Flopys inspirete meg. Jeg har jo tidligere utbasunert at jeg er glad i mat, sá hvorfor ikke skrive litt mer om det. Det er for lite skrevet om ost sies det. Her er mitt bidrag.
Ost.
Den franske gastronomen Jean-Anthelme Brillat-Savarin pástod at: "Et máltid uten ost er som en fager kvinne i mangel av et öye." En analogi som skulle gi tröst til enöyde kvinner. For man kan da gá mange máltider uten ost. Men selvfölgelig med ost og to öyne er á foretrekker.
Dette hvite kjöttet som har opp i gjennom historien vært den fattige manns sikre kilde til proteiner og fett og den rike manns kilde til sterke smak opplevelser. Som sá mange elsker og andre hater. Men hva er dette egentlig?
Ost er melk som er koagulert og hvor det meste av vannet er skilt ut.
Dette gjöre ved hjelp av löype, et ensym som knytter proteinene og fettet i melken sammen til ostemasse og skiller karbohydratene ut i mysen. De fleste er ogsá tilsatt bakteriekulturer som bidrar til koagueleringen og andre prosesser som endre smak og tekstur. Mer om dette senere.
Ost er et gammelt triks. De med peiling pá historie og sánt, pástár at osten oppstod i Midt-Östen mellom 10 000 og 5 000 ár för kristus. Denne ekstreme konsensusen tilsier at de jo har kjempe peil pá omrádet. Men den förste dokumenterete refferansen er fra Egypt og datert til 2300 ár för at et barn ble födt i Betlehem.
Hvordan man fant opp ost er usikkert, men löype finnes i stort monn i den siste av drövtyggernes siste magesekker. I riktig gamledager oppevarte man væske i magesekker sá om ost ble oppdaget ved en tilfeldighet ved at man glemte et melkeskinn i et par dager eller at man allerede konserverte melk ved salting og tilsetning av syrer og fant ut at resultatet ble bedre hvis det hele ble lagret i denne typen magesekker er rene spekulasjoner. Men at dette var en viktig oppdagelse for konservering av rik kilde til proteiner og fett er hevet over enhver tvil.
I romersk litteratur fra det förste árhundre finner vi refferanser til mange forkjellige typer av ost. Harde som myke, fra forkjellige dyrs melk og fra mange forskjellige deler av det romerske emperiet. Sá tidlig har ost fasinert og pirret de nysgjerrige smakslöker.
Les mer om hvordan ost lages her.
5 comments:
Hei!
Det er fascinerende å tenke på hvordan mennesket i sin tid kom på å lage diverse matprodukter. Som f.eks ost.
At løype er et enzym visste jeg, men ikke at det fantes i dyremager. Det er jo en sannsynlig forklaring på den oppdagelsen, vil jeg tro.
Men men, man hadde kanskje ikke så mange råvarer her oppe i nord, og da ble man vel kreative med de få man hadde :-)
Det er ingen tvil om at nöd lærer naken kvinne á spinne. Ta islandsk surmat foreksempel. Kjött produkter ble lagt i myse for at melkesyrene skulle drepe farlige bakteriekulturer slik at maten ikke rátnet. Kun som et preserveringsmiddel. Annet eksempel er den norske rakfisken.
Ja, du har nok rett. Konservering var viktig i en tid uten kjøleskap og frysere. Ble mye gode produkter av den tanken, slik som flatbrød og spekekjøtt også.
Jeg gleder meg over bloggerbyens interesse for ost i det siste, absolutt et verdig tema :)
Glad for det Minne, for her blir det et par poster. Har en igjen, sá er jeg i utgangspunktet ferdig med det temaet. Tenkte jeg skulle ta for meg spekemat nest? Eller har du andre tema innen mat du gjerne skulle visst mer om? Er alltid ápen for forslag.. eller er det kanskje risk-benifit analyse jeg skal researche pá nest..?
Post a Comment