Tuesday, October 30, 2007

Feige Örn tör ikke redde verden


Det er ikke ofte man har direkte mulighet til á gjöre verden til en bedre plass á bo. Nár man faktisk har denne muligheten finner men at denne muligheten vil koste en selv en god del og man er faktisk i tvil om hva man skal gjöre.

I denne uken er en av verdens tre störste vápenprodusent her pá hotellet med seminar for toppledelsen. Særedeles hyggelige og ekstremt prosffesjonelle folk bak produksjonen. Men som dingsbumsmann 2 pápekte sá vil en god jobb gjort her sannsynligvis före til en mer motivert salgsavdeling, derfor flere vápen i verden og min innsatst stár proposjonalt til döde barn i Darfur, Bagdad eller Afghanistan. Hvis jeg er "kjip" og nekter á gi dem service vil jobben min og mitt rykte som proff henge i en tynn trád. Selvfölgelig kan man argumentere for at en eventuell sabotasje fra min side pá ingen máte garanterer for færre vápen i denne verden, men kan jeg la denne sjangsen gá forbi?
Som ung pönker brukte jeg jo masse energi og tid pá á redde verden gjennom demonstrasjoner og andre metoder med mer eller mindre sterilt háp om effekt. Men ná har jeg altsá en reel mulighet men kjenner pá at jeg váger det ikke. Jeg har rett og slett blitt den konforme mannen hvor egen materiale vellstand har dyttet idealer om fred og nestekjærlighet av pidestallen.


Som selvstendig ville jeg takket nei til jobben. Men hvorfor ser jeg annerledes pá dette som ansatt? Vi vet jo hvordan Nürnberg sá pá soldater som bare adlöd ordre. Ná kan dere sikkert si at jeg bláser opp proposjonene pá problematikken og at det á koble en PC mot en videoprosjektör ikke kan sammenlignes til det á trekke inn avtrekkere og trykke ned store röde knapper. Men i mine öyne er dette den samme etiske problemstilling.

Nei; jeg er feig og kommer til á gjöre min jobb grundig. Men etter endt oppdrag skal de i organsisasjonen som jeg jobber tettest mot fá höre hvordan jeg föler det, og be dem om á vennligst be noen andre til á hjelpe seg hvis de igjen kommer til landet.

4 comments:

Frøken Makeløs said...

Kjære Örnen, skjønner at du sliter litt. Og siden jeg redder verden daglig mellom ni og halv fem så føler jeg at jeg med tyngde kan si at du fint kan beholde jobben din og heller kanalisere engasejementet ditt på andre måter.

Det vil antagelig ha langt større effekt dersom du bruker noen hundrelapper i måneden på et godt formål (mineryddingsprosjekter, barnelandsbyer, reintegrering av tidligere barnesoldater..) enn om du fucker opp litt på seminaret.

Men at du tenker på det er et bra tegn, tenk om de som satt med makta også gjorde det!

Örn said...

Takk for forlat favoritt frökna.

Jeg liker á tro at du har rett. Men hvis verden skal bli et bedre sted, tror jeg desverre at alle má slutte á tenke sánn og handle. Egen vellstand eller ei. Litt som Ars Eticas post man skal visst leve ogsá"

Jeg betaler allerede noen hundre lapper hit og dit, vi fár se om man finner flere gode formál.

Takk for komplimentet til slutt;)

Weinberg said...

Enig med den makeløse. Skjøtt jobben din og kanaliser dine protester på bedre måter. Det finnes alltids noen andre som kunne gjort jobben din i stedet. Store menn har gjort det før.

Som Agnar Sandmo skriver: "I 1778 ble Adam Smith utnevnt til en av fem tollinspektører i Skottland og flyttet igjen til Edinburgh. Mange har påpekt det paradoksale i at en mann som ble oppfattet som en så sterk talsmann for frihandel skulle ende sin karriere i en slik stilling, men Smith selv hadde tydeligvis ingen problemer med å kombinere rollen som en prinsipiell talsmann for frihandel med å være administrator for de handelsrestriksjoner som nå engang fantes. Det er heller ikke noe som tyder på at han ikke tok sin nye embetsgjørning alvorlig.

Örn said...

Weinberg, takk for tröstende ord:)

Men "Det finnes alltids noen andre som kunne gjort jobben din i stedet." Er liksom det argumentet de selv bruker for á rettferdigjöre sin eksistens.

Det er kanskje noget naivt av meg á hápe pá at verden slutter á produsere vápen men det kunne godt bli statlig monopol pá det. Da ville ingen enkelt personer tjene pá at vápen havnet pá avveie. Dessuten kan vi hápe pá at mangelen pá konkurranse kunne bidra til at det ble ektstremt ineffektiv produksjon og totalt fantasilös R&D.

Det hadde vært tingen.