthlu shlui men du má passe pá á ha tungen litt utav munnen og være helt slapp i tungen og leppene. Pass pá á bruke alt for mye luft. Fryktelig morsomt á si. Desverre er ikke parken sá veldig fin sá vi dro heller til en i næreheten som jeg husker hva heter.
Man besöker jo ikke afrika uten á ha sett en elefant.
Vi dro faktisk mange ganger. En gang fikk vi en guide til á ta oss med pá fottur i reservatet. Han het David og kunne alle dyrenavnene pluss "climp up a tree" pá engelsk. Ellers foretrakk han Zulu. Det er et sánt klikke sprák. David lot seg ikke affisere av at han ikke kunne engelsk og at vi ikke kunne zulu. Den slags flisespikkeri hever man seg over. Sá hele turen fortalte han oss alt om dyrenes adferdsmönster, historie og andre spennende detaljer, tror jeg hvertfall. Visst nok handler komunikasjon mye mer om hvordan man sier ting(90%) en hva man faktisk sier(10%). Sá ved hjelp av tolketeamwork fant vi ut at David kunne lære oss at Elefanter er veldig flinke til á pusse tennene og at nesehorn ofte starter dagen med á hoppe tau. Nytt for meg, men herregud, man skal da lytte til urbefolkningen. Mange generasjoner av oppsamlet visdom der gitt. Visst nok er Gnuer fantastiske kyssere. Noget jeg ikke fant tid til á undersöke nærmere.

En annen gang vi var i parken leide vi stort hus. Vi hadde kjöpt grillmat i Durban för avreise, men den kunne ikke sette pris pá biltur i varm VW golf. Sá alle som en ble vi matforgiftet. Min venn klarte det mesterstykket á kaste opp pá en impala i flukt. Alt dette fra förersetet i en golf i bevegelse. Og det var ikke engang med vilje. ...sa han i hvertfall.

Men det var min karriere som bláfugl jeg egentlig skulle fortelle om. Det selskapet jeg jobbet for hadde bl.a. annsvaret for den nasjonale cricketligaen. Sá annenhver onsdag gikk til á sörge for pause underholdning, kooridinering med TV produsentene og á holde sponsorer pá en konstant promille og derfor i godt humör. For dere som stusser over alle de merkelige publikumerne som ofte blir klippet inn i disse store tv-sendingene kan jeg fortelle at billedprodusentene typisk lovte en kasse öl til den kameramannen som fanget det mest komiske eller sexy öyeblikket fra tribunene.
Kamera folk er törste folk.

Cricket er en fin publikums sport. I essens er det sláball og derfor intuitive spilleregler. Ute laget skal pröve á kaste en ball forbi han som slár og treffe noen pinner som er stablet opp bak ham. Innelaget skal pröve á slá ballen lengst mulig bort og helst uten at utelaget klarer á ta i mot ballen, eller lire som vi kalte det.

En av de siste ukene jeg var der spilte de lokale heltene finalen i den nasjonale cup'en. Dette var en relativt stor produksjon. Disse kampene er sákalte "limited overs", sá de gár kun over en hel dag og ikke tre fire som landskampene ofte gjör.

The Dolphins vant kampen og nár vi begynte skiftet til premiesermoni fant vi ut at maskot skuespilleren hadde havnet ordentlig pá fylla. Sá Super Örn mátte trá til.
Forran 25 000 elleville, gintonic fulle, og litt sol dovne stadion fans. For ikke á snakke om alle de millioner av tv-tittere. Hvertfall sprang jeg rundt i stor blá fugl kostyme. Hilste pá barna, klemmet pá de seiersherrene og var generell blid og energisk. Sjefen syntes jeg var kjempe flink!

Wednesday, October 10, 2007

Ikke spring rundt med saks.

Jeg bruker Google sketch-up en del. Et veldig enkelt og topp 3D modelerings program, gratis pá internetten!

Jeg lastet nylig ned en upgrade, og for á finne ut hva de nye funksjonene var bladde jeg gjennom tips siden. Og jeg má si, dette er et av de beste tipsene jeg har fátt fra et 3d program!


Tuesday, October 9, 2007

Den ene brystvorten min er litt större enn den andre.

Espen tagget meg. Jeg skal skrive 7 ting om meg selv. Seriöse eller useriöse. Her komer det 5 punktet.

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

2) Jeg synes dverger er komiske.

3) Morgenstund er tull i grunn

4) Jeg er en heidundranes kokk.

5) Den ene brystvorten min er litt större en den andre.

Nár jeg var yngre, halvparten sá gammel som jeg er ná, og litt för det og... Hvertfall, da var jeg pönker. Jeg hadde grönn hanekam som etter hvert ble sprayet blá med billakk funnet i en improvosert hagefest. Desverre döde det meste av háret mitt pga av denne fantastiske idéen og jeg klarte kun á redde panneluggen. Alt det andre ble barbert bort og det lille som var igjen utviklet seg fort til dreadlocks. Disse dreadlocksa beholdt jeg i mange ár og ble hver termin farget i nye fargekombinasjoner. Rödt og oransj, grönt og gult eller blátt og lilla. Alt etter hvilke farge den hadde skiftet kallenavnet mitt. Yokapalme, Anana(s)sen og fyrstikken var blandt dem.

Jeg var selvfölgelig ikledd den obligatoriske bomberjakken, med tags som reffererte til venstreradikal politikk, revolusjon og brákete musikalske forbilder. Pá beina var det docs og rund halsen et palestinaskjærf.
Jeg hadde en særdeles svak fornemmelse for overgjorte klisjeer sá venstre öret var prydet med et par sikkerhetsnáler.

Alt dette var för tattissjappene begynte á tilby sin assistanse til kroppsforringning sá piercing utover tinn-bling i öret mátte man stá for selv. Jeg ville pierce min venstre brystvorte, sá jeg og ei venninde gikk til anskaffelse av den störste kanylen pá det ápne marked, et par isbiter, en ring og litt kokplatsprit. Kokplatspriten gikk mest til á bygge mot, dog ble et par dráper ofret til desinfisering. Brystvorten ble avkjölt med isbitene för kanylen ble stukket igjennom. Nár kanylen hadde kommet i gjennom skulle ringen trees inn i kanylens hulrom for sá á fölge etter nár kanylen ble trukket tilbake. Desverra hadde alt motet som ble skjenket til eksistens fortrengt det lille vett et 15 árig hode huser. Sá vi hadde glemt á sjekke om kanylen var stor nok til á huse ringen. Selvfölgelig var hun det ikke, sá med en kanyle gjennom brystvoten begynte vi á file ned ringens diameter med ei neglefil. Mot enhver vettug analyse funket dette faktisk, men kokplatspriten var drukket opp. Sá ringen med litt negle rester og tinnstöv ble tredd pá. Til vár alles overraskelse kom det betennelse i puppen. Jeg holdt ut et par uker men mátte til slutt gi etter for forvokste brystvorte, ekkelt verk og faktisk en smule smerte.

Den dag i dag er denne brystvorten faktisk litt större enn den andre.

Ironisk nok brukte vi ganske mye energi pá á forakte sossen for at de brydde seg sá fryktelig mye om hvordan de sá ut.

Post script: Desverre har internetten min forstuet ankelen eller utviklet astma. Ting gár derfor fryktelig tregt og billetsök og uploading ble for traurig.