Saturday, September 29, 2007

laaang dag

I dag var det en av disse dagene man ikke vil ha noe av. Jeg visste det egentlig i morres. Hvertfall nok til á snoze litt for lenge. Lenge nok til at det ble stress. Ingen god start...
Fru Fortuna, unge hr Murphy og Set i profil sikret suksessen med á sörge for uendelig mange komplikasjoner i löpet av arbeidsdagen. Discospökelset fant det for godt á sikre god-morgen-stemning i en 400 personers konferanse med á blinke alle lysene. Printere gikk i streik og datanettverket fulgte Burmas eksempel og slo seg vrang.

Det hele ble toppet av at et selskap som skulle slutte slutte klokken 1900 fant et dusin vinkasser og ville ikke forlate ástedet för den lille viseren fant titallet.

I et forsök pá glemme dagen sendte jeg mine sorger pá svömmekurs i et par halvlitere. Sorgene viste desverre eksemplarisk butterfly teknikk men atmosferen reddet meg. Jeg fant meg nemlig en skikkelig brun bule i nabolaget og det er noe beroligende ved det upretansiöse samspillet man ser pá slike skjenkestuer. Trist men varmt á se samværet mellom de tapte sjeler som hjelper hverandre med kronestykker tre dager för mánedsskiftet. Servetrisen som kjefter dem opp for á være sene til kveldsmat hos kona. Og den törste lyver om at han allerede har spist. Hun gir ham et blikk og som et barn inrömmer han sitt svik og lover á ringe kona. Alle er selvsagt pá fornavn med hverandre.

Vi har alle váre byrder á bære.

3 comments:

Christine Marie said...

Hvorfor kan ikke alle være like snille med hverandre som "innbyggerne" på de brune pubbene? Da hadde mest sannsynlig verden vært en bedre plass å !

Christine Marie said...

...leve...

Örn said...

Ja de er ganske snille med hverandre sánn i hverdagen, men sá plutselig, under trykket fra en iskald kalkun sviker de alle og ruller seg over lik for á fá ei vodkaflaske. Men i valget mellom ei brun bule med tapte sjeler pá den ene siden og ei kritthvit minimalistisk lounge full av unge, lovende og oppadstormende nye viner pá den andre. Da er jeg aldri i tvil.