Tuesday, January 15, 2008

Örnen i technicolour

Jeg ble tagget av Alter Ego. Jeg skal finne fem film titler som forteller min historie. Jeg har valgt fem titler som ikke er blandt mine favoritter men fem historier som jeg godt kan relatere til. Ikke nödvendigvis faktuelt men stemning, lydspor, stötte karakterer.


The spinal tap
Eller Hjelp vi er i rockebransjen som den fantastiske norske oversettelsen het.
Et skeivt men overraskende presist bilde pá 80/90 tallets helter i tights.

"A small riff for a man, a giant humiliating moment for mankind"



Fargo

Jeg har i mange ár levd i Trondheim og Reykjavik. Ikke akkruat verdens navler. Fargo tegner et sjarmerende patetisk bilde av livet i provinsene tett opp under polarsirkelen.



54
Selv om det er langt fra Nidaros til Hollwood sá har mitt arbeid i musikk/teater/utelivsbransjen sendt man ut pá mangt et eventyr. Mange hysteriske situasjoner og fortellinger som barnebarna aldri fár höre om. 54 var en morsom og trist fortelling som minnet meg om de ára med flest tenner i tapeten og tomme champagne flasker under pulten.



101 reykjavik

Klining i baren, slássing pá trappa og festing til sola titter over fjellryggen. Alt omringet av blikkkledde smáhus og mánelandskap.
Bylivet i Reykjavik bör oppleves!







the great rock and roll swindle

Med fortid fra oppst oppá barrikadene med grönnhanekam. Det var mangt et vorscpiel hvor denne gikk i bakgrunn.

6 comments:

Anonymous said...

Fantastisk! Jeg er kjempeimponert:)

...men hvorfor ikke fortelle barnebarna om 54? Det er greit aa ikke fortelle barna om alt, for de skal man jo respekteres av og oppdra og vaere rollemodell for. Barnebarn (og tante/onkelbarn) derimot, de har man lov til aa skjemme bort og utvide horisontene paa uten aa ta fremtidige konsekvenser - det er heller foreldrene som maa 'hente dem inn igjen' hvis de har faatt griller i hodet:)

Mine barnebarn skal faa bakoversveis av bestemora si noen ganger, det kan jeg love deg;-)

Frøken Makeløs said...

Åh, ikke en eneste romantisk komedie! Så trist!

Örn said...

Alter ego: takk for det komplimentet!

Og godt poeng med barnebarna.
Kanskje nár de kommer opp i slutten av tennára. Nár de er som mest frustrert over de teite foreldrene sine og de römmer til morfar og bestemor. Sá kan vi sitte der ved respateksbordet pá kjökkenet, jeg slár av værmeldinga pá radioen, tenner opp i pipa og fortelle dem om hvordan det var á være ung pá min tid.

Kanskje det hadde vært noe;) fár se hva a bestmor sir om atn morfar röyker pipe pá kjökkenet da...

Fröken makelös: romantiskekommedier har en happy ending, jeg vil at det ingen ende skal ta:)

Anonymous said...

Hvis bestemor har minst en fungerende hjernecelle takker hun sin skaper for at bestefaren fortsatt er i live selv om han roeyker, og overser pipa paa kjoekkenet saa lenge hun ikke lager mat;) Tenker jeg.

Men jeg er jo ingen bestemor. Enda!

[En annen ting er at i foelge 101 Reykjavik kan bestemor vaere ens egen mor ogsaa, paa et vis, og da blir jo hele problemstillinga mer komplisert!)

Örn said...

Hah! Hvis bestemor har holdt ut med morfar til barnebarna har kommet i slutten av tennára sá er det, og har alltid vært, mange mange hjerneceller i topplokket hos hennes:D

Anonymous said...

Touchè! :)