Friday, October 12, 2007

Örn om seg selv. del 6

Espen tagget meg. Jeg skal skrive 7 ting om meg selv. Seriöse eller useriöse. Her komer det 6 punktet.

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

2) Jeg synes dverger er komiske.

3) Morgenstund er tull i grunn

4) Jeg er en heidundranes kokk.

5) Den ene brystvorten min er litt större en den andre.

6) Jeg har vært en blá fugl pá tv i Afrika.

Som et steg i min strategi om verdensherredömme og á bli kulturminister for en Nordisk union tok jeg höyere utdanning. Planen om kulturminister for en Nordisk union er skrinlagt. Konkluderte etterhvert med at en slik stilling ville innebære alt for mange photo-ops hvor man mátte se stusselige barnehagekor og teaterforestillinger for döve og attpátil holde en politisk korrekt festtale om hvor stort inntrykk dette gjorde og hvor viktig bredde kulturen er. Sant nok, men ikke min tekopp.
Men utdannelsen tok jeg, og gjennom denne havnet jeg i et tremáneders opphold i Afrika. Nærmere bestemt Durban i Sör-Afrika.

Her gjorde jeg et tremáneders internship for et event management firma. Ekstremt fascinerende land og faktisk fryktelig lærerik jobb.
Jeg bodde i en leilighet ikke langt fra stranden og nærmeste nabo var engelsk pub. Ble godt kjent med eieren da man ikke alltid orker á lage middag selv etter 14 timers dager og middag pá resturant koster i underkant av norsk bussbillett. Bareieren var, kanskje ikke overraskende, blod rassist. Men vi ble fort enig om á se forbi váre uenigheter og pröve á lære av hverandres bakgrunn. Han mente at den svartemann kom fra apene som Darwin prekte, men at den hvite mann var fra en annen planet. For som jeg jo mátte vedkjenne hadde jeg aldri sett en bláöyd og blond ape... Det viste seg senere at under apartheid ble det faktisk undervist at de svarte var fra apene og at vi hvite kom fra Adam og Eva. Sá bartenderen min hadde bare funnet en litt mer ateistisk forklaringsmodell.

Afrika böd pá mange opplevelser. Durban gár for á ha en av verdens beste surf. Sá det mátte vi jo pröve. Det ble med den ene gangen hvor strömmen ville absolutt ha meg inn i piren. Mellom alle de stolpene hvor CSI alltid finner lik med blá lebestift ville bölgene at Örn skulle være. Det var ikke sá veldig morsomt. Men jeg ble reddet av en surfer som fortale meg at jeg skulle padle ut pá det ápne hav. Eller hvertfall et par 100 meter ut. Der snudde strömmen og bölgene vasket meg opp pá sanstranden igjen.

Litt nord for Durban ligger det mange store naturreservater. Et med det töffeste navnet i verden. Hluhlue. Det uttales nesten Sthlu shlui men du má passe pá á ha tungen litt utav munnen og være helt slapp i tungen og leppene. Pass pá á bruke alt for mye luft. Fryktelig morsomt á si. Desverre er ikke parken sá veldig fin sá vi dro heller til en i næreheten som jeg husker hva heter.
Man besöker jo ikke afrika uten á ha sett en elefant.
Vi dro faktisk mange ganger. En gang fikk vi en guide til á ta oss med pá fottur i reservatet. Han het David og kunne alle dyrenavnene pluss "climp up a tree" pá engelsk. Ellers foretrakk han Zulu. Det er et sánt klikke sprák. David lot seg ikke affisere av at han ikke kunne engelsk og at vi ikke kunne zulu. Den slags flisespikkeri hever man seg over. Sá hele turen fortalte han oss alt om dyrenes adferdsmönster, historie og andre spennende detaljer, tror jeg hvertfall. Visst nok handler komunikasjon mye mer om hvordan man sier ting(90%) en hva man faktisk sier(10%). Sá ved hjelp av tolketeamwork fant vi ut at David kunne lære oss at Elefanter er veldig flinke til á pusse tennene og at nesehorn ofte starter dagen med á hoppe tau. Nytt for meg, men herregud, man skal da lytte til urbefolkningen. Mange generasjoner av oppsamlet visdom der gitt. Visst nok er Gnuer fantastiske kyssere. Noget jeg ikke fant tid til á undersöke nærmere.

En annen gang vi var i parken leide vi stort hus. Vi hadde kjöpt grillmat i Durban för avreise, men den kunne ikke sette pris pá biltur i varm VW golf. Sá alle som en ble vi matforgiftet. Min venn klarte det mesterstykket á kaste opp pá en impala i flukt. Alt dette fra förersetet i en golf i bevegelse. Og det var ikke engang med vilje. ...sa han i hvertfall.

Men det var min karriere som bláfugl jeg egentlig skulle fortelle om. Det selskapet jeg jobbet for hadde bl.a. annsvaret for den nasjonale cricketligaen. Sá annenhver onsdag gikk til á sörge for pause underholdning, kooridinering med TV produsentene og á holde sponsorer pá en konstant promille og derfor i godt humör. For dere som stusser over alle de merkelige publikumerne som ofte blir klippet inn i disse store tv-sendingene kan jeg fortelle at billedprodusentene typisk lovte en kasse öl til den kameramannen som fanget det mest komiske eller sexy öyeblikket fra tribunene.
Kamera folk er törste folk.

Cricket er en fin publikums sport. I essens er det sláball og derfor intuitive spilleregler. Ute laget skal pröve á kaste en ball forbi han som slár og treffe noen pinner som er stablet opp bak ham. Innelaget skal pröve á slá ballen lengst mulig bort og helst uten at utelaget klarer á ta i mot ballen, eller lire som vi kalte det.

En av de siste ukene jeg var der spilte de lokale heltene finalen i den nasjonale cup'en. Dette var en relativt stor produksjon. Disse kampene er sákalte "limited overs", sá de gár kun over en hel dag og ikke tre fire som landskampene ofte gjör.

The Dolphins vant kampen og nár vi begynte skiftet til premiesermoni fant vi ut at maskot skuespilleren hadde havnet ordentlig pá fylla. Sá Super Örn mátte trá til.
Forran 25 000 elleville, gintonic fulle, og litt sol dovne stadion fans. For ikke á snakke om alle de millioner av tv-tittere. Hvertfall sprang jeg rundt i stor blá fugl kostyme. Hilste pá barna, klemmet pá de seiersherrene og var generell blid og energisk. Sjefen syntes jeg var kjempe flink!

5 comments:

Kristin Storrusten said...

Det der tror jeg er det lengste jeg har ledd sammenhengende gjennom en bloggpost. Fantastisk, og jeg somler meg endelig til en link hit, etter å ha smuglest på rss ganske lenge.

Örn said...

Göy á fá sánn tilbakemelding!

Takk for link

vibeke said...

Du store blå fugl. Er du sikker på at du har skrinlagt planene om en kulturminister-post? Dette viser jo mangfold! Og er det ikke det som er kultur da+ Mangfold. Som blå fugl ville du gjort kulturfeltet meget synlig. Men ellers da, så synes jeg det er litt merkelig at det er desember der oppe på isbiten din. Er det det?

Örn said...

Ja ganske sikker pá det Vibeke. Först má jeg jo fá danmark, sverige og finland til á melde seg ut av EU og sá má jeg lage en ny union hvor de, norge og island blir med. Og sá pá toppen av fá meg selv valgt inn i regjeringa. Ble rett og slett en litt stor arbeids oppgave.

Ops beklager desember altsá, litt uvant med dette amerikanske trixet med á nevne máned först og sá dato og ikke omvendt. Tilbake i oktober modus igjen.

Minneapolise said...

Jeg har også vært litt skeptisk til å skulle være politiker pga presset til å være begeistret over alt mulig.