Friday, January 25, 2008

Þorrablót!

I dag er det den förste dagen i Þorran, den fjerde vintermánedet etter den gamle nordiske kalenderen. Den ble funnet opp uten at vi viste om unge herr Kristus og har derfor andre referanse punkter enn nesten-bursdagen til tidligere nevnte Kristus.

Den förste dagen i Þorrin er Bondedagen(bóndadagur). Igjen, Island hadde enda ikke stiftet sitt bekjentskap med Senterpartien. Noe som forsávitt, i det vide og brede, fortsatt gjennstár. Nei bonde i denne sammenhengen er mann med kone og eiendom. Litt usikker om det dengang var nok á si eiendom, men jeg nevner ogsá kone - for á være pá den sikre siden. Det viser seg i nyere tid er de ikke sá nöye pá dette med eiendom og kone. For fortsatt feires bondedagen. Ná feires alle som har utovertiss og er gamle nok til á vite at hole-in-one ikke er en grise-vits. Vell og merke ikke ved á löpe rundt huset kun ifört truse med etterfölgende finere middag som i de gode gamle dager. Men i en mer handelsstandvenlig utgave som innebærer gave og blomster til herren i huset. Ikke sá veldig ulikt farsdagen.

Men det islendingene ser mest fram til i Þorramáneden er det árlig Þorrablótið.
Da drikker man dárlig potetsprit og spiser Þorramat. Dette er avskyelige pástátte næringsstoffer. Inklusivt, men ikke eksklusivt: Rátten hai, vær-pung og surmat.
Dette er "mat-retter" som seiler under falskt flagg, folk tror de er delikatesser. Men maten er et resultat av at for ei lita stund siden, sá var Island vasalstat under Danmark. Mens danskene feiret sin vellstand i sus og i dus, sá fulle pá importert vin at barna deres lærte á snövle för de lærte á snakke (Det er derfor dansk lyder som det gjör i dag) sá var de ikke sá nöye med á sende salt til ibiten. Sá for vinterhalváret sá mátte de spise rátten mat. De fant pá triks som gjorde at den ikke var livsfarlig, men den litt guffne smaken ofte assosiert med rátten mat, den fant de ingen lösning pá.

Helt konkret tar de haien, tisser pá den og lar den stá og rotne to-tre máneder. Sá törker de den, skjærer av det brune laget uttapá. Voila!
Værpungene er skrellet og presset sammen til en sylte.
Surmat er fáre leverpölse og blodpölse.
Báde testikkelsylten, blodpölsen og leverpölsen blir lagt i myse (den litt gulaktige vesken som er igjen etter at du har laget ost) for á godgjöre seg i noen máneder. Kjemisk sá er det melkesyren i mysen som dreper uönsket bakterievekst i kjöttet sánn at du overlever gildet. Kulinarisk sá blander du blodpölse med eimen av vellagret myseost. Sulten?



Det jeg ikke skjönner er to ting. Först: Kan vi ikke innse at vi har kommet videre som sivilisasjon. Vi vasser i salt, for ikke á snakke om frysere og kjöleskap! Er dette noe vi trenger á ta var pá? Barkebrödet har dödd ut...
Og det andre; Menn som synes de fár litt större tiss av á spise dette uten á skjære for tydelige grimaser for sá á krangle om hvem som likte det mest. Ikke nok med det sá ser de litt ned pá meg fordi jeg begrenser min entusiasme til rökte lammelár, smalahovud og törrfisk.

Joda jeg spiser gjerne saltkjött, bacon og gravlaks. Til og med lutefisk og rakfisk liker jeg, hvertfall et par ganger i áret. Men myse-marinert værpungsylte?!

10 comments:

Anonymous said...

Mysemarinert vaerpungsylte?? Det maa da vaere aarets uttrykk uansett kategori!! Du er ubetalelig, oerna:) In a nice way.

Örn said...

takk alter. Men det er skikkelig vemmelig. Antony Bourdain, en av mine favoritt matskribenter som bl.a skrev kokkejævler (kitchen confidential), han lagde et par serier for travel channel hvor han spiste seg gjennom verden. og han uttalte om nevnte rátten hai: "the single worst, most disgusting and terrible tasting thing"
Og jeg synes mysemarinert værpungsylte smaker værre. Not in a single nice way;)

Buster N said...

Jeg har spist råtten hai! Er man turist, så må man liksom. Skylt ned med tilstrekkelige mengder svartadaudir var ble det en minneverdig opplevelse. Been there, done that.

Anonymous said...

Aint ever gonna try, promise! Jeg er ganske enkel i matveien, fersk fisk forsempel holder i lange baner:) Og det har dere jo litt av der oppe/borte.

Anonymous said...

... og der fann resten av frukosten min vegen til bossbøtta :] *kremt*

Eg trur eg tek med meg ein pakke knekkebrød og smøreost i kofferten min når eg skal leike turist på isbiten. Berre for sikkerheits skuld, liksom.

Örn said...

Buster: Jo jeg liker á se pá meg selv som ganske ápen for nye matretter. Men har man smakt sá kan man godt fá konkludere med at det ikke frister til gjentagelse. Uansett Kudos til deg for á smake:D Mange ville nok latt det være!

Alter Ego: Fersk fisk har vi, det skulle bare mangle. Vi har ogsá frysere ná:)

Kristin:
Beklager det altsá. Var aldeles ikke meningenen á ruinere frokosten din. Men slapp av, det er kun et par uker i januar de spiser dette, og da gjerne i festlige lag i regi av jobben eller gammel venneflokk. I butikken og pá resturantene er det stort sett den samme kreolske pastaen og clubsandwichen som vi er sá altfor godt kjent med i gamle landet. Niste pakke ikke nödvendig!

Anonymous said...

Onkelen min luktet tran i ei uke etter å ha spist piss-haien. Men han elsket den.

Men come on, hva har vi i Norge?
Smalahove, lutfisk, mølje, gravlaks, (s)lapskaus, sursaul (tjukkmjølk med hvit geitost), boknafisk og klippfisk

Anonymous said...

Hmm.. en periode i mitt liv var jeg så blakk at jeg rett og slett gav opp å få i meg anstendig for. I stedet begynte jeg å gå på jakt etter ting som smakte spektakulært vondt. (Fant f.eks ut at gamle, slappe gulerøtter kokt i eplejuice smakte helt overaskende j**lig.)Slik ble måltidene i det minste litt underholdende - på et bisarrt Schau-vis.

Kan det være det som skjedde med isbitfolket også? At de bare tenkte "F*** it - det blir ikke no' godt samme hva vi gjør, så la oss bare gå i motsatt retning og se hvor vondt vi kan få det. Så blir det i det minste sportslig interresant."

Örn said...

Han luktet bare Tran? Heldig du!
De rettene du nevner er hvertfall ikke rotti-mat selv om det kanskje ikke er like opplagt for alle alternativene.

Anonyme O:
Tror kanskje du tilegger dem i overkant mye initiav og reflektive evner. Men uansett motiv, de har oppnádd imponerende dárlige/gode resultater.

Anonymous said...

Ganske snålt, men jeg kjenner jeg blir litt småsur hver gang du disser isbitfolket. Har nemlig tenkt på Island litt som mitt egentlige hjemland, siden jeg som gutvott forleste meg på Thorild Torstad Hauger, sagaer og den slags, og hatt en tendens til å idealisere Islendinger. Hadde dessuten min feteste ferie noensinne på isbiten. Blir særlig sur når jeg tenker på at du kjenner biten og folket så vannvittig mye bedre enn meg, og at jeg ikke har noe å kontre dissinga di med. Damn You, Örn!