Thursday, January 31, 2008

Spráking

Det er ikke alle ord som man bare kan uttale med engelsk aksent og satse pá at utlendingene skjönner hva du mener. En god venninde skulle rose matlagingen min.

"Örn your such a good cock, and the ananas desert was fantastisk!"

Wednesday, January 30, 2008

Jeg fant! Jeg fant!

Den perfekte gave for personen som har alt! you name it: Har h*n goldköllesett? Designer ostehövel? Julepynten til ikke-fullt-sá-unge hr Jacobsen? Ikke fortvil!

Vel, hvem har ikke opplevd belastningen, slitet? Gang pá gang, dag ut og dag inn! Jeg tenker den gjennomsnittlige nordmann har kastet bort hvertfall opptil flere minutter pá denne nidtidige arbeidsoppgaven. Men ná er den her altsá. Jeg bare venter i hvilelös spenning pá at Alessi kommer med minimalistisk-ikea-kjökken-vennlig utgave.



Jeg skjönner bare ikke hvordan vi har klart oss uten ananas renser för?

Friday, January 25, 2008

Þorrablót!

I dag er det den förste dagen i Þorran, den fjerde vintermánedet etter den gamle nordiske kalenderen. Den ble funnet opp uten at vi viste om unge herr Kristus og har derfor andre referanse punkter enn nesten-bursdagen til tidligere nevnte Kristus.

Den förste dagen i Þorrin er Bondedagen(bóndadagur). Igjen, Island hadde enda ikke stiftet sitt bekjentskap med Senterpartien. Noe som forsávitt, i det vide og brede, fortsatt gjennstár. Nei bonde i denne sammenhengen er mann med kone og eiendom. Litt usikker om det dengang var nok á si eiendom, men jeg nevner ogsá kone - for á være pá den sikre siden. Det viser seg i nyere tid er de ikke sá nöye pá dette med eiendom og kone. For fortsatt feires bondedagen. Ná feires alle som har utovertiss og er gamle nok til á vite at hole-in-one ikke er en grise-vits. Vell og merke ikke ved á löpe rundt huset kun ifört truse med etterfölgende finere middag som i de gode gamle dager. Men i en mer handelsstandvenlig utgave som innebærer gave og blomster til herren i huset. Ikke sá veldig ulikt farsdagen.

Men det islendingene ser mest fram til i Þorramáneden er det árlig Þorrablótið.
Da drikker man dárlig potetsprit og spiser Þorramat. Dette er avskyelige pástátte næringsstoffer. Inklusivt, men ikke eksklusivt: Rátten hai, vær-pung og surmat.
Dette er "mat-retter" som seiler under falskt flagg, folk tror de er delikatesser. Men maten er et resultat av at for ei lita stund siden, sá var Island vasalstat under Danmark. Mens danskene feiret sin vellstand i sus og i dus, sá fulle pá importert vin at barna deres lærte á snövle för de lærte á snakke (Det er derfor dansk lyder som det gjör i dag) sá var de ikke sá nöye med á sende salt til ibiten. Sá for vinterhalváret sá mátte de spise rátten mat. De fant pá triks som gjorde at den ikke var livsfarlig, men den litt guffne smaken ofte assosiert med rátten mat, den fant de ingen lösning pá.

Helt konkret tar de haien, tisser pá den og lar den stá og rotne to-tre máneder. Sá törker de den, skjærer av det brune laget uttapá. Voila!
Værpungene er skrellet og presset sammen til en sylte.
Surmat er fáre leverpölse og blodpölse.
Báde testikkelsylten, blodpölsen og leverpölsen blir lagt i myse (den litt gulaktige vesken som er igjen etter at du har laget ost) for á godgjöre seg i noen máneder. Kjemisk sá er det melkesyren i mysen som dreper uönsket bakterievekst i kjöttet sánn at du overlever gildet. Kulinarisk sá blander du blodpölse med eimen av vellagret myseost. Sulten?



Det jeg ikke skjönner er to ting. Först: Kan vi ikke innse at vi har kommet videre som sivilisasjon. Vi vasser i salt, for ikke á snakke om frysere og kjöleskap! Er dette noe vi trenger á ta var pá? Barkebrödet har dödd ut...
Og det andre; Menn som synes de fár litt större tiss av á spise dette uten á skjære for tydelige grimaser for sá á krangle om hvem som likte det mest. Ikke nok med det sá ser de litt ned pá meg fordi jeg begrenser min entusiasme til rökte lammelár, smalahovud og törrfisk.

Joda jeg spiser gjerne saltkjött, bacon og gravlaks. Til og med lutefisk og rakfisk liker jeg, hvertfall et par ganger i áret. Men myse-marinert værpungsylte?!

Wednesday, January 23, 2008

Et av de morsomste nye bekjentskapene i bloggpolis

Jeg har funnet en blogg som var fremmed for meg. Funnet og funnet, var vel egentlig frk Makelös som fant den og sá rappet jeg linken. Men ærlig og redelig stjelt!
Uansett dette er noen sá absurde tanker, fantastisk underfundig sprák og nydelige bilder at hennes tekster fortjener litt mer oppmerksomhet her i bloggpolis. Selv har jeg bare lest den nyeste máneden pluss de förste to fra 2006.

Hva kan man si om sá presist beskrivende kommentarer som
"Når jeg møter nye mennesker og forteller hvor mange søsken jeg har tror de ofte at jeg er oppvokst i en sekt."
og
"Og hvordan kan jeg i det hele tatt skrive noe slikt, som en svoren motstander av generalisering generelt?"
for ikke á snakke om knivskarp selvironi som
"Jeg som er så svær i kjeften tør ikke å signalisere at jeg er misfornøyd med hårstæsjingen som jeg i tillegg betaler tusen spenn for. Jeg er faktisk så pysete at det til slutt er kjæresten min som må ringe og bestille ny time til meg. Jeg er usikker på hvorvidt dette handler om at jeg er litt redd for at frisøren skal bli lei seg, eller om det dreier seg om at jeg har problemer med å stole på min egen dømmekraft. Kanskje begge deler. Jeg stoler ikke på andres dømmekraft heller, forresten. "


Jeg vil hvertfall anbefale sá alle mine lesere á ta en titt innom frk Frekkesens blogg fra avvik til annsvar

God fornöyelse!

unnskyldning

Kjære leser!
Beklager den litt labre produktiviteten her pá isbiten.
Mye som skjer der ute i den den virkelige verden: forelskelse, jobbskifte og opp til en god del reising til denne prinsessen som bor alt for langt unna.
I tillegg har jeg kommet pá en historie jeg har lyst til á fortelle og fryktelig mye kreativitet gár til á formulere dette eventyret. Er litt usikker pá formatet den skal fortelles i, akkurat ná er det et manus. Morsomt er det, men det opptar nesten alt av skrivelyst som er á oppdrive i denne kroppen. Har passelig tro pá realiserings graden, men fryktelig lærerik og morsom prosess.

Men det blir flere poster her, má bare oppleve noen nedturer og rare observasjoner. De stár ikke i kö nár nesen er nedgravd i dataskjermen.

Wednesday, January 16, 2008

Damn hippie Treehuggers!

Treehuggers er det ikke mange av her pá isbiten. For det förste har vi særdeles fá trær á klemme pá. Vi har noe islendingene kaller en skog, men de er av en slik karakter at hvis du roter deg bort i disse skogene er det bare á reise seg opp for á finne veien hjem igjen. Det blir liksom ikke det samme á klemme en forvokst busk.

Men pá en mer alvorlig note sá er islendingene elendig pá miljövern. Problemet er at vi har en svært ren industri og en overflod av fornybare engergikilder.
Jordvarme og vannkraftverk forsyner öya med mengder av grönn kraft. Sá mye ström faktisk at den blir solgt til internasjonale aluminiums produsenter for et glansbilde og en pære-is. Bare glansbildet hvis aluminiumsprisene pá verdensmarkedet stuper.
At billig, ren islandsk energi tar markedsandeler fra grisete kullkraft i Latin Amerika tar islendingene til seg som sitt bidrag til en sundere klode. Og det hadde det nok ogsá vært, hadde det ikke vært for at rástoffene blir seilt fra de samme Latin Amerikanske landene til Island for á bli aluminium for sá á igjen bli seilt tilbake for videre foredling. Hvor mye fosilt brennstoff som gár til denne transporten er det ingen som regner pá.

Desverre har all denne rene industrien fört til at islendingene har et veldig avslappet forhold til miljövern pá individuelt plan. Jaja, la oss ná kalle en spade for en spade. "Avslappet" kan vel strengt tatt veksles ut med "ikke eksisterende".
De fleste husstander har to biler, hvis de da ikke har barn eldre enn 17, da har de et til hver av dem og. Og hverfall en av dem, gjerne far-i-husets bil er av den ombygde Jeep typen. Der hvor de har satt ekstra store dekk under flaket. Sánn i tilfelle de fár lyst til á stikke og offroad kjöre pá en isbre og sánn at de kan bruke ekstre mye bensin alle de 365,21 dagene i áret hvor de ikke er pá isbreen.

Hele infrastrukturen i Reykjavik er konstruert rundt det at folk har egen bil. Jeg har ikke vært sá mye i suburbia i Amerika. Men kun pá island har jeg blitt kjent med sánn en flora av drive-thru tjenester. Du kan handle mat, medisin, ápne en sparekonto og leie en film fra bilvinduet ditt her. Det er slett ingen selvfölge at det offentlige kontoret du trenger á besöke ligger i sentrum. Skal du til flere, er det slett ingen selvfölge at de ligger pá samme side av utenfor sentrum.

De har et slags kollektiv tilbud her. Men kollektivet er visst bare meg, innvandrerne, pensjonistene og ungdom under 17. At kollektivet ikke er större kan jo ogsá ha noe med at rutenettet sannsynigvis ble tegnet pá en etchy-scetch og tidstabellene ble kastet frem med terninger.

Avslutningsvis, en liten fakta opplysning som et eksempel pá hvor sterkt miljövern stár i den kollektive bevissthet her pá saga öya.

I dag har jeg spurt tre islendiger, foruten meg selv, om hva det islandske ordet for kildesortering er. Ingen kunne svare meg.

Men hva gjör vel det nár man har en ren industri, for ikke á snakke om samvittighet.

Tuesday, January 15, 2008

Örnen i technicolour

Jeg ble tagget av Alter Ego. Jeg skal finne fem film titler som forteller min historie. Jeg har valgt fem titler som ikke er blandt mine favoritter men fem historier som jeg godt kan relatere til. Ikke nödvendigvis faktuelt men stemning, lydspor, stötte karakterer.


The spinal tap
Eller Hjelp vi er i rockebransjen som den fantastiske norske oversettelsen het.
Et skeivt men overraskende presist bilde pá 80/90 tallets helter i tights.

"A small riff for a man, a giant humiliating moment for mankind"



Fargo

Jeg har i mange ár levd i Trondheim og Reykjavik. Ikke akkruat verdens navler. Fargo tegner et sjarmerende patetisk bilde av livet i provinsene tett opp under polarsirkelen.



54
Selv om det er langt fra Nidaros til Hollwood sá har mitt arbeid i musikk/teater/utelivsbransjen sendt man ut pá mangt et eventyr. Mange hysteriske situasjoner og fortellinger som barnebarna aldri fár höre om. 54 var en morsom og trist fortelling som minnet meg om de ára med flest tenner i tapeten og tomme champagne flasker under pulten.



101 reykjavik

Klining i baren, slássing pá trappa og festing til sola titter over fjellryggen. Alt omringet av blikkkledde smáhus og mánelandskap.
Bylivet i Reykjavik bör oppleves!







the great rock and roll swindle

Med fortid fra oppst oppá barrikadene med grönnhanekam. Det var mangt et vorscpiel hvor denne gikk i bakgrunn.

Friday, January 11, 2008

Frustrasjon pá isbiten

Folk er frustrerte her pá isbiten. Det har vært et alvorligt stup pá börsen. Formuer har forsvunnet over natta. Finansdepartementet sitter og regner pá budsjettet sitt, budsjetterte inntekter fra formue- og utbytte-skattene stemmer ikke lenger med terrenget. Ekspertene i mediebildet kjempes om á nekte mest for at det bare blir verre, men alle der hjemme sitter med en ubehagelig frykt om at dette ikke er siste vi hörer av dárlige nyheter.

Tilliten til övrigheten er lik null. Alle vet om kammeraderiet i et sá lite og gjennomsiktig samfunn. Et samfunn som henter sine idealer fra amerika og hvor individets status ligger i antall utenlandsreiser og störrelsen pá den forvokste jeppen i garasjen.

Kollega bláste ut tydelig frustrasjon over to bedrifter som ble dömt for prissamarbeid. Frustrasjon lá ikke i at det ble dömt, men at de ble dömt til á betale bot til statskassa. Pengene skulle gá tilbake til forbrukern mente hun og ikke til staten. Jeg spurte retorisk om hun mente at staten var en tykk sigarröykende mann som vil ta med seg pengene og stikke til et skatteparadis i karibien. Det var visst ikke et sá veldig opplagt svar pá det spörsmálet, hun svarte ja!.

I de siste tiárene har "Sjálfstæðisflokkurin" (selvstendighets partiet) vært det störste politiske partiet her. Her snakker vi liberalister med sterk tro pá markedet, individets rett og en uutalt tro pá at darwinismen skal fá regjere fritt ogsá i et siviliserts samfunn. Ok, er kanskje ikke helt objektiv i min analyse, men hvertfall har vellferdsstaten her pá island aldri fátt særlig sterkt fotfeste.
Her jobber jobber du deg opp rett til sykedager. Hver máned du jobber hos en arbeidsgiver jobber du deg opp to dager. Sá gud forby, ikke bli syk rett etter at du har skiftet jobb.
Staten kommer först inn og gir en hjelpende hánd hvis du erklæres uför. Og den hánden er ikke sá veldig hjelpsom heller. I en ökonomi som har mange doblet seg over de siste 15 árene sá har ikke trygdesystemet justert sine satser merkbart.

Langtidssyke har ingen insentiver for á returnere til jobb, fra förste krone inn trekkes en krone fra trygda. Sá med mindre du makter á jobbe mer enn 50% stilling i kontor& administrasjon eller bygg&annlegg sá er all arbeidstrening som ubetalt friveligarbeid á vurdere. Ratene for studielán er heller ikke juster for inflasjon og studentene skal klare á forsörge seg med knappe 5000 i mnd. Det hele lán, ingen stipender her i gárden.

Ofte sitter jeg med fölelsen av at lover og stötteordninger laget for de svakeste er bygd rundt en frykt for at staten vil bli sveket og ikke et önske om á hjelpe de som hjelpes kan. Det er ikke sá viktig at ordningen gjör jobben sin, sá lenge vi ikke blir lurt. Sánn er det ikke for lover og regler rundt de rikeste, sánne toppskatt, nedskrivning og firmabilregler og sánt. Der er det ikke sá nöye med heller, for vi vet jo alle at de rikeste de har jo mye sterkere moralsk ryggrad enn de svake.

Mitt retoriske spörsmál startet en aldri sá liten debatt her pá kontoret, og alle var enige om at de gjerne ville betale mer en 50% i skatt hvis de virkelig fár de vellferdsgodene som folk fár i de övrige nordiske landene, men de 37% de betaler her föles meningslöse. De fár for lite igjen for dem, egneandel pá helse tjenester er mange hundre kroner, ikke fár de barnehageplass og de kan se langt etter ökonomisk trygghet hvis de fár noe litt mer alvorlig en influensa. Smeller de hverandre pá tjukken har de krav pá kun totalt 9 mnd barselsfri pá 80% lönn.

Jeg tror den islandske stat har et reelt problem her. Konseptet á ta de fra middelklassen og gi til de folkavalget hadde aldri gjort myten fra Sherwood like populær. "Staten det er David Oddson* og hans venner og familie" er ikke et godt utgangspunkt for et fellesskap.

*David var den islandske statsminister i mange ár, ná er han sentralbanksjef og blir av mange regnet som en slags gudfar i den islandske selvstendighetspartiet. Er ikke sikker pá om det er riktig, men han er et godt symbol pá kammeraderiet i islandsk maktelite.

Thursday, January 10, 2008

Aaron Sorkins Studio 60

Jammen har det vært lite postet her de siste dagene. Man skulle jo nesten tro at noget var galt. Det er det altsá ikke, annet enn at cupido har truffet meg med en av sine piler. Han er visst ikks sá nöye med á desinfisere disse pilene sine sá i tillegg til á være forelsket er jeg ogsá syk. Lite har de to tilstandene til felles annet enn at begge er dárlige inspirasjonskilder til blogging og at begge er gode ord á fá ned pá scrablebordet.

Dog betydde et par dager hjemme fra jobb med feber og benverk at underskrevne fikk sett seg gjennom árets beste julegave. Det var typisk nok ikke en gave til meg, men gaven som söstra kjöpte til seg selv. Studio 60 sesong 1 pá DVD.

Serien er skrevet av Aaron Sorkin, mannen bak west wing og er godt skrevet. I hovedrollen er Matthew Perry (Chandler fra Friends)og Bradley Whitford (Josh i west wing).

Jeg er stor fan av Aaron Sorkin, fordi han skriver underholdende og vel dramatisert historier som fár meg til á föle meg dum. (jeg tror nemlig at hvis du föler deg dum, da holder du ikke pá á bli dummere)
Ná for gudsskyld ikke tro at jeg pástár at dette er finkultur og et bidrag til menneskehetens progresjon.
Det er bare snakk om veldig god historiefortelling.

Ofte er det referanser som jeg enten tar som ros til min almendannelse fordi jeg faktisk forstár vitsen, men oftere enn sjelden má jeg inn pá internetten og slá av en prat med Wikki for á fá med meg den store og hele sammenhengen.
Likevell, det som er best med Aarons serier er hans skildringer av vennskap. Varme beskrivelser av relasjoner som har blitt presset men tálte det.

Uansett, likte du West Wing sesong 1 til 5, kan jeg anbefale Studio 60, du vil le en hel del.

Thursday, January 3, 2008

fikk tag gitt:D

fikk tag fra HvaHunSa. Hun Sa noe om bare et ord Men hörte ikke helt HvaHunSa


1. Hvor er mobilen din? siden-av
2. Skildre kjæresten din? Prinsessa!
3. Håret ditt? Mörkt
4. Moren din? Omsorg
5. Faren din? klokskap
6. Hva er favorittingen din? fiskestanga
7. Hva drømte du om i natt? tomt
8. Hva drikker du helst? riesling
9. Drømmebilen? racerbil
10. Hvilket rom er du i nå? kontoret
11. Eksen din? flink
12. Din største skrekk? utilstrekkelighet
13. Hva vil du være om ti år? cocacolalightbreak-mannen
14. Hvem var du sammen med i går kveld? söstra
15. Hva er du ikke? Hensynslös
19. Det siste du gjorde? Smilte
20. Hva har du på deg? Dress
22. Favorittboka di? denlilleprinsen
23. Det siste du spiste? sushi
24. Livet ditt? hektisk
25. Humøret ditt? lagom
26. Dine beste venner? fantastiske
27. Hva tenker du på akkurat nå? Gamlelandet
28. Bilen din? Fiktiv
29. Hva gjør du akkurat nå? snylter?
30. Sommeren din? kort
31. Sivilstatus? it's complicated
32. Hva er på tv-en din akkurat nå? svartskjerm
33. Når lo du sist? I sta
34. Når gråt du sist? begravelsen
35. Skole? livets?

Minnie, fr0kna og Zava: föl dere kallet!

Godt nyttár

Husker du den dagen i fjor? Den dagen i 2007!
Den dagen hvor du váknet tidlig, frisk og opplagt helt av deg selv?
Med god fölelse i magen, litt ekstra pá konton og inboksen og kalenderen tom. Den dagen du brukte sammen med noen du er glad i. Hvor ingen ting var planlagt men alt som falt dere inn ble gjort. Den dagen hvor alt du gjorde ble til gode minner, minner som stadig vekkes til live av smá lukter, gode sanger og vakre rom.
Dagen blir ofte nevnt av dem du delte den med. Alltid med et smil om munn og rett för en god latter. Ofte blir den etterfulgt av en god historie fra nettop denne dagen. Den har blitt en slagt milepel i den lange veien mellom dáp og begravelse. "Var det för eller etter Dagen?"

Jeg har nemlig et önske. Et önske om at alle dagene dine i 2008 blir sánne dager.
Sá langt er alle de to dagene jeg har opplevd i ár av det kaliberet.

Godt nyttár!