Mennesket V. 2.0

Radiohode skrev en post i vár om at det er pá tide á videreutvikle mennesket. Det er en del kjente bugg's som krever revisjon. Et eller annet sted finnes det feil som förer til fölgende problemer (liste fra radiohodes post):

1) Pisser i egen brønn (”brønnpissing”)
2) Sager av grener vi selv sitter på
3) Dreper medmennesker på grunn av filleting
4) Prioriterer feil ting, som karrierer fremfor barn
5) Skusler bort den jorda barna våre egentlig skal arve.

Man skulle kunne argumentere for at alle disse problemene er konsekvenser av manglende prosessorkraft. Og det er jeg forsávidt enig i, men man skulle kunne skrive en enklere algorytme. Jeg tror version 1.0 ikke er designet med langsiktighet i tanke. Hvertfall ikke med utgangspunkt i darwinismens og Dawkins oppsummering av genenes overlevelses mekanisme. Det handler om á overleve og reprodusere i den contexten man lever i. Ikke nödvendigvis á beholde contexten stabil. For 200 ár siden var snittalderen vár 37 ár. Og denne idéen om langsiktighet er ikke mange generasjoner gammel. Sá jeg tror vi má lage en V2.0 som merker manglende langsiktighet pá pungen. Her er et par forslag, mer eller mindre realistiske...

Lösning 1
Vi kunne foreksempel snu livforlöpet. At vi blir födt gamle og kloke og ble yngre og dummere med árene. Sánn at vi hadde 35 ár med vett för vi eventuelt lagde barn og sá ettersom barnet ble yngre kunne de ta seg av oss nár vi ble spebarn. Da slipper vi á starte med denne "jeg er udödelig" fasen. Og kanskje vi slipper den siden vi vet at det bare er 20 ár igjen til vi nærmere oss slutten/begynnelsen.
Desverre vil dette kreve helt nytt hofte design av váre kvinner. Liker dem som de er..
Idé forkastet.

Lösning 2
En annen mulighet er á satse pá endring i de fysiske lovene og tillate hopp i tid. Sánn at vi levde förste ár sammenhengende, sá pá 1 árs dagen hopper vi frem 10 ár og lever neste ár der. Dette gjentas pá hver bursdag. Sá et 75 árig liv sprer seg over 750ár og vi vil selv merke de langsiktige konsekvensene av egne handlinger.
Desverre har vi enda ikke funnet naturlov-dashbordet, sá vi má vente litt med den.

Lösning 3
At vi har begrenset med sexualceller (gametes?)og at dette strengt tatt bare gir ok til et barn. Hvis vi i tillegg fjerner konseptet om materiell arv, kanskje vi slipper denne hamstringen som kjennetegner forbrukssamfunnet. Hvis vi kun kan overföre immaterielle verdier til várt ene avkom kanskje dette endrer hvordan vi prioriterer jobb og familie. Kanskje diskusjonen rundt middagsbordet igjen klatrer hit-listene.

Er sikker pá at det finnes flere muligheter der ute, og jeg háper flere er villige til á tenke höyt og stort.(kanskje noen tilogmed har mere konkrete realiserbare ideer.)