Friday, August 31, 2007

Helg!

Da nærmer den seg, ukens höydepunkt! I kveld skal det lages 3-retters til 12 venner. I morgen skal barndomsvenninda drikkes ut og pá söndag skal mor gifte seg igjen! Skal bli godt á komme seg pá jobb igjen pá mandan og fá slappet litt av.

Avslutningsvis vil jeg igjen minne pá det islandske bandet Jeff Who? Maken til morsom fremstilling av helgelivet her pá Isbiten min.

Thursday, August 30, 2007

Oi oi oi, detta var vanskelig...

Jeg er en av disse som til daglig má svare pá mer eller mindre inteligente spörsmál rundt temaet teknologi. Arbeidsplassen min er et konferanse hotell her pá isbiten og dingsebumser er mitt fag. Primært er det dingsbomser som gjör lyd höyere, annsikt lysere eller tall og grafer större. Det gár knapt en dag uten at jeg blir skrekkelig imponert . Om det er av folk som veit hva de holder pá med eller folk som ikke har en ringeste idé om hva det er de holder pá med.

Det er morsomst á möte folk som veit á holde tunga rett i munnen. Folk som tenker 14 skritt lengre en neste mann. Som har gjort sin research. Som vet at den tredje foredragsholder er venstrehendt og derfor má vi ogsá ha en talepult pá höyre siden av scenen slik at han ikke trenger á vende ryggen til publikum nár han skal peke med laserpekeren sin. Som har funnet ut at den femte foredragsholder alltid har pá seg et litt for kort skjört sánn at vi má lage en litt mindre bratt trapp.

Desverre tilhörer disse menneskene en minoritet og i dag fikk jeg altsá den tvilsomme glede av á oppleve et menneske fra den senere kategorien. En som ikke hadde en minste anelse om hva en munn er, enda mindre hvor tunga skal være plassert for optimal effekt. I den store konferansesalen vár har vi tre store projeksjonduker ved siden av hverandre. Disse var alle koblet mot den samme kilden, det var altsá det samme bildet pá alle skjermene. Og jeg fikk spörmál om det var mulig á peke pá alle skjermene pá engang. Jeg foreslo at de brukte PCmusa. For da ville den jo vises pá alle skjermen samtidig. Nei det var ikke godt nok. Han ville ha en laserpeker som pekte pá alle tre skjermene pá engang. Jeg ba mennesket om á stoppe litt opp og tenke pá hva det var han ba om. Jeg anntok at en proffesjonell lege, dr.med, skulle kunne finne pá á vite en ting eller to om fysikk. Men sá feil kan man altsá ta.

Slenger med en video av hvor vanskelig det kan være á holde tunga rett i munnen nár man skal holde tale og det er tekniske dingsebumser inn i bildet.

Wednesday, August 29, 2007

Det er farlig det....


Av og til blir min tro pá tilfeldigheter utfordret. Sánn som i gár kveld. Det siste dögnet i bloggpolis har hatt fokus pá seg selv og egen adferd. Dögnet för det kavet jeg rundt hos radiohode i egne anntagelser og spekulasjoner. Skremmende ignorant i forhold til hvor höyt jeg tastet. Temaet var hvertfall det virituelle rom: sosial arena eller ikke? Háplöst off-topic i forhold til tráden som handlet om tid. For á bringe oss enda lenger fra valgt tema begynte jeg á sose om annonymiteten mange av oss önsker her pá internetten og hva konsekvensen av den er. I allafall. I gár gikk jeg tidlig til sengs med en bok jeg nylig har anskaffet etter anbefaling fra en venn i Sör Afrika. Mannen i Afrika fortjener en egen post her sá jeg gár ikke nærmer inn pá ham i denne omgang. Boken er en samling av farlige tanker. Den heter "What is your dangerous idea? " og er en samling av artikler hvor vitenskaps-menn og -kvinner skriver om en idé de har som er farlig. Ikke farlig som i "hvordan lage en atombombe", men farlig fordi den truer dagens oppleste og vedtatte sannheter. I Brockmans egne ord:

The history of science is replete with discoveries that were considered socially, morally or emotionally dangerous in their time; the Copernican and Darwinian revolutions are the most obvious. What is you dangerous idea? An idea you think about (not necessarily one you originated) that is dangerous not because it is assumed to be false, but because it might be true?
Boken er god lesning. Den provoserer og det er godt á kjenne pá hvorfor man blir provosert. Dessuten tvinger boken man til á tenke ting fra andre perspektiver. Det er en del sákalte vitenskaplige "fakta". Ikke nödvendigvis fakta fordi de er bevist men págrunn av konsensus. Her blir disse fakta utfordret. Det er klart en samling av slike idéer inneholder en og annen brannfakkel og et par nittedals hjelpestikker. Det er ikke alle som er like farlige.
I hvertfall, i gár kveld leste jeg en artikkel skrevet av Kevin Kelly. Grunderen av Wired (ikke musikk blekka men den dingsbums/geek blekka)
More anonymity is good het artiklen og han brukte sin spalteplass til á argumentere for at dette er en farlig tanke. Artikkelen er ogsá publisert pá nettet og er en verdt en titt.

At jeg etter 48 timers inkompetent synsing skulle bla om side i boken min og bli tvunget til á lese en annen klokere manns tanker pá det samme tema. Det kan ikke være annet enn en morsom tilfeldighet.

ros den som roses skal


Fröken Makelös etterlyste i dag mer komplimenter pá jobb. Jeg er hjertens enig i at vi ikke er flinke nok til á rose hverandre. Jeg har alltid pástátt at det á gi komplimenter er en dyd. Det er noe vi skal strekke oss etter. Noe vi skal ha som mál for hverdagen. Det koster sá lite men gir sá meget. Litt sánn som á löpe i den flate rulletrappen de ofte har pá flyplasser.
Desverre blir det misforstátt som sjekking, som om man forventer sexuelle tjenester tilbake. Dette er fryktelig langt fra sannheten men likevell et viktig poeng. For et kompliment blir bare bedre av at det er tydelig at man ikke forventer noe tilbake. Hverken et motkompliement eller sexuelle tjenester. Jeg har ved flere annledninger stoppet fremmede (báde menn og kvinner) pá gata og gitt kompliementer for sá á tusle videre. Uten at de fár tid eller mulighet til á respondere.Det er ikke mer som skal til for á gjöre en dag litt bedre.

Men Frökna har sá rett i at det er sá uutholdelig meget enklere á gi komplimenter pá en ny hárfrisyre eller et nytt plagg. For det förste er det enklere á legge merke til. Men vi tar sjelden et kompliment for det nye plagget som kritikk av det gamle. Det skjer i jobb sammenheng. Jeg har flere ganger opplevd at jeg skaper tvil med komplimenter pá hvordan folk gjör jobbene sin. Men jeg tror vi her kan skjærpe oss. Og det skal jeg. Fra og med i dag skal jeg passe pá á gi minimum et “ikke-visuelt” kompliment hver dag. Det være seg á nevne for en kollega at det er godt hvordan han alltid tar meg pá alvor eller sjefen at jeg er imponert over hvor rask hun er til á svare eposter og at jeg setter pris pá det. Det kan ogsá være á takke dama pá kiosken á önske meg en god dag, fordi det trengte jeg i dag.

De smá ting, sett pris pá de og fortell det.

Tuesday, August 28, 2007

Isbitens letthet

Jeg har i en tidligere post beskrevet hvordan de her pá Isbiten ikke tar ting sá tungt. Ting er liksom ikke sá farlig. Men denne lettheten begrenser seg pá ingen máte til manglende dömming av sidemannens festvaner. Her er det trygt forankret i folkesjela at vi er ikke perfekte. Vi har alle vár feil og det skal vi ikke pirke i. For det ordner seg for snille barn. Dette er opplest og vedtatt her. Det var alt sentralbanksjefen trengte á si nár media var bekymret for löpsk inflasjon. "Slapp av det ordner seg skal dere se!" Ingen virkemiddel nevnt, ingen glemt.
Nár agurktiden tvingte fjernsynet her til á gjöre en sak pá at resturantene ikke respekterte at de bare hadde tillatelse til á sette opp 8 bord pá utendörsserveringen og ikke 27 som de faktisk hadde satt opp. Sá svarte resturantören svært sá ærligt. "Herregud, hvor ofte er det vi har godt nok vær her pá isbiten til á ha uteservering i det hele tatt? Klart vi töyer litt pá reglene disse fá dagene det skjer." Pá samme máte kunne en politiker bortforklare grovt underslag som en teknisk feil. For sá á bli gjenvalgt pá Tinget.


Nei her lever vi i nuet. Vi har de störste kredittkortregningene pr capita og vi kan godt snakke om det pá jobben. For du kan være rimelig sikker pá at kollegaen har det værre. At hun pá regnskaps avdeligen er litt lett pá tráden vekker ingen oppmerksomhet. Hvis du likevell skulle velge á kommentere det fár du prompte tilbake "skal man ha dárligsamvittighet for á være kát og ná da..?"

Jeg synes vell dette er befriende pá sin máte. I gamle landet kan ting fort bli litt for alvorlig. Men jeg má inrömme at jeg godt kunne tenke meg litt mer sánn langsiktighet og forutsigbarhet blandt de som stár ved roret.

Men herregud, ingen er jo perfekt.

something rotten in the state of blogpolis?!


Litt fersk i gamet, dette blogge gamet altsá. Men i Bills egne ord, "It is something rotten in the state of Denmark" Ironisk nok heter karakteren som ápner for denne klassikeren Bernhard. Og jeg spör er det alltid sápass dramatisk her i bloggpolis? Dette er jo ikke det hyggelige lille kollektivet av smá og store tenkere jeg ble betatt av etter en smugtitt og noen utforsknings-ekspidisjoner.
-Jo det er jo egoistens tilbaketrekning jeg her vitner til. Og om det strengt tatt ikke er noe jeg skal drive á stikke nesen min i sá er det engang de tankene jeg sitter opp med etter dagens link-hopping. Og dette er min lille isbit. Jeg nyter utsikten. Jeg slenger med leppa og hvis folk blir sure sá var det trist. Men sánn er det vel gjerne nár mange skal ytre seg spissfindig og "skjære ting ut i papp" som danskene sá billedlig kaller det. Det er selvfölgelis alles privilegi á kaste inn en hándduk eller to nár de selv mátte finne det forgátt-befinnende. Men under slik dramatikk? Jeg kjenner jo selvsagt ikke hele historien. Og det kan godt være at esquil rölte for meget. At sannhet og oppspinn ble sjonglert, mistet og forvekslet i underholdningens navn. Og at det sárer er synd. Men vi dömmer sá alt for ofte de andre pá resultater og oss selv pá intensjoner.

Jeg synes det trist at egoisten kastet inn hándkledet. Jeg nöt hans tekster. Jeg synes det er trist at noen gikk over streker og sáret nár intet annet en et vennlig klaps var tanken. Jeg synes det er trist at noen reagerer sápass kraftig at bloggere skal bli redde for á skjære ting ut i papp. Papp-figurer er göy.

Hvis dagens drama bare var en allmindelig mandagsdrama jeg kan regne med á observere her i blogpolis sánn ca hver tredje uke - Vennligst informer. Hvis ikke, háper jeg likevell den ikke ödelegger den gode stemningen som jeg opplever her.

Det var min lille utblásning. God natt.

Monday, August 27, 2007

enkelt og greit

Less is more sier de. Er ikke sikker pá at det alltid er sant, men hvis idéen er god er det ikke nödvendig á klisse sá mye dill-dall oppá, rundt og ved siden av.

xkcd er et eksempel pá dette. Ok til tider med noen referanser som er litt geekish, men ogsá mange morsomme og fine tanker. Her er noen av mine favoritter.









Saturday, August 25, 2007

Höst


Som hánd i hanske sa jeg.
Men det er da ikke sá kaldt svarte hun.

BrilleFaen


For Neumann er en sånn anemisk akademikertype, er han ikke? En skikkelig belest brillefaen? skriver Drusilla pá sin topp blogg Dagens Onde kvinner.
Og sánn helt pá sidelinjen. Kan jeg - Selv om jeg i öyeblikket bruker linser. Kan jeg bli indignert over at hun bruker ordet brillefaen? Eller má jeg ha pá meg briller for á kunne tillate meg á föle meg truffet?

Intet ondt ord om Drusilla, hvertfall ikke fler enn en dagens ond kvinne mátte önske. Bare lurer...

Fest terminologi

Her pá isbiten min har de et eget sprák. Sprák sier en del om hvordan man ser pá livet. Pá isbiten min ser de ganske lyst pá livet.
"Á gá pá fylla." Pá norsk er dette en aktiv ting. Man bestemmer seg, handler för polet stenger og sá gár man pá fylla.

Pá isbitspráket sá "detter man i det". Her er det ikke snakk om et aktivt valg. Man var rett og slett litt uheldig og datt i det.

Etter at man har gátt pá fylla sá blir man "fyllesyk" eller "bakrus". Man má sone straff for tidligere bravader. Handling og konsekvens.
Vi pá isbiten vi blir ikke syke, vi blir bare litt "tynne". Litt smá rett og slett. Hvis man datt skikkelig mye i det kvelden i forveien sá blir man "glasstynn".

I dag er jeg tynn. Jeg er sá tynn at de automatiske dörene ikke merker meg. To ganger har de ignorert meg i dag og nektet á ápne seg.

Mine siste ord i natt klokken 05:00 var. "Kom igjen Ævar, du vet vi bare har godt av en flaske vin til."

Friday, August 24, 2007

Uflaks for Magnet!



I kveld spilte en av Norges sönner, Magnet konsert her pá Isbiten min. Synes han er en fin látskriver og dyktig performer. Dessuten renner det ikke over av gode konserter sá fikk lurt med söster og et par venner. Konserten var arrangert i et sánn hagetelt pá steroider. Og MYE steroider, for det hadde fine plexiglassvegger og ganske sá fin fasade. Desverre har det nylig vært væromslag her, sá temperaturen var sánn passe iskald. Men Magnet begynte konserten sin pá lovende vis. Frisk fyr med stor scenepersonlighet. Er ikke mange som fyller et stort, kaldt telt, halvfult av folk som ikke helt hvem han er. Sánn helt alene pá scenen med kassegitaren sin.
Etterhvert dro han opp en stealguitar. En sánn du har pá fanget. Til bens har han tydeligvis en ekkomaskin for han driver á spiller med seg selv, lag pá lag. Litt rytme ved á daske litt pá pick-upen sin (dine assosiasjoner fár du, kjære leser, stá for selv). Et par bass riff oppá der igjen og sánn bygger han seg videre til han har et aldri sá pompöst komp i bunn. Men sá sier det pang! ..og blir helt stille.

Strömmen har gátt. Men bare sikringen som lyden er koblet pá. Mannen gir ikke opp av den grunn. Han tar fram kassegitarn og tar en ekte unplugged trall. I mens löper stakkars teknikker fra venstre til höyre, fram og tilbake. Han er tydeligvis litt stresset og kanskje ikke den mest erfarne. For fort kommer mobiltelefonen opp til öret og slár fölge pá de neste distansene.
Uansett etter to akustiske láter sier höyttaleren pang igjen. Et háp om forsterkning vákner blandt publikum kun for sá á bli knust da ogsá lyset ryker. Magnet blir litt oppgitt ná. Men sier at hvis vi venter litt til, sá ordner det seg sikkert. Vi venter litt. og sá litt til. Men det er stadig mörkt og stille. Ja ja sier magnet og drar opp kassegitaren. Vi fár gjör det vi kan. Drar over strengene for á sjekke at den fortsatt er stemt. Plukker opp et plekter og slár hardt. Litt for hardt. For ná röyk det faktisk en streng og. Magnet gir opp og forlater scenen. Det er ikke máte pá hvor vell det skal gá for han i dag.
Vi gir han en stor applaus og nikker forstáelsesfullt pá hodet. Spöker litt med dörvakten og forlater ástedet.

Mine venner som aldri hadde hört om Magnet mátte likevell inrömme at en slik entertainer er det ikke mange av. Som kan holde publikum gjennom bitende kulde, strengbrudd, strömbrudd og mörke. Han fortjente den applausen han fikk. ...og litt til.

Thursday, August 23, 2007

SMS pá fylla

Mátte gá gjennom inn- & ut-boks i dag siden telefonen klaget over hodepine og manglende lagringsplass. Dette er jo alltid vittig lesning men at det dukker opp en og annen pinlig sms fra ölseidelsvinging er ingen uvanlig kost. Dog denne gangen fant jeg en jeg absolutt ikke husker á ha sendt, men faktisk er ganske stolt over.

"blah blah blah ölstofan etc."
(red.anm ölstofan er et utested her pá isbiten.)
Kort og konsist!
Máte pá effektiv kommunikasjon og ikke minst selvinnsikt har jeg aldri vist i sápass beruset tilstand.

Hurra for Bursdag!


Satt og leste gjennom Lykkes fryktelig vittige og velskrevne blog Syv for Lykke.
Og midt i blandt alle gode meningsytringene, malende noveller kom det en lite post med fine sitater. Sitatet var kjempe fint, men noterte meg ogsá i kommentarene noe som er i overenstemmelse med egne observasjoner. Vi er ikke flinke nok til á feire bursdagene váre.

Bursdager er árets beste dag. Du fár alles oppmerksomhet og det kreves ikke mer av deg enn á eksistere. Var du flink nok pá et tidelig stadie sá er vell ikke eksistens et kriterie heller. Man er konge/dronning for en dag. Du bestemmer hva som skal spises, drikkes og lekes. Dette er uttrolig viktig i en nordisk hverdag hvor vár gamle venn Jante har forbudt oss á reise oss opp og rope etter oppmerksomhet nár vi trenger det. Sá ná skal altsá den dagen hvor vi faktisk fár all oppmerksomhet uten á be pent ogsá rives fra oss ogsá. NEI! sier jeg. Feir bursdag! Og gjör det Grand!

Tuesday, August 21, 2007

Böker og mat

Gjennom det fine værktöyet Bloggrevyen fant jeg en tittel som fristet til gjennomlesning. Det var ingen annen en Tonitas blogg bla, bla, bla. En fin post skal det sies, men jeg kan ikke skjule min skuffelse. Jeg trodde det her handlet om kokeböker. Eller rettere sagt mat böker. Selv om Avil beskriver dette i sin eminente post om imperiets fall som en mulig ársak for armageddon. Sá er jeg glad i mat; spise mat, lage mat og lære om mat. Men jeg synes ikke böker som inneholder 60 matoppskrifter kvalifiserer til kjöp. De er fine á bla i for inspirasjon, men blir litt sánn quick-fix..

Jeg vil derfor her pressantere et par favoritt böker pá temaet og kjapt forklare hvorfor jeg liker dem.



Kitchen Confidential av Anthony Bourdain.
Kokkejævler tror jeg er den norske tittelen og sá vidt jeg vet har den solgt rimelig godt der hjemme i gamle landet. Dette er et snuskete dykk inn i NewYork resturantenes mörke kroker. Endog det er vittig lesning hele veien. At unge hr Tony fremstár som en rimelig uspiselig mann skal jeg ikke krangle pá. Men en skarp penn, lyst til á fortelle en historie og en ufornektelig matglede gjör dette til morsom lesning.
Fra samme forfatter kan jeg glatt anbefale "A cooks tour". Krimmene hans og artikkelsamlingen har til tider den samme skarpe pennen og vittige dialoger men les noe annet först. De táler á ligge.




The man who ate everything av Jeffery Steingarten.
Noen har pástátt til meg at denne mannen egentlig er utdannet advokat og etter mange árs missnöye bestemte han seg for á hoppe av det toget og i stedet utdanne seg til á bli en matskribent. Mange ville vel kanskje först prövd seg fram med en blogg eller kanskje anmeldelser i en lokalavis. Dette er vel ogsá symptomatisk for Jeffery. Her gjöres det helhjertet eller man lar det heller være. Boken er en samling av artikler han skrev mens han var matskribent for Amerikanske Vogue. Her snakker vi om en mann som gár grundig til verks. Om det handler om á overvinne alle sine matfobier eller lage den perfekte surdeigen sá er det scientific method, orden og system i sysakerne. Fin, innsiktsfull og lidenskapelig.
Kan ogsá annbefale oppfölgeren til denne boken "it must have bin something i ate.."


The Art of Eating av MFK Fisher.
Dette er egentlig fem böker fra tidlige 1900-tall, men ble gitt ut som en samling for förste gang i 1954. Og dette er fem forskjellig böker. En fin samling av bakgrunn, anekdoter og oppskrifter.
Smittende begeistring for mat og en forsiktig titt inn i en periode i amerikikas ungdomstiden som jeg ikke kjenner sá godt fra annet enn det hvite lærret.







McGee on food and Cooking av Harld McGee.
Dette er oppslagsverket sitt. Her gár man grundig gjennom nesten all mat, rávarer og kjente retter. Og det er pá det niváet hvor litt forstáelse, eller hvertfall önske om á forstá kjemi hjelper. Den forklarer hvordan man steker en filé av svin, hvorfor sá lenge og hva det er, kjemisk sett, som gjör at den skifter karakter ved denne kjerne temperaturen. Den gár gjennom de aller fleste matvekster, forteller hva de heter pá latin. Hva kjennertegner utseendet deres, og hvordan den smaker. Litt histore og kjemiske egenskaper. F.eks lærte jeg at ananas har et pepsin i seg som angriper proteiner. Det er denne kjemiske reaksjonen som gjör at det svir litt i ganen nár du spiser den fersk. Det er den samme ársaken til at man ikke kan lage ananas gelé eller blande det med melkeprodukter. Vell og merke vil varmebehandling av ananas bryte ned dette ensymet og man kan derfor servere f.eks hermetisert ananas med
pisket krem serveres uten at kremet koaguelrer og fár en besk bismak.

Dette var noen titler jeg kan anbefale. De er alle á fá pá amazon.co.uk for en rimelig penge og hvis det er noen spörsmál er det bare á spörre.

Velbekomme

Artister fra Isbiten min

Et par artister fra min lille Isbit som sá absolutt er verdt á ta en titt pá.

Trabant, en gjeng med et par virkelige fine láter. Her er en som heter "The One"
Má bare beklage den litt stusseslige lydkvaliteten


Ampop er litt sánn mer konvensjonell, men láta her er verdt en benevnelse.


Jeff who fortjener ogsá link. Gla festrock, og fantastisk video. Ganske sá eksakt beskrivelse av det utagerende festmiljöet her pá isbiten. Den er forresten tatt opp pá Dillon, en fin brun rockebule!


Helt til slutt vil jeg ogsá tipse om Mugison, en sánn litt skranglete singer/songwriter.


God fornöyelse!

Sunday, August 19, 2007

Mennesket V. 2.0

Radiohode skrev en post i vár om at det er pá tide á videreutvikle mennesket. Det er en del kjente bugg's som krever revisjon. Et eller annet sted finnes det feil som förer til fölgende problemer (liste fra radiohodes post):

1) Pisser i egen brønn (”brønnpissing”)
2) Sager av grener vi selv sitter på
3) Dreper medmennesker på grunn av filleting
4) Prioriterer feil ting, som karrierer fremfor barn
5) Skusler bort den jorda barna våre egentlig skal arve.

Man skulle kunne argumentere for at alle disse problemene er konsekvenser av manglende prosessorkraft. Og det er jeg forsávidt enig i, men man skulle kunne skrive en enklere algorytme. Jeg tror version 1.0 ikke er designet med langsiktighet i tanke. Hvertfall ikke med utgangspunkt i darwinismens og Dawkins oppsummering av genenes overlevelses mekanisme. Det handler om á overleve og reprodusere i den contexten man lever i. Ikke nödvendigvis á beholde contexten stabil. For 200 ár siden var snittalderen vár 37 ár. Og denne idéen om langsiktighet er ikke mange generasjoner gammel. Sá jeg tror vi má lage en V2.0 som merker manglende langsiktighet pá pungen. Her er et par forslag, mer eller mindre realistiske...

Lösning 1
Vi kunne foreksempel snu livforlöpet. At vi blir födt gamle og kloke og ble yngre og dummere med árene. Sánn at vi hadde 35 ár med vett för vi eventuelt lagde barn og sá ettersom barnet ble yngre kunne de ta seg av oss nár vi ble spebarn. Da slipper vi á starte med denne "jeg er udödelig" fasen. Og kanskje vi slipper den siden vi vet at det bare er 20 ár igjen til vi nærmere oss slutten/begynnelsen.
Desverre vil dette kreve helt nytt hofte design av váre kvinner. Liker dem som de er..
Idé forkastet.

Lösning 2
En annen mulighet er á satse pá endring i de fysiske lovene og tillate hopp i tid. Sánn at vi levde förste ár sammenhengende, sá pá 1 árs dagen hopper vi frem 10 ár og lever neste ár der. Dette gjentas pá hver bursdag. Sá et 75 árig liv sprer seg over 750ár og vi vil selv merke de langsiktige konsekvensene av egne handlinger.
Desverre har vi enda ikke funnet naturlov-dashbordet, sá vi má vente litt med den.

Lösning 3
At vi har begrenset med sexualceller (gametes?)og at dette strengt tatt bare gir ok til et barn. Hvis vi i tillegg fjerner konseptet om materiell arv, kanskje vi slipper denne hamstringen som kjennetegner forbrukssamfunnet. Hvis vi kun kan overföre immaterielle verdier til várt ene avkom kanskje dette endrer hvordan vi prioriterer jobb og familie. Kanskje diskusjonen rundt middagsbordet igjen klatrer hit-listene.

Er sikker pá at det finnes flere muligheter der ute, og jeg háper flere er villige til á tenke höyt og stort.(kanskje noen tilogmed har mere konkrete realiserbare ideer.)

Tro og religion og sánt.



Jeg hadde nettop bestilt "the selfish gene" pá amazon.co.uk nár jeg datt over hans nyeste bok "the God delusion" i en "brick and mortar" bokforhandler her pá Isbiten min. Lite visste jeg om hverken Dawkin eller hans nyeste bok. The selfish gene hadde blitt plukket gjennom en lang serie av "those who bought this book also bought..." pá amazon. Men forordet provoserte og boken ble kjöpt.

Jeg har alltid pástátt at jeg var en agnostikker. Far er sá nærme militant ateisme som en pasifist kan komme og mor har en dyptgáende tro pá engler, tarrotkort og healing. Det er vel ikke nödvendig á trekke fram at de ikke lenger er gift. I allafall sá har jeg sökt den gyldne mellomvei ved á vedkjenne min trofasthet til overbevisningen om at jeg ikke vet noe som helst.
Dawkin kaller dette idioti og feighet. Pá mange máter kom várt forhold litt skjevt ut med denne bemerkningen. Men i ydmykhetens navn gav jeg ham en ny sjangs.

Dette var morsom lesning. Er ikke helt sikker pá hvor politisk korrekt fölgende innrömmelse er, men det er stor underholdning i á latterligjöre blind tro. Det er en ufravikelig sannhet at disse gamle bökene inneholder mang en historie som, hvis publisert i dag, ville gitt forfatteren fin hvit langermet skjorte og gratis kost&losji pá nærmeste anstalt. Ikke rart at historien om at hulen hvor Johannes skrev sin openbaring er og var full av fleinsopp spredde seg som varmt hvetebröd.

Men dette er ikke nytt, det er mange för Dawkin som har poengtert at det finnes logiske brister i de forskjellige hellige skrifter. Det som er nytt for meg i "the god delusion" er hans kritikk av hvor redde vi er for á kritisere tro. Dette er et tabu jeg kjenner igjen. Tro er personlig, privat og man skal respektere hva andre velger á tro pá. Man skal ikke gjöre narr av hva andre bestemmer seg for á tro pá - Gud, Jesus eller tannfeen.
Men nár vi setter spilleregler for hvordan vi som mennesker lever sammen, sá kan ikke personlig tro være et argument. Tro kan ikke bli undervist som sannheter i skolen. Statlig finansierte organisasjoner kan ikke nekte noen mennesker privilegier. Ikke págrunn av noe de vet er galt, men noe de tror er galt.
Blasfemi er ikke kriminelt, det er kanskje respektlöst men det er ikke umoralskt . Hvis troen ikke táler ápen kritikk, da er det ikke noe man velger á tro pá, men en skral illusjon som man er redd for á miste.

Jeg er ikke enig med Dawkin om at religion er roten til alt ondt. Han vedkjenner at religion har hjulpet mange opp fra háplöshet, meningslöshet og forvirring. Men Dawkin synes dette er selvbedrag og bare handler om á gá fra en livslögn til en annen. Jeg er tilböyelig til á være enig i at dette er en livslögn men jeg deler ikke hans overbevisning om at det er en dárlig ting. Hvis tro kan ha en placebo effekt, sá er det topp. Jeg tror mange av oss bygger en illusjon rundt oss for á gjöre livet enklere. Og det er intet galt i det.

Min blinde tro pá egen intelektuelle utilstrekkelighet ble bare styrket av á lese denne boken.
Jeg vet fortsatt alt for lite til á hevde á vite sannheten.
Sá ære være tvilen, du som er overalt. Agnost er ditt navn og jeg er din tjener!
Men jeg har blitt en militant sekularist.

Thursday, August 16, 2007

Blessed are the geeks, becoze they shall inherit the earth!


Hva er en Nerd?
Arketypen Nerd kjenner vi igjen fra filmer som Revenge of the Nerd. Han er stort sett nettop det - Hankjönn. Naturvitenskap fasinerer han men ogsá tullevitenskap. (Ikke kjenner jeg noen bedre oversettelse av Science-fiction.) Det brukes uforholdsmessig mye tid forran dataskjermen og for lite forran speilet. Ofte har han veldig mange venner over hele verden, men aldri har han reist særlig langt.
Han vet den kjemiske benevnelsen pá maten ved bordet og vinen i glasset men aner ikke hvordan han skal oppföre seg ovenfor sine bordpartnere.

Det kan ikke stikkes under en stol (eller hvilket som helst annet möbel) at media, med Hollywood i spissen, viser stor sympati for disse sosialt handicappede individene. Oftere enn en blind snekker kan telle pá sine fingre blir de beskrevet som den lille andeungen. Litt puslette, men med de beste intensjoner. At de ofte tilfeldigvis havner i en situasjon hvor kjennskap til Riemanns hypotese er alt som skal til for á redde duskedame-sjefen fra en forferdelig död - eller hvertfall et pinlig öyeblikk, er en kjennsgjerning. At han videre ogsá skulle komme til á oppdage en ny máte á programmere Java pá og bli sökkrik av det, er en morsom anekdote á nevne i epilogen og som fullbyrder andeungens trancense til den lett-elskelig svanen.

Men er dette i overenstemmelse med dagens geek? Ja jeg tror vi fortsatt har disse over-nerdene i blandt oss. Men jeg tror det á være geek handler mer om á fá en unormalt sterk fasinasjon for et tema hvor ekstremt fá deler din entusiasme. Ikke kjenner man mange mote-geeks. Jeg tror dette er fordi det er en fasinasjon som deles av mange. En sykelig opptatthet av skjönnliteratur kan vi leve med. Det er mange som leser böker. Men... hvis bestillingene dine fra amazon .com hovedsaklig inneholder biografier og vitenskapelige verk av tyske naturvitenskapsmenn fra 1800-tallet begynner et par alarmer á ule. Pá samme máte kan man se at tema som tidligere ble betraktet som geek-ish har ná blitt flyttet over i "rart - men vi invitere han likevell over pá fest" básen. Det er ikke selve temaet som er endret, det er bare mange fler som ná synes dette er en stueren fritidsbeskjeft. Eksempler her er Verdens Veven og SuperMario bros. Supermario har blitt akseptert av den gemene hop, men onlinespill, hvor folk skaper et helt nytt virituelt liv sammen med fremmede kompisser fra Finland, Japan og Sör-Korea skjönner vi fint lite av - Sá det er fortsatt nerdete.

Det kan selvfölgelig være at mine observasjoner her preges veldig av at sosialdemokratiske prinsipper har i aller höyeste grad pávirket vár skolegang her i Norden. Og grunnet disse pedagogiske baktanker har vi alle fátt et minimum av sosial trening. Overivrig matematiker eller ikke. Vi vet faktisk á finne samtaleemner som inkludere nár det er pákrevd og kanskje la det dröye litt för vi nevner at vi var pá plass ved midnatt for á kjöpe den syvende og siste Harry Potter boka. Hvertfall passer vi pá á nevne det med passelig dose av selvironi.

Uansett má jeg nevne avslutningsvis, uavhengig av behovet for á rasjonalisere bort mine egne nerde-takter.
Dyp fasinasjon for smale temaer synes jeg er en attraktiv egenskap i mennesker. Á möte mennesker som mister fornemmelse for tid og rom nár de fár mulighet til á tegne og forklare sin lidenskap. Det er givende. Heller det en samtale om været.

Leken mopp

Ok da er uken husrengjöring overstátt og jeg ettersöker en ny dingsbums. Nemlig Swift Wii!
Pá tirsdagen fikk jeg for förste gang pröve Nintendo Wii og jeg er nesegrus forelsket. Et sá enkelt, intuitiv og lekent brukergrensesnitt har jeg ikke vært borti. For dere som ná loker rundt i ignoransens skygger kan jeg meddele at det som er sá morsomt med Nintendo Wii er kontrolleren. Den er trádlös og sá har den sensorer i seg som fornemmer hvordan den blir holdt og om den er i bevegelse. Sá nár du spiller f.eks tennisdataspill sá holder du i kontrolleren som om du holder i tennisracketen og slár i löse lufta. Spillet merker om du slár back-hand, for-hand eller hvordan du ná engang skulle ville slá og det overföres til figurene i spillet.
Dette gjör spillingen svært sosialt. Det er kjempemorro á spille og ende vittigere á se kompissen din spille.
Hvertfall det jeg söker er denne kontrolleren innebygd i en Swift mop! Ikke nödvendigvis koblet opp mot en Wii maskin, men som lager lydeffekter etter hvordan du beveger moppen. Sá kan du velge om du vil ha StarWars lyssabel lyder og stemmen til en asmatisk Darth Vidar som oppfordrer til avhopping. Eller lyder fra hockey kamp i Madison Squere Garden. Hylende publikum, skjærende sköyter og fullkontakt kroppstaklinger. Min personlige favoritt er Formel1 tema med skrikende bremser og hylende motorer mens du elegant navigerer moppen din gjennom et hárnál hjörne og slip-streemer forbi en hybelkanin.

Swift kan sikkert markedsföre dingsebumsen som et middel for á fá mannen til á delta mer i husarbeidet. Dog er jeg redd for at den fort bare blir lekt med og kanskje ikke nödvendigvis vasket med.

Tuesday, August 14, 2007

Da har Örnen landet i bloggospheren

Har lenge lurt pá hva blogging egentlig er godt for. At mennesker faktisk finner det interesant á lese andres blogger. Etter á ha bli introdusert til et lite nettverk av flinke bloggere har jeg forstátt to ting.

a)At det faktisk er stor underholdning, inspirasjon og provoserende á lese andres blogger.

b)At alle de bloggene jeg har lest för er tulleblogger.

Sá jeg tenker jeg gir det en sjangs. Er ikke helt sikker pá hvorfor, men jeg heller mot to hovedforklaringer. Et visst eksponeringbehov og söken etter diskusjonspartnere.