Wednesday, October 31, 2007

Albert


Jeg leser mye biografier og non-fiction litteratur om dagen. Akkurat ná leser jeg en veldig fin biografi om mannen som forandret vár oppfattelse av den fysiske verden. Albert Einstein. Mannen kjent for sin gravitasjons-ignorerende svejs og noget massive bart.

Biografien er skrevet av Walter Isaacson og overasskende nok titulert Einstein dog med undertittelen His life and Universe tilföyd pá andre linje.

Den er faktisk virkelig morsomt skrevet. Med underfundige spark til personligheter som i dag kun eksisterer i historiebökene. En passasje bet jeg meg spesielt merke i. Den forteller om en ung astronom ved navn Erwin Freundlich, som tydeligvis nærer en dyp respekt for sin favoritt teoretiske fysisker. I háp om á fá möte sitt idol legger han tilfeldigvis sin egen bryllupsreise til fjellene i omrádet rundt Zurich.
Dette funket sá nár han i et brev forteller Einstein om sine planer fár han en middags invitasjon tilbake. Videre stár det:

"This is wonderful because it fits in with our plans," Fraundlich wrote his fiancée, whose reaction to the prospect of spending part of her honeymoon with a theoretical physicist she had never met is lost to history.


Det som ogsá er sá fint er at boken báde tar báde for seg Einsteins personlige og proffesjonelle liv. Den gár inn i teoriene hans og forklarer dem relativt enkelt. Jeg har ikke lest matematikk höyere en videregáende men med unntak av passasjen hvor man forsöker á forklare ikke-euclidian geometri forstod jeg de grunleggende prinsippene i alle hans teorier. Det skal sies at jeg ante ikke hva euclidian geometri var för jeg leste denne boken.

Morsom og lærerik lesning, anbefales.

Post Script: Teorien E=mc² ble i utgangspunktet skrevet L=mV² sá nár Eddie Izzard pápeker at formelen er sá enkel at det má da være en fysiker der ute som rev seg i háret og forbannet seg over at han hadde F=mc² og ikke E=mc² sá hadde han likevell vært langt unna;)

Tuesday, October 30, 2007

Feige Örn tör ikke redde verden


Det er ikke ofte man har direkte mulighet til á gjöre verden til en bedre plass á bo. Nár man faktisk har denne muligheten finner men at denne muligheten vil koste en selv en god del og man er faktisk i tvil om hva man skal gjöre.

I denne uken er en av verdens tre störste vápenprodusent her pá hotellet med seminar for toppledelsen. Særedeles hyggelige og ekstremt prosffesjonelle folk bak produksjonen. Men som dingsbumsmann 2 pápekte sá vil en god jobb gjort her sannsynligvis före til en mer motivert salgsavdeling, derfor flere vápen i verden og min innsatst stár proposjonalt til döde barn i Darfur, Bagdad eller Afghanistan. Hvis jeg er "kjip" og nekter á gi dem service vil jobben min og mitt rykte som proff henge i en tynn trád. Selvfölgelig kan man argumentere for at en eventuell sabotasje fra min side pá ingen máte garanterer for færre vápen i denne verden, men kan jeg la denne sjangsen gá forbi?
Som ung pönker brukte jeg jo masse energi og tid pá á redde verden gjennom demonstrasjoner og andre metoder med mer eller mindre sterilt háp om effekt. Men ná har jeg altsá en reel mulighet men kjenner pá at jeg váger det ikke. Jeg har rett og slett blitt den konforme mannen hvor egen materiale vellstand har dyttet idealer om fred og nestekjærlighet av pidestallen.


Som selvstendig ville jeg takket nei til jobben. Men hvorfor ser jeg annerledes pá dette som ansatt? Vi vet jo hvordan Nürnberg sá pá soldater som bare adlöd ordre. Ná kan dere sikkert si at jeg bláser opp proposjonene pá problematikken og at det á koble en PC mot en videoprosjektör ikke kan sammenlignes til det á trekke inn avtrekkere og trykke ned store röde knapper. Men i mine öyne er dette den samme etiske problemstilling.

Nei; jeg er feig og kommer til á gjöre min jobb grundig. Men etter endt oppdrag skal de i organsisasjonen som jeg jobber tettest mot fá höre hvordan jeg föler det, og be dem om á vennligst be noen andre til á hjelpe seg hvis de igjen kommer til landet.

Sunday, October 28, 2007

Om á nyte ost

Norvegia og andre milde mellom-harde oster lærer de fleste av oss tidlig á like. Pá vafler, varme rundstykker eller ostesmörbröd. Det er de som har fátt modnet seg litt lengre man ofte má lære á bli kjent med. Og over tid kanskje utvikle en "aquired taste" for til og med á sette pris pá.

Det förste mötet er ofte sjokkerende og frister ikke til gjentagelse. Det er ikke tilfeldig at amerikanerne har sprösmálet om hvem som prompens kilde formulert som "Who cut the cheese?" Jeg vil her gjöre et forsök pá á gjöre det förste mötet med forskjellige oster litt enklere. Det handler i hovedsak om á avballansere de sterkeste smakene med avdempende motsetninger. De nöytaliserer ikke hverandre. Men kompletterer den helhetlige smaks opplevelsen og dermed gjöre den rundere.

Jeg vil anbefale nybegynnere á starte med de letteste hvitmugg ostene. Camembert og Brie. Disse trenger ofte en viss sluttmodning. Der er harde i midten nár de kommer fra butikken men myknes med tiden. Uten i fra og inn mot senter.
Jeg lærte á spise disse ostene som barn med á sette de pá bröd med rips-gele. Geléens södme avrunder den melke aktige syren.
Rykende fersk baguette eller andre brödvarer er ofte bedre á bruke da kjekser generellt er for salt for den helehetlige smaksopplevelsen.

For voksne vil jeg anbefale at man slutter med misforstáelsen om at man skal drikke röde viner til ost. Fruktig södme er mye bedre en kraftig eikesmak eller svak beskhet fra taninene i rödvin. Til oster anbefaler jeg Rieslinger fra Tyskland og Alsace i Frankrike. Ogsá fra Alsace kan man velge Gewurstraminere. Disse er ofte enda sötere og mister noe av den fruktige syren som rieslingene ofte har. Riesling er litt sánn som Tine's Hardanger eple juice. En veldig fin i forhold til pris er den unge Loosen rieslingen fra Mozell dalen.

For rödskimmelostene sá er det litt andre smaker som spiller inn. Aromaen av hvitlök og lett fermentert fisk har en sötlig eim over seg, sá tilföring av ren fructose eller annen red södme vil ikke avballansere den. Derfor vil vi avballansere med litt friskere södme og salt sammen. For eksempel med Chorizo og paprika. Saltet fra pölsen motballanserer den litt ekle södmen mens den friske södmen fra paprikan ballanserer syrligheten.


Bláskimmel ost er et annet kapittel. Her har de korte fettsyrene tilfört en pepperaktig smak som ikke táler södme. Jeg má krype til korset á inrömme at disse har jeg selv slitt med á falle for. Men tvil ikke pá önsket.
Uansett, den eneste máten jeg klarer á spise den er med mörkt, men litt sötlig bröd og friske grönnsaker som paprika og tomat. Brödet má gjerne være et nöttebröd eller et rugbröd med malt i seg. Rett og slett fordi saltniváet i annet bröd er med á fremheve den pepperaktige smaken. Endelig bruk kirsebærtomater som har en sterkere smak en vanlige tomater. Men her jobbes det altsá og for de som allerede er veldig glade i disse ostene kan det godt være at disse serveringsmetodene ödelegger smaksopplevelsen for dere.

Av andre oster som noen synes er vanskelig kan jeg tipse om at det franske geiteosten Chevré er veldig god pá ristet bröd med friskkværnet pepper og en drápe god oliven olje. Parmessan og andre italienske harde oster har et höyt innehold av frie glutaminer. Disse har en sterkt smaksforsterkende effekt gjennom en biokjemisk reaksjon som er den samme som MSG har. Sá denne osten er veldig fin til á bruke som et slags saltsubstitutt. (Er du en av de svært fá som faktisk er intolerant for MSG sá vær forsiktig med disse ostene. De, sammen med tomater, sjögress og noen gjærprodukter har höyt innehold av frie glutaminer som faktisk er det du reagerer pá.

Les ogsá om ostens historie, produsksjons prosess og modning.

Oste -Modning

Men ná kommer vi til de litt mer hardbakte ostene. De som pá dette stadiet blir tilfört micro organismer for ekstra smak. De sákelte skimmel ostene. De er i hovedsak tre grupper. Röd, Hvit og Blá skimmel oster.


Den franske surrealist poeten Leon-Paul Fargue gav Camemberten navnet " Les pieds de Dieu" eller "guds fötter" som min egen stusselig oversettelse konkludere med. Uansett det er noen oster som lukter mindre godt en andre. Her har vi den norske milde varianten Ridderost, men ogsá Münster, Epoisses og andre stinkbomber som virkelig fár nesehárene til á trekke seg tilbake raskere enn flimmerhárene i en 70 árig sjarkfisker ved synet av en BláStrek pung.

Dette er sákalte rödskimmel oster. De blir under modning dyppet eller smurt med en saltblanding som ogsá inneholder bakterien Brevibacterium Linens. Denne sannsynligvis vennelöse saltglade bakterien slekter pá bakterier som trives godt i strandlinjen og pá menneskekroppen. Den krever ikke mye annet en salt, men den má ogsá ha oksygen. Derfor trenger den sjelden inn i selve osten men henger pá utsiden og skaper et velkjent illeluktende oransj skall. Men báde B.Linens og dens menneskeglade slektning - B.Epidermidis bryter proteiner ned i molekyler som har aromatisk karakter som minner om fisk, svette og hvitlök. Disse molekylene kan trenge gjennom skallet og pávirke báde smak og tekstur i selve osten.

Den har en mer sublim effekt pá oster som kun blir tilfört bakterien i en begrenset periode av modningsprosessen, som med Gruyére, eller hvor modningen skjer i höy luftfuktighet som med Camembert.

Microorganismene i blá og hvitskimmel oster er mugg sopper. Mer spesifikt pencelin organsimer. I hvitskimmel ostene som Brie og Camembert er det penicilillium camembert. Alle varientene av penicillium organismene er bakterier som trenger oksygen og som produserer svært sá effektive protein- og fett-spisende enzymer. Disse soppkulturene blir i dag stort sett tilför ostene med á blandes inn i ostemassen eller pensles pá etter at de er satt til modning. Men noen fár sine kulturer fortsatt fra á bli lagret i et fuktig miljö med luftbárne soppsporer, sánn som Roquefort som blir modnet i kalkhulene i Larzac.
Det er faktisk Rocqueforten som har gitt navnet til den mest brukte penicilline sporen brukt i bláskimmel oster. Penicillium Roqueforti men det er slektningen P. Glaucum som setter farger pá oster som Stilton og Gorgonzola.

Begge disse soppsporene har en metabolisme som bryter ned melke fettet til kortere fettsyrer som igjen er ársaken til den pepperaktige smaken som karakteriserer disse blámugg ostene. Pá samme máte som P. Camemberti som tilförer hvitskimmelostene dere signatur med smaken av sopp, hvitlök og ammoniak.

Mer om ostens historie her.
Og mer om hvordan man lager ost her.

Friday, October 26, 2007

Dingebumsemennenes privilegier.

I dag er det helt dödt pá jobb. Vi har to ti persons möter og jeg er ferdig med det meste av forefallende vedlikehold og pappirarbeid.

Husets andre dingsebumsemannen kommer opp pá kontoret.

Kollega A: "Nettpumpa pá Wi-fi'en sliter med frekvensen pá den binære kodenbærern"

Örn: "Ikke no problem! Har en fasevendt partikkel splitter med DMX protokoll i kjellern. Hvis vi stikker og henter den tror jeg vi kan uploade scriptet rett pá lysledern."

Kollega A: "Ok men bándbredden er redusert pá intranettet págrunn av tordenstormen i gár."

Örn til de andre pá kontoret:
"Má bli kollega A ned i kjellern en tur. Kan ta litt tid. Tar med mobilen hvis det skulle dukke opp noe."
Alle nikker forstáelses fult.

Vel nede i kjellern.
Kollega A: "Hvor vil du spise lunsj? Japansk, italiensk eller indisk?"

Ost!


Flopys inspirete meg. Jeg har jo tidligere utbasunert at jeg er glad i mat, sá hvorfor ikke skrive litt mer om det. Det er for lite skrevet om ost sies det. Her er mitt bidrag.

Ost.
Den franske gastronomen Jean-Anthelme Brillat-Savarin pástod at: "Et máltid uten ost er som en fager kvinne i mangel av et öye." En analogi som skulle gi tröst til enöyde kvinner. For man kan da gá mange máltider uten ost. Men selvfölgelig med ost og to öyne er á foretrekker.

Dette hvite kjöttet som har opp i gjennom historien vært den fattige manns sikre kilde til proteiner og fett og den rike manns kilde til sterke smak opplevelser. Som sá mange elsker og andre hater. Men hva er dette egentlig?

Ost er melk som er koagulert og hvor det meste av vannet er skilt ut.
Dette gjöre ved hjelp av löype, et ensym som knytter proteinene og fettet i melken sammen til ostemasse og skiller karbohydratene ut i mysen. De fleste er ogsá tilsatt bakteriekulturer som bidrar til koagueleringen og andre prosesser som endre smak og tekstur. Mer om dette senere.

Ost er et gammelt triks. De med peiling pá historie og sánt, pástár at osten oppstod i Midt-Östen mellom 10 000 og 5 000 ár för kristus. Denne ekstreme konsensusen tilsier at de jo har kjempe peil pá omrádet. Men den förste dokumenterete refferansen er fra Egypt og datert til 2300 ár för at et barn ble födt i Betlehem.

Hvordan man fant opp ost er usikkert, men löype finnes i stort monn i den siste av drövtyggernes siste magesekker. I riktig gamledager oppevarte man væske i magesekker sá om ost ble oppdaget ved en tilfeldighet ved at man glemte et melkeskinn i et par dager eller at man allerede konserverte melk ved salting og tilsetning av syrer og fant ut at resultatet ble bedre hvis det hele ble lagret i denne typen magesekker er rene spekulasjoner. Men at dette var en viktig oppdagelse for konservering av rik kilde til proteiner og fett er hevet over enhver tvil.

I romersk litteratur fra det förste árhundre finner vi refferanser til mange forkjellige typer av ost. Harde som myke, fra forkjellige dyrs melk og fra mange forskjellige deler av det romerske emperiet. Sá tidlig har ost fasinert og pirret de nysgjerrige smakslöker.

Les mer om hvordan ost lages her.

Mer om Ost -hvordan lages ost?


I essens handler ostelaging om á skille ostemassen fra mysen. Dette gjöres i all hovedsak ved á tilsette löype og bakterier eller syrer. Pá denne máten beholder man proteiner og fett mens karbohydrater og annet snuskerier forsvinner ut med "vaskevannet".

Löype er et enzym som stort sett vinnes ut fra den siste av kalvens fire magesekker. Helst skal kalven fortsatt die og ikke være eldre en 30 dager nár magensekken blir kirurgisk fjernet. Er kalven eldre utvikles det ogsá andre protein nedbrytende ensymer i denne magesekken. Ensymer vi ikke vil ha.
Vell og merke lages det ogsá vegetariske varienter for koshere og.. ja vegetarianere. Denne utvikles fra en muggsopp som blandt venner blir kalt "Mucor miehei." (Blandt uvenner er det mest kjent som "yakk, det er jo mugg!")
Löypen koagulerer melkeproteinet og man fár en tett ostemasse og en tynnflytende myse som man kan kaste (som nesten hele verden gjör) eller lage brunost. Brunost er i essens myse som er varmet opp til nesten kokepunkt. Da koaguleres mysen og voila!

Koaguleringen kan man ogsá oppná ved á tilsette syrer som citrus syrer og/eller edikk. Men ensymet i löypen (kymosin) er bedre. For mens andre syrer/ensymer angriper alle proteiner de kommer over angriper kymosinet bare melkeproteiner og separerer dem fra de negative ladete kappa-kasainene som med sin negativitet frastöter andre kasain partikler. Med kappa-kaseinet ute av verden kan alle de andre kaseinene mötes og henge tett sammen. Faktisk sá tett at melken blir til en masse i stedet for veske. Med andre syrer sá blir alle bánd angrepet og man fár bare mange smá gjenger. Mange kaseiner blir utstött og sammen med det meste av kalsiumet dyttet ut i kulden... ...Eller mysen i dette tilfellet.

Pá toppen av dette dreper disse syrene andre bakterier som senere i ostens modningsprosess ville skapt nye spennende smaker. Derfor blir ost hvor bare syrer blir brukt for koagulering en porös og spak ostemasse som nytes best umiddelbart. I motsetning til löypens gummiaktige elastiske konsistens som med tid og stund blir en eksplosjon av smaker.
Men vi har noen syrekoaguelerte oster. Blandt annet kremost og Cottage cheese, eller hytteost (som dansken i motsettning til "helg" og "tenáring" faktisk klarte á oversette)

De fleste oster blir likevell laget ved hjelp av löype og noen bakterie kulturer. Nesten alle oster blir tilsatt melkesyrebakterier. Disse omdanner laktose(melkesukker) til melkesyre og er avgjörene pá smaksutviklingen av mange oster som Cheddar, Gouda og Parmesan. Andre bakterier er propionibacter shermanni som er en melkesyre spisende bakterie. Den skiller ut andre syrer og carbon dioxyd og er kompissen som lager hullene og den spesielle syrligheten i Jarlsberg og mange andre kjente sveitsere.


Den ferdig koagulerte ostemassen deles opp i mindre biter og dreneres for myse. Noen blir til og med lagt under press eller varmebehandlet for á fjerne enda mer myse. Jo mer myse du fár bort, jo hardere ost fár du. De blir lagt i former, hjul eller sylindre, alt ettersom.
Pá dette stadiet i prosessen forsvinner noen oster ut pá sine egne stier.
Feta og et par andre lignende varianter blir lagt i saltlake for sylting og latt modnes der. Mozzarella blir knadd og strukket i varmt vann for á fremkalle teksturen av trádaktive fiber mens de nederlandske Edam og Gauda blir vasket i varmt vann for á fá vekk restene av melkesyrene og calsium. Dette blir derfor relativt milde oster.

Opptil dette stadiet er det i grunn fire forhold som pávirker ostens smak.

Det er hvilken type melk som brukes.
Geitemelk(Chevre),sauemelk(Manchego)og kumelk(Edamer)har alle forskjellige karakter. Sauemelk har en höyere andel fett og proteiner og har derfor ofte en rikere smak.
Kumelka er den mest nöytrale melken og gir de mildeste ostene. Geitemelk inneholder relativt lite kasainer som gjör geitosten mer porrös i konsistens. Geiter er ogsá lengre ute pá beite og i mindre frodige omráder med flere aromatiske urter og planter som igjen pávirker smaken pá melken.

Dyrets föde.
Som med alle prosesser gjelder det samme prinsippet: Shit in - shit out.
De fleste industrielle gárdsbruk forer dyrene med det samme foret. Ná skal det sies at jeg ikke særlig kunnskap om norsk landbruk. Men i sentral-Europa og nord -Amerika er det primert alpha-alpha gress og mais som brukes. Men dyr pá sommerbeite gir ofte mere nyanser i smaken. (hvertfall den sesongen de er pá beite) Typisk sett har melk fra beitende dyr höyere innehold av pigmentet carotenoid som gir melken og osten en gulere farge. Notér likevell at det er ingen dyr som fár i seg nok carotenoid til á frembringe den eggeröd-oransjfargen som ferdig skivet gouda har. Her er det nok noen ugler i mosen. Eventuelt kunstige fargestoffer i melken...

Rase.
Husdyrene i verden er avlet frem for forskjellige funksjoner. Dette har medfört at forskjellige raser lager melk med forskjellig fettprosent og proteiner.

Pasteurisert eller rámelk.
Rámelk inneholder en hel bitteliten dyrehage med mikroorganismer som er med i á pávirke osten igjennom hele prosessen. Som i alle andre dyrehager er det ogsá farlige dyr. Derfor har USA og store deler av verden lagt ned forbud mot oster av upasteurisertmelk med mindre de er lagret i minimum 60 dager ved temperaturer over 2°C. De store oste nasjonene gikk den andre veien og i Sveits, Frankrike og Italia er det forbudt á lage de tradisjonelle ostene som Emental, Brie og Parmesan med noe annet en rámelk.
At man kan blir matforgiftet av á spise upasturiserte melkeprodukter er ingen tvil. Men det kan man da ogsá av pasteuriserteprodukter som blir pávirket senere i prosessen. Sá má man spörre seg selv. Er kroppen et hellig tempel eller en fornöyelsespark?

Det er ogsá en femte faktor i utvilklingen av en osts smak og konsistens og det er modnings prosessen. Mer om det her.

Tuesday, October 23, 2007

Klokka er trehundreogfirogtyve


Det er som kjent fra barnemunn man fár höre sannheten. Min venns onkelbarn pá
snart-fem glimret til med en ny tidsregning. Man vákner klokken null og sovner klokken tusen. Dermed forsover man seg aldri og man er alltid hjemme i rett tid.

Igjen, enkle lösninger er ofte á foretrekke.

Monday, October 22, 2007

Forlovet


Jeg har lovet dere alle at jeg skal löpe marathon i August neste ár. Jeg har ogsá lovet Vibeke á bli med henne opp ei kneik eller to i Bergen til neste ár. I ordets rette forstand har jeg forlovet meg. Men man er da mann av sitt ord, sá ná kjenner jeg pá at det er pá sin plass med en skikkelig treningsplan.

Ná har jeg svömt regelmessig i et ár. Jeg er noen kilo for tung, sá rygg og kne má styrkes for ikke á fá varige men fra dette stuntet.

Men har tydelivis endret muskelmasse ná, for jeg er synlig slankere men holder fortsatt vekta. I dag har jeg löpt 5 km og er motlös. Det er et godt stykke igjen til 42km uten umiddelbart dödsfall som fölge.

Jeg tenkte pá höyde trening men et kjapt sök pá internetten forteller meg at det sannsynligvis virker mot sin hensikt. Men jeg fant denne.

"Tre måneder etter røykeslutt kan du forvente en bedring i lungefunksjon på cirka 30 prosent, og risikoen for hjertesykdom halveres innen ett år. (kilde: Helsenett ")


Dette er mye bedre da dvs at hvis jeg nár 30 km innen Juni, sá er det bare á stumpe sneipen da og innen augsut er jeg pá 40km gratis! Blod doping pá et lavt nivá.

Sunday, October 21, 2007

Best under press - Örn om seg selv del 7

Espen tagget meg. Jeg skulle 7 ting om meg selv. Seriöse eller useriöse. Her komer det 7 og siste punktet.

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

2) Jeg synes dverger er komiske.

3) Morgenstund er tull i grunn

4) Jeg er en heidundranes kokk.

5) Den ene brystvorten min er litt större en den andre.

6) Jeg har vært en blá fugl pá tv i Afrika.

7) Best under press
I og med at de förste seks postene kom ut i löpet av den samme uken og det nár er over 9 dager siden den sjette kom ut, sá er vel dette ingen overraskelse. Dog skal det sies at jeg her sminker litt pá sannheten. Skulle vel strengt tatt byttet ut "best" med "kun"
Men sánn er no jeg engang. Jeg fullförer hvertfall alt jeg begynner p

Zava, Vibeke og frk. Makelös, ná skal det sies at jeg har brukt en halv evighet til á skrive dette memet. Det lar seg fint löses med á skrive 7 stikk ord, men det hadde vært hyggelig á lære 7 nyet ting om dere tre.

Friday, October 19, 2007

sakte men sikkert

Jeg má bare beklage det noget labre aktivitetesniváet jeg har vist den siste uken. Fest og morro, stresset job situasjon for sá páfölgende sykdomsfravær har bidratt til dette vemodige faktum.

Bedre blir det ikke, for ná er det Airwaves! Árlig indie festival her pá isbiten som i format ligner litt pá by:Larm. I dag har jeg 8 konserter pá programmet. Hektiske opplevelser: Here i come!!!

Kos dere med denne i mens dere, de er svenske, heter dear loney og er litt triste popstere. Men fine sangen da og finere video.

Monday, October 15, 2007

Fantastisk blog

Den Gyldne Q har sendt meg ut pá en aldri sá liten rundreise i Bloggpolis. Som rimelig fersk beboer, sá har jeg vandret alt for lite rundt. Er liksom litt bundet av navlestrengen fortsatt. Blitt kjent med naboene og noen av naboenes venner. Sá er det jo en del som dukker opp i lokalavisa som man titter pá. Det er jo alltid hyggelig med de sporadiske besökene som sender man ut pá en aldri sá liten link-tur. Men ná har altsá Den Gyldne Qs liste av nominerte blitt publisert og en strálende mulighet til á tusle litt lenger ut.

Misforstá ná vennligst ikke denne fremhevingen som kritikk av dere som ikke er nevnte. Dette er bare en blogg jeg vil peke til og fordi jeg oppfordrer alle til á ta pá seg de binere speedos og svömme seg gjennom nominasjons listen. Topp jobb Esquil!

Sunday, October 14, 2007

80 tallets matematiske blemme

Söstra ligger i sofan. Det er söndag, det er pottis og det er tid for nostalgi. Hun ser pá Never ending story II. Hvilken selvmotsigele...

Friday, October 12, 2007

Örn om seg selv. del 6

Espen tagget meg. Jeg skal skrive 7 ting om meg selv. Seriöse eller useriöse. Her komer det 6 punktet.

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

2) Jeg synes dverger er komiske.

3) Morgenstund er tull i grunn

4) Jeg er en heidundranes kokk.

5) Den ene brystvorten min er litt större en den andre.

6) Jeg har vært en blá fugl pá tv i Afrika.

Som et steg i min strategi om verdensherredömme og á bli kulturminister for en Nordisk union tok jeg höyere utdanning. Planen om kulturminister for en Nordisk union er skrinlagt. Konkluderte etterhvert med at en slik stilling ville innebære alt for mange photo-ops hvor man mátte se stusselige barnehagekor og teaterforestillinger for döve og attpátil holde en politisk korrekt festtale om hvor stort inntrykk dette gjorde og hvor viktig bredde kulturen er. Sant nok, men ikke min tekopp.
Men utdannelsen tok jeg, og gjennom denne havnet jeg i et tremáneders opphold i Afrika. Nærmere bestemt Durban i Sör-Afrika.

Her gjorde jeg et tremáneders internship for et event management firma. Ekstremt fascinerende land og faktisk fryktelig lærerik jobb.
Jeg bodde i en leilighet ikke langt fra stranden og nærmeste nabo var engelsk pub. Ble godt kjent med eieren da man ikke alltid orker á lage middag selv etter 14 timers dager og middag pá resturant koster i underkant av norsk bussbillett. Bareieren var, kanskje ikke overraskende, blod rassist. Men vi ble fort enig om á se forbi váre uenigheter og pröve á lære av hverandres bakgrunn. Han mente at den svartemann kom fra apene som Darwin prekte, men at den hvite mann var fra en annen planet. For som jeg jo mátte vedkjenne hadde jeg aldri sett en bláöyd og blond ape... Det viste seg senere at under apartheid ble det faktisk undervist at de svarte var fra apene og at vi hvite kom fra Adam og Eva. Sá bartenderen min hadde bare funnet en litt mer ateistisk forklaringsmodell.

Afrika böd pá mange opplevelser. Durban gár for á ha en av verdens beste surf. Sá det mátte vi jo pröve. Det ble med den ene gangen hvor strömmen ville absolutt ha meg inn i piren. Mellom alle de stolpene hvor CSI alltid finner lik med blá lebestift ville bölgene at Örn skulle være. Det var ikke sá veldig morsomt. Men jeg ble reddet av en surfer som fortale meg at jeg skulle padle ut pá det ápne hav. Eller hvertfall et par 100 meter ut. Der snudde strömmen og bölgene vasket meg opp pá sanstranden igjen.

Litt nord for Durban ligger det mange store naturreservater. Et med det töffeste navnet i verden. Hluhlue. Det uttales nesten Sthlu shlui men du má passe pá á ha tungen litt utav munnen og være helt slapp i tungen og leppene. Pass pá á bruke alt for mye luft. Fryktelig morsomt á si. Desverre er ikke parken sá veldig fin sá vi dro heller til en i næreheten som jeg husker hva heter.
Man besöker jo ikke afrika uten á ha sett en elefant.
Vi dro faktisk mange ganger. En gang fikk vi en guide til á ta oss med pá fottur i reservatet. Han het David og kunne alle dyrenavnene pluss "climp up a tree" pá engelsk. Ellers foretrakk han Zulu. Det er et sánt klikke sprák. David lot seg ikke affisere av at han ikke kunne engelsk og at vi ikke kunne zulu. Den slags flisespikkeri hever man seg over. Sá hele turen fortalte han oss alt om dyrenes adferdsmönster, historie og andre spennende detaljer, tror jeg hvertfall. Visst nok handler komunikasjon mye mer om hvordan man sier ting(90%) en hva man faktisk sier(10%). Sá ved hjelp av tolketeamwork fant vi ut at David kunne lære oss at Elefanter er veldig flinke til á pusse tennene og at nesehorn ofte starter dagen med á hoppe tau. Nytt for meg, men herregud, man skal da lytte til urbefolkningen. Mange generasjoner av oppsamlet visdom der gitt. Visst nok er Gnuer fantastiske kyssere. Noget jeg ikke fant tid til á undersöke nærmere.

En annen gang vi var i parken leide vi stort hus. Vi hadde kjöpt grillmat i Durban för avreise, men den kunne ikke sette pris pá biltur i varm VW golf. Sá alle som en ble vi matforgiftet. Min venn klarte det mesterstykket á kaste opp pá en impala i flukt. Alt dette fra förersetet i en golf i bevegelse. Og det var ikke engang med vilje. ...sa han i hvertfall.

Men det var min karriere som bláfugl jeg egentlig skulle fortelle om. Det selskapet jeg jobbet for hadde bl.a. annsvaret for den nasjonale cricketligaen. Sá annenhver onsdag gikk til á sörge for pause underholdning, kooridinering med TV produsentene og á holde sponsorer pá en konstant promille og derfor i godt humör. For dere som stusser over alle de merkelige publikumerne som ofte blir klippet inn i disse store tv-sendingene kan jeg fortelle at billedprodusentene typisk lovte en kasse öl til den kameramannen som fanget det mest komiske eller sexy öyeblikket fra tribunene.
Kamera folk er törste folk.

Cricket er en fin publikums sport. I essens er det sláball og derfor intuitive spilleregler. Ute laget skal pröve á kaste en ball forbi han som slár og treffe noen pinner som er stablet opp bak ham. Innelaget skal pröve á slá ballen lengst mulig bort og helst uten at utelaget klarer á ta i mot ballen, eller lire som vi kalte det.

En av de siste ukene jeg var der spilte de lokale heltene finalen i den nasjonale cup'en. Dette var en relativt stor produksjon. Disse kampene er sákalte "limited overs", sá de gár kun over en hel dag og ikke tre fire som landskampene ofte gjör.

The Dolphins vant kampen og nár vi begynte skiftet til premiesermoni fant vi ut at maskot skuespilleren hadde havnet ordentlig pá fylla. Sá Super Örn mátte trá til.
Forran 25 000 elleville, gintonic fulle, og litt sol dovne stadion fans. For ikke á snakke om alle de millioner av tv-tittere. Hvertfall sprang jeg rundt i stor blá fugl kostyme. Hilste pá barna, klemmet pá de seiersherrene og var generell blid og energisk. Sjefen syntes jeg var kjempe flink!

Wednesday, October 10, 2007

Ikke spring rundt med saks.

Jeg bruker Google sketch-up en del. Et veldig enkelt og topp 3D modelerings program, gratis pá internetten!

Jeg lastet nylig ned en upgrade, og for á finne ut hva de nye funksjonene var bladde jeg gjennom tips siden. Og jeg má si, dette er et av de beste tipsene jeg har fátt fra et 3d program!


Tuesday, October 9, 2007

Den ene brystvorten min er litt större enn den andre.

Espen tagget meg. Jeg skal skrive 7 ting om meg selv. Seriöse eller useriöse. Her komer det 5 punktet.

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

2) Jeg synes dverger er komiske.

3) Morgenstund er tull i grunn

4) Jeg er en heidundranes kokk.

5) Den ene brystvorten min er litt större en den andre.

Nár jeg var yngre, halvparten sá gammel som jeg er ná, og litt för det og... Hvertfall, da var jeg pönker. Jeg hadde grönn hanekam som etter hvert ble sprayet blá med billakk funnet i en improvosert hagefest. Desverre döde det meste av háret mitt pga av denne fantastiske idéen og jeg klarte kun á redde panneluggen. Alt det andre ble barbert bort og det lille som var igjen utviklet seg fort til dreadlocks. Disse dreadlocksa beholdt jeg i mange ár og ble hver termin farget i nye fargekombinasjoner. Rödt og oransj, grönt og gult eller blátt og lilla. Alt etter hvilke farge den hadde skiftet kallenavnet mitt. Yokapalme, Anana(s)sen og fyrstikken var blandt dem.

Jeg var selvfölgelig ikledd den obligatoriske bomberjakken, med tags som reffererte til venstreradikal politikk, revolusjon og brákete musikalske forbilder. Pá beina var det docs og rund halsen et palestinaskjærf.
Jeg hadde en særdeles svak fornemmelse for overgjorte klisjeer sá venstre öret var prydet med et par sikkerhetsnáler.

Alt dette var för tattissjappene begynte á tilby sin assistanse til kroppsforringning sá piercing utover tinn-bling i öret mátte man stá for selv. Jeg ville pierce min venstre brystvorte, sá jeg og ei venninde gikk til anskaffelse av den störste kanylen pá det ápne marked, et par isbiter, en ring og litt kokplatsprit. Kokplatspriten gikk mest til á bygge mot, dog ble et par dráper ofret til desinfisering. Brystvorten ble avkjölt med isbitene för kanylen ble stukket igjennom. Nár kanylen hadde kommet i gjennom skulle ringen trees inn i kanylens hulrom for sá á fölge etter nár kanylen ble trukket tilbake. Desverra hadde alt motet som ble skjenket til eksistens fortrengt det lille vett et 15 árig hode huser. Sá vi hadde glemt á sjekke om kanylen var stor nok til á huse ringen. Selvfölgelig var hun det ikke, sá med en kanyle gjennom brystvoten begynte vi á file ned ringens diameter med ei neglefil. Mot enhver vettug analyse funket dette faktisk, men kokplatspriten var drukket opp. Sá ringen med litt negle rester og tinnstöv ble tredd pá. Til vár alles overraskelse kom det betennelse i puppen. Jeg holdt ut et par uker men mátte til slutt gi etter for forvokste brystvorte, ekkelt verk og faktisk en smule smerte.

Den dag i dag er denne brystvorten faktisk litt större enn den andre.

Ironisk nok brukte vi ganske mye energi pá á forakte sossen for at de brydde seg sá fryktelig mye om hvordan de sá ut.

Post script: Desverre har internetten min forstuet ankelen eller utviklet astma. Ting gár derfor fryktelig tregt og billetsök og uploading ble for traurig.

Hvis Marvin Gay hadde vært hvit, 42 árig forsikrings selger

I sáfall tror jeg at tekstene hadde vært mer i denne gata.

Monday, October 8, 2007

Jeg er en heidundranes kokk

Serien fortsetter, og vi skulle visst ogsá skryte litt av oss selv. Dette er en egenskap jeg har som jeg er stolt av.

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

2) Jeg synes dverger er komiske.

3) Morgenstund er tull i grunn

4) Jeg er en heidundranes kokk.

Min mor var hjemmeværende. Det betöd likevell ikke at hun tok seg av alt husarbeidet. Under mottoet "Din framtidige kone vil takke meg for dette" ble jeg og mine sösken strengt beordret inn i vaskeballettens rekker. Ikke ruvet vi höyt over teppekanten för vi ble delegert arbeidsoppgaver i hjemmet. Det begynte selvfölgelig med de mindre kompliserte oppgavene men utviklet seg etterhvert til á inkludere det meste som má gjöres i et hjem. Fra jeg var 12 ár hadde jeg bl.a. annsvaret for middagslaging to dager i uka. Alt dette er jeg min kjære mor svært takknemlig i dag. Men i sannhetens navn má jeg inrömme at min deltagelse den gang ikke alltid var akompagnert av jubel og glede.

Jeg var ogsá sá heldig at vár lærer i heimkunnskap var utdannet kokk fra gastronomiske i Frankfurt. Sá det var en ekte matglede i de timene. Han klarte á spe ut budsjette sitt ved á la oss lage retter av litt uvanlig rástoff. Det var geit i sursötsaus og Borstj(russisk rödbete suppe). Forövrig klarte han ogsá á overbevise oss om at geiteskrokken faktisk var en hundeskrokk. Pikene hylte selvfölgelig og vi gutta syntes det var sinnsykt töft. Det er visst ikke likestilling i reaksjoner pá den slags.

Han ápnet ogsá öynene for eksotiske kjökken ved á lære oss á lage Creppe og ikke pannekaker, Béchamel i stedet for hvitsaus. Etter dette ble mine middagslagedager hjemme flottere og flottere. Og forsávidt ogsá mer og mer grisete, det tar visst ca 12 ár á lære seg at det lönner seg á vaske og vaske opp mens man kokkulerer. Ikke utsette det til slutt.

Jeg flyttet tidlig hjemmenfra og var værtsskap for egne middagsselskaper fra fylte 16 ár.
Noen mer suksessfulle enn andre. Det er ei venninde jeg ikke kan möte i dag uten á bli disset for ovndbakts leverpostei i soppsaus. Det var visst ikke bare á kjöpe gildes grove postei, varme i ovnen og röre sammen ei soppsaus av noen sjampingjonger og litt flöte. Noget mektig skulle man kunne si, men det sá jævlig fancy ut da.

Det er gangske morsomt á se tilbake pá læringskurven man har nár man lærer á lage mat. Först er det om á gjöre á lage eksotiske retter. Sá skal man eksperimentere med krydder. Litt den "dæsj av ditt og dæsj av datt" greia.
Neste steg er at det skal se godt ut. Komponere retter etter farger. "mangeler litt rödt pá tallerken, ta á smördamp litt gulrötter julianne". Deretter var det á lage klassikerne helt selv, fra scratch! Patéer, andeconfit etc. Sá skulle man basere seg pá rávarer og fá balanse i de fire smakene kun ved hjelp av rene rávarer(ikke krydder). Ferskt i butikken i dag: Torsk. Den trenger salt, vi tuller sammen en tapenade med ansjos og oliven. Ansjosen kan bli litt oljete, sá vi má avballansere med litt syrlighet og pisker sammen en citrus vinagrette. Til slutt for á ta spissen av vinagretten og tilföye litt subtil södme serverer vi det hele med en mos av potet, sötpotet og litt gulrötter. (gullröttene for á sikre fargespillet)

Det som er töffest pá kjökkenet akkurat ná er á leke med konsistenser og teksturer. Á bruke prosesser til á forandre rástoffene til noe annet uten á forringe smaken. Mouser, sorbeter, kremer og geléer. Har noget nylig nádd dette niváet, sá det er fortsatt en god del eksperimentering og ikke alltid hyllet som mester verk.

Jeg har aldri kunnet tenke meg á jobbe pá et kjökken. Har ved flere annledninger hjulpet kokkekompisser i trange öyeblikk. Renset min kvote av sjalottlök og skjært min dose av mice a place. Likevell er det noe med utakknemlig publikum og dogmatisk trofasthet til menyenr, det dreper lidenskapen. Ved en annledning var kompiss syk og jeg skulle ta lunsj rushet for ham. En sliten arbeidskar kom innom og bestilte en sandwich. Sánn et godt menneske som jeg er ville jeg selvfölgelig gi mannen litt ekstra og dæsjet pá med sinnsyk god (og dyr) chorizo og noen grove flak manchego. Fikk det hele rett tilbake, han likte hverken salami eller táfisost var tilbakemeldingen.

Sá ná gár det i á legge sjelen i enkel husmannskost eller fulldags prosjekter med langbord, mange venner og enda flere retter.

Min shopping helt!


Hvis dette hadde skjedd i en butikk i nærheten av meg, ville jeg handlet der oftere i háp om at denne kreative sjelen ville beære meg med et syn av ham i aksjon.

Morgenstund er tull i grunn

Fortsettelsen pá Memet. 7 seriöse eller useriöse ting om meg.

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

2) Jeg synes dverger er komiske.

3) Morgen stund er tull i grunn.

Gammel visdom hevder at "övelse gjör mester". I de fleste tilfeller stemmer dette, men nár det kommer til á stá opp om morgenen sá har jeg gjentatt denne övelsen rundt 10 000 ganger. Uten á blir bedre, desto mindre mester. Forsávidt blir jeg litt bedre. Det er ikke lenger like ofte at jeg vákner ved at jeg hardnakket pástár i telefonen at "jeg er pá vei". Men likefull snoozer jeg mer enn gunstig og jeg má avtale med kollegaer om á ringe meg hvis jeg má möte være en plass tidligere enn 0600.

Dog skal det innrömmes at det á stá opp tidlig for á gjöre fridager ekstra lange er noe jeg har lært á sette pris pá.

head blissard.. thought wind.. Brainstorm!

Alle disse kreative prosessene. Selv om det ofte dukker opp et par rimelig teite tanker pá veien sá kommer ofte ut en god lösning til slutt. Tror jeg personlig ville ha gátt for WickedStar.

Saturday, October 6, 2007

Jeg synes dverger er komiske

Espen tagget meg. Jeg skal skrive 7 ting om meg selv. Seriöse eller useriöse. Synes det har blitt litt mange lister her i det siste, sá jeg deler dette memet opp i 7 anekdoter i stedet. En serie rett og slett, og her kommer punkt 2

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

2) Jeg synes dverger er komiske.

Jeg vet det er politisk ukorekt, men jeg synes dverger er komiske. Det er noe med propsjonene som gjör dem til en visuell komedie. Jeg skjemmes over dette faktumet fordi det sier at jeg objektiviserer dem og makter ikke á se forbi gruppen og se individene bak. Selvfölgelig ser jeg menneskene bak straks jeg fár hilst pá dem, men mens de bare er kratt og ingen busk sá fniser jeg altsá.

Jeg var dypt fassinert av "the Littlest groom". Dvergutgaven av ungkaren hvor opptil flere smávokster piker kjempet om á rekke opp til Prinsens standard. Dette er det reality showet jeg setter höyest og det eneste jeg har sett alle episodene av. (vell og merke var det bare to episoder, men pástanden er likefult sann.)

Det var en sann höydare nár Blink 182 spilte pá MTV awards med et helt ensamble bestáende dverger, hoppende, sparkesyklende og rappelerende i bakgrunn.



Det er likevell hevet over enhver tvil at nár jeg sá "Man in the moon" med Jim Carrey misunte jeg ham kontorene hans. Jeg sá opp til ham og drömte om á lage et utested hvor det utelukkende var ansatt dverger og hele interiöret var designet rundt dem. Jeg drömmer fortsatt om det utestedet.

Friday, October 5, 2007

7 ting om Örn - Ivrig men elendig fisker

Espen tagget meg. Jeg skal skrive 7 ting om meg selv. Seriöse eller useriöse. Synes det har blitt litt mange lister her i det siste, sá jeg deler dette memet opp i 7 anekdoter i stedet. En serie rett og slett.

1) Jeg er en ivrig men elendig fisker.

Tenk Töff fyr. Litt ung Elvis stemning. Brylkrem, kottisser, 501 og svart skinnjakke. Noen fete tattisser - Hele rockabilly pakka. Dette var min faste frisör, og etterhvert gode venn. Nár jeg satt i stolen hans snakket vi ofte om fisking. Og etter min N'te time spurte jeg om jeg ikke fikk være med han pá tur.

Det var klart og de skulle faktisk ut pá tur den samme kvelden. Vi avtalte at han skulle plukke meg opp i 7 tiden og sá skulle vi kjöre opp til en av hemmelige perlene hans.

Ná skal det nevnes at jeg fisket en del pre-konfirmasjons alder. Men rimelig raskt etter at testiklene kom ned vant piker, vin og sang popularitetskonkuransen i min verden.

Men her sto jeg altsá. Klokken syv. Klar med gamlestanga, noen slitte superstars, ei Levis bukse som sang pá siste værset og en gammel parkas. Jeg ventet spent.
Sá kommer de, báde min faste frisör og han som eide salongen. Fullt utstyrt med six-pence, pipe, flanell skjorte og proffe grönne villmarksklær. Máte pá dobbelt liv tenkte jeg. Men for en tur vi hadde. Det ble fisk pá de to i hvertfall og hyggelig historier rundt bálet pá oss alle.

Det er ná 6 ár siden jeg ble bitt av basillen. Jeg er stadig ivrig fisker, sammen med disse to, i eget eller i andres selskap. Det blir en 10-15 fiskedögn i áret. Men fisk fár jeg altsá ikke. Pá disse 6 árene har jeg fátt færre fisker over halvkiloen enn hva du kan telle pá en blind snekkers fingre.

Thursday, October 4, 2007

Blendarene islandske mannehender.

Ná har resturantnæringen her pá Isbiten sett seg lei av menn som sliter med sin personlige hygiene. De tenkte báde hardt og lenge pá hvordan friste mannebeina bort til vasken etter at de hadde fullfört det naturen tvang dem til á begynne.

Mangt kan sies om denne lösningen men at den er noget kreativ má jeg nesten fá pástá.

Wednesday, October 3, 2007

SuperÖrn


Mirakel tagget meg. Eller hvertfall oppfattet jeg det sánn. 10% hva du sier, 20% hvordan du höres ut og 70% hvordan du ser ut nár du sier det. Fort gjort á tolke disse signalene feil her i Bloggpolis! I hvertfall betrakter jeg meg selv som tagget av Mirakel. Hvilke to superkrefter ville man velge hvis det var frittfrem i superhelt butikken? Forövrig en butikk du ikke bör velge ut som arena for naske-debuten.

Den förste superkraften er Ctrl-Z knappen. I norske office-pakken; ogsá kjent som "angre" knappen. Med denne knappen kan jeg angre pá alt jeg gjör.
Falt ikke komplimentet i god jord - angre! Den litt hissige mailen jeg sendte til sjefen 2 minutter etter at rosenborg tapte i CL - angre! Ah! Det var ikke en blöff.. han hadde faktisk fullt hus - Angre!
Selvfölgelig har alle superhelter deres kryptonitt. En "catch" som det heter sá pent pá utenlandsk. Alt som skjer mellom feiltrinnet og angreknapptastingen forsvinner ogsá. Sá hvis du angrer pá noe som skjedde for 2 uker siden, má du tenke deg godt om. Vil du virkelig slette alt som har skjedd siden da?


Men for et sympatiskt og klokt menneske jeg ville ha blitt. Jeg kan jo gjöre alle tabbene i hele verden og bare höste erfaringene, aldri konsekvensene.

Den andre superkraften er ikke fullt sá opplagt. Den leseteknikken til ET frister. Lese hele böker pá noen fá minutter. Kravliten som jeg er, kan det godt være litt mer enn et par minutter. Er villig til á strekke meg til kvarteret. (par minutters regeln gjelder selvfölgelig likevell for böker av Ari Behn og Paulo Coelho) Men jeg er villig til á gi arm og en halv krig for á kunne ta opp store tunge fagböker og aldri igjen behöve á tenke "Ops! hva var det jeg lest de siste 12 minuttene...?" for sá á bla tre sider tilbake. Kryptonitten for denne superkraften innebærer ekstrem smerte hvis jeg uheldigvis skulle komme til á lese husmorporno og selvhjelpsböker.

Alternativt til ET-leseteknikk-superkraft kommer "intuitiv protokoll forstáelse". Kanskje noget törr tittel. Men for dere som har lest en reiseskildring eller to sá er dette babelfish trikset. Á kunne forstá alle sprák og former for kommunikasjon. Á intuitivt kunne forstá alle koder. Det være seg Nederlandsk hárball-oppkast, Zulu-klikking eller Stranda dialekt. Til og med morse og fax-piping.

Jeg tror jeg gár for kombinasjonen Ctrl-Z og babelfish-trix! Og hvis jeg angrer...

Tuesday, October 2, 2007

fantastisk dröm


Jeg husker ikke ofte hva jeg drömmer men i natt drömte jeg en sykt morsom dröm. Den hadde en absurd storyline. Overraskende vendinger, komiske overraskelser og en avslutning som kommer som julekveld fra klar himmel. Karakter galleriet var fullt av individer med svakheter men ogsá karismatiske særtrekk. De var fulle av fascinerende paradokser og hadde mer en nok bagasje til á fylle hver sin biografi. I det heletatt, jeg drömte en fantastisk roman.

Sá hvorfor husker jeg dette ná, jeg som aldri husker drömmene mine. Jo fordi jeg váknet midt pá natten og tenkte at denne má jeg huske. Jeg tenkte jeg skulle stá opp og notere, men jeg husket jo hele drömmen som om det var i gár. Sá i stedet konset jeg pá et par detaljer og la meg til á sovne igjen. Nár jeg sto opp i morres var det fölgende jeg husket.

"Den hadde en absurd storyline. Overraskende vendinger, komiske overraskelser og en avslutning som kommer som julekvelden fra klar himmel. Karakter galleriet var fullt av individer med svakheter men ogsá karismatiske særtrekk. De var fulle av fascinerende paradokser og hadde mer en nok bagasje til á fylle hver sin biografi. I det heletatt, jeg drömte en fantastisk roman."

Monday, October 1, 2007

beroligende matematikk for oss single


Sá da er det bare á senke skuldrene og glede seg.

Vet jeg har tipset om denne serien för, men denne mátte bare fá sine 15 minutter her pá isbiten.

For flere godtbiter sjekk ut Xkcd