Wednesday, January 16, 2008

Damn hippie Treehuggers!

Treehuggers er det ikke mange av her pá isbiten. For det förste har vi særdeles fá trær á klemme pá. Vi har noe islendingene kaller en skog, men de er av en slik karakter at hvis du roter deg bort i disse skogene er det bare á reise seg opp for á finne veien hjem igjen. Det blir liksom ikke det samme á klemme en forvokst busk.

Men pá en mer alvorlig note sá er islendingene elendig pá miljövern. Problemet er at vi har en svært ren industri og en overflod av fornybare engergikilder.
Jordvarme og vannkraftverk forsyner öya med mengder av grönn kraft. Sá mye ström faktisk at den blir solgt til internasjonale aluminiums produsenter for et glansbilde og en pære-is. Bare glansbildet hvis aluminiumsprisene pá verdensmarkedet stuper.
At billig, ren islandsk energi tar markedsandeler fra grisete kullkraft i Latin Amerika tar islendingene til seg som sitt bidrag til en sundere klode. Og det hadde det nok ogsá vært, hadde det ikke vært for at rástoffene blir seilt fra de samme Latin Amerikanske landene til Island for á bli aluminium for sá á igjen bli seilt tilbake for videre foredling. Hvor mye fosilt brennstoff som gár til denne transporten er det ingen som regner pá.

Desverre har all denne rene industrien fört til at islendingene har et veldig avslappet forhold til miljövern pá individuelt plan. Jaja, la oss ná kalle en spade for en spade. "Avslappet" kan vel strengt tatt veksles ut med "ikke eksisterende".
De fleste husstander har to biler, hvis de da ikke har barn eldre enn 17, da har de et til hver av dem og. Og hverfall en av dem, gjerne far-i-husets bil er av den ombygde Jeep typen. Der hvor de har satt ekstra store dekk under flaket. Sánn i tilfelle de fár lyst til á stikke og offroad kjöre pá en isbre og sánn at de kan bruke ekstre mye bensin alle de 365,21 dagene i áret hvor de ikke er pá isbreen.

Hele infrastrukturen i Reykjavik er konstruert rundt det at folk har egen bil. Jeg har ikke vært sá mye i suburbia i Amerika. Men kun pá island har jeg blitt kjent med sánn en flora av drive-thru tjenester. Du kan handle mat, medisin, ápne en sparekonto og leie en film fra bilvinduet ditt her. Det er slett ingen selvfölge at det offentlige kontoret du trenger á besöke ligger i sentrum. Skal du til flere, er det slett ingen selvfölge at de ligger pá samme side av utenfor sentrum.

De har et slags kollektiv tilbud her. Men kollektivet er visst bare meg, innvandrerne, pensjonistene og ungdom under 17. At kollektivet ikke er större kan jo ogsá ha noe med at rutenettet sannsynigvis ble tegnet pá en etchy-scetch og tidstabellene ble kastet frem med terninger.

Avslutningsvis, en liten fakta opplysning som et eksempel pá hvor sterkt miljövern stár i den kollektive bevissthet her pá saga öya.

I dag har jeg spurt tre islendiger, foruten meg selv, om hva det islandske ordet for kildesortering er. Ingen kunne svare meg.

Men hva gjör vel det nár man har en ren industri, for ikke á snakke om samvittighet.

10 comments:

Frøken Makeløs said...

Sssss, du er bare gnuffen fordi du er den eneste som ikke har bil ;-p

Örn said...

Er jeg ikke vell!

Anonymous said...

Verkar som om man är lika konsumtionsfixerade som här i Norge, går det att köpa skall vi ha det! Vad gäller källsortering så är det här i Oslo bara ett dåligt skämt, man "enrgiåtervinner "(bränn all skit) men det är också allt man orkar göra med miljön. Konstigt att det funkar i andra storstäder i världen.

radiohode said...

Så pæreis er gangbar valuta der oppe hos dere? For et søtt, lite samfunn dere er... :-)

Anonymous said...

...og bildet jeg sitter igjen med er en gjeng med islendinger som står og klemmer småbusker midt i ingenmannsland...
;)

Anonymous said...

Var på "Saving Iceland" konserten i sommer og man fikk en god følelse av hvordan engasjementet var, det var tydelig et "hippie" arrangement og det var ikke mye som tydet på at det appelerte til de store massene. Det var plenty med gode grunner til å gå dit pga god musikk, man hadde mobilisert mye bra, spør du meg. Men det var glissent i lokalet. Og sjekker en ut "merittlista" til disse folka så er den rimelig "raddikal" i retorikk og metoder, skikkelig "tree huggers"!!!

Manglende engasjement kan vel være et tegn på at aluminiumsverk bidrar i Islands økonomi, har ingen anelse om hvor mye, men det er tydelig viktigere å tjene penger enn å ta vare på miljøet for mange og Island er et lite samfunn med ikke alt for mange mulightere til et variert næringsliv??? Det er synd at miljøbevisstheten er så lav, for jeg har sjelden sett så vakker og "fortettet" natur med så mye kontraster. Ganske fantastisk.

-othilie

Anonymous said...

Dette høres litt ut som Iowa, hvor alle har veltepettere og sprit fra mais skal redde verden fra global oppvarming. Eller noe sånt.
Ingen gidder sjekke fakts.

Anonymous said...

Kollektivtransport er ofte et mysterium. Hvis du noen gang finner ut når trikken går her om natten, vel da er spøken at du er forsvunnet dagen etter..

Örn said...

stiftet: Jupp, kildesortering för man blander alt sammen og kaster det pá bálet slár meg som Don Qiotes form for miljöværn.

Radiohodet: Jada! pæreis, glansbilder og knapper. Alt gár. Det er en litt mer stabil valuta enn den der islandske kronen.

Frk. Skavlan: Knis, og plutselig fá bekrepet trekant en helt ny billedserie i hodet.

Örn said...

Anonyme Othilie: Ja sá lenge det faller penger inn i statskassen sá er ikke islendingene sá nöye. Er vell ikke helt uvanlig for ferske, nyrike nasjoner:S

De som er engasjert i miljöværn her er de ekstreme med merkelig sveis og en hang til á blække i fretex-containere og sá laksefiskerne;) Laksefiskerne er litt mer effektive.

Marina, hva skal man med fakta nár man har en agenda?

Selvisk: hihi... forsvunnet fordi du har funnet ut en statshemmelighet og derfor má dö eller er kollektivet drevet av lysskye familier der du der?