Tuesday, December 11, 2007

Hvor skal dette ende?

Pá söndagen satt jeg pá en hyggelig resturant i oslo. Vinen var grei, maten var god og selskapet best. Men sá satte det seg et kvinnemenneske pá nabo bordet. Jeg har forsávitt sett dem för men har aldri fattet at de har en rolle i et sundt samfunn. Med langt bleket hár, caps, alt for liten rosa hettegenser, plastikkpupper i opposisjon mot báde tyngdekraften og det gyldne snitt, joggebokse og converse sko. Antrekket er forsávidt tilgivelig pá soffan en söndagsettermiddag mens man ber ved det postmoderne alter om god underholdning og syndsforlatelse. Men ikke ute blandt folk..

Men akkurat da. I det öyeblikket fikk jeg en skremmende innsikt. I dette kongeriket Norge, som har blandt de best utdannete kvinner i verden. Som deler ut fredspriser til gud og hvermann. Landet bak Gro for crying out loud! Her eksisterer det faktisk mennesker som ser pá Sopranos, legger merke til Adrianes antrekk (Christophers kone)og tenker "Öy! det var stilig, sánn vil jeg ha!"

Min tro pá sivilisasjonen er svekket og jeg kun konkludere med at darwins evolusjonslære trenger noen nye kriterier for deffinisjonen av fit.

11 comments:

Minneapolise said...

plastikkpupper i opposisjon mot det gyldne snitt, haha, genialt sagt! :)

emelie - http://emelie.trykker.com said...

Jeg sier meg enig med Minneapolise, der. Godt valg av ord ;)

AlterEgo said...

...kanskje Evolusjonen laget disse damene for at man skal ha noe aa maale alle de fantastiske mot? Det maa tross alt finnes damer for mennene i Indre Enfold ogsaa, right? ;-)

Örn said...

minine og emilie: Takk for det da;)

Alterego; De har vell sin plass i samfunnet da vell. Men om det er et sykdomsfritt samfunn som har plass til dem. Det jeg fordomsfullt tvilende til.

Frøken Skavlan said...

Ah, fantastisk formulert!:)

...det er i sånne situasjoner min indre gamle dame kommer fram.

AlterEgo said...

Føgger'n, du har helt rett egentlig. Og vi vet jo alle [SPOILER - slutt aa lese her hvis du ikke har sett slutten paa Sopranos!] hvordan det gikk med Adriana til slutt, coming to think of it;-)

Örn said...

Alter ego: Visste vel egentlig ikke det för jeg spurte internetten om et bilde av et disse fantastisk smaklöse anntrekkene hennes.
Jeg kjöpte s.3 ná i gamlelandet. Har mye godt á se frem til der;)

Örn said...

Skavland: Takk for det:)

Men hva skjer egentlig nár denne gamle damen kommer frem?

Antarktis said...

Dette er et fantastisk eksempel på at noen virkelig har for lite å bedrive hverdagen med.

De ordene du velger å beskrive situasjonen på resturanten med, bevitner at du må ordlegge deg på en måte som gjør at andre tenker: Jøss, for en smart kar. Han vet å ordlegge seg, og derfor er han en som kan og vet alt.

For meg virker du som en person som liker å utrykke deg med pene ord, for å skjule en usikker spak personlighet som ikke tør å heve stemmen i en forsamling.

Hva så om noen velger å kopiere "stilen" til Adriana fra Sopranos... ?

Hva så om noen går med joggebuske eller hva det enn måtte være, på restaurant.

Folk er forskjellige, og det er det som gjør samfunnet så interessant.

For hvordan haddde vel samfunnet vært hvis alle hadde tenkt det samme som deg?

Seriously said...

Her var det noen som ikke har skjoent betydninga av ordet 'ironi', tror jeg... Antarktis, jeg foreslaar at du 1) leser flere innlegg for aa se om du virkelig tror alt dette er alvorlig ment, og 2) sjekker her for aa se hva ironi betyr. Det kan hende det hjelper paa humoer og holdning:)

Örn said...

Heia Antarktis. Du har helt rett, Folk er forskjellige og det er topp! Vi liker forskjellige ting og vi misliker forskjellige ting. Jeg begrenser min begeistring for kombinasjonen av overdrevet solariumsbruk, joggebukser, plastpupper, rosa caps og blingbling veske. Og du begrenser din begeistring for usikre,spake personligheter som ordlegger seg sánn at andre tenker "jöss, for en smart kar".
Og det er vi begge berettiget til.

Jeg liker likevell á tro at begge vi to er litt i overkant skarpe i kantene nár vi skriver sleivspark her i bloggosfæren. At vi i den virkelige verden nok ville værdt mye mer interesert i bli kjent med mennesket enn á kaste oss pá steinkastinga ved förste negative karaktertrekket vi fant. Men det kan være jeg tar feil.

Seriously: Tusen hjertlig takk for á forsvare meg i mitt fravær. Obliged...;)