Monday, September 24, 2007

Starstruck


Jeg har sagt det för og jeg sier det igjen. Jeg jobber med dingsebumser. Först i musikk industrien sá pá teater og i de siste árene - event/konferanseverdenen. Á vákne med rockestjernesikkel pá skuldra er en effektiv máte á fjerne magien rundt deres vesen. Á fortelle filmstjerner hvor pá scenen de skal stá for á se best ut og sá sitte i 5 minutter á rose dem for at de skal bli kvitt den nagende usikkerheten alle har för premiere. Det gjör dem menneskelige. Statsoverhoder er ikke lenger sá veldig autoritære etter at du har i detalje forklart dem hvordan man gár frem og tilbake i powerpoint pressentasjonen.

Men fotballspillere de er stjerner!!! Jeg klarer ikke á formulere setninger med mer enn to stavelser i möte med disse halvgudene. Her om dagen var det spanske landslaget pá hotellet jeg jobber og i möte med Alonso, Xavi og Fernando Torres transformeres jeg til en bablende idiot.

To av mine pinligste öyeblikk har vært i möte med ballsparkende demiguder.


Örn havner pá etterfest med Rosenborg etter Championsleague.
Jeg finner Arni Gautur. Den gang Rosenborgs siste skanse og Nasjonalhelt pá Isbiten. Det viser seg at han driver og dater ei jeg fikk morsmáls undervisning sammen med pá barnetrinnene. Hun inviterer meg til á sette meg ned sammen med dem. ...hun visste ikke hva hun gjorde. Jeg satt meg ned og slo av mine sosiale antenner. Her skulle alle hint om at jeg godt kunne finne noen nye venner, helst i nærheten av en usikret byggeplass. De skulle ignoreres. Jeg var inne i varmen og der skulle jeg være. Mangt kan sies om enstavelses ord men á utelukkende bruke dem gjör deg sjelden til en interesant samtalepartner. Men jeg klarte á klynge meg fast til mine nye venner i over en time. At man pá tross av avslátte sosialeantenner og bevisst forsök pá döyve skamvettet med á konsumere store mengder alkohol. At man likevell vákner neste morgen og fortsatt husker hvor usannsynlig dárlig selskap man var. Det gjör vondt. Men jeg har ná festet med Arni Gautur. Det má jo være verdt noe.

Örn havner ved siden av Vegard Heggem pá flyet fra CPH til TRD.
Jeg var pá vei til Tronstaden for á feire at jeg og noen kompisser hadde ápnet ei rockebule. Jammen havnet jeg ved siden av Vegard Heggem pá flyet. De tapte sjelers redningsmann. Hvertfall var han det i Milano en höstkveld. Desverre for mitt ego og Heggems lesero hadde jeg startet feiring pá Kastrup. Jeg var rett og slett slitsom medpassasjer. Jeg dukket unna hvert forsök pá sette strek for samtalen. Heggem var jo selvfölgelig en höfflig man. Men til slutt tok ogsá hans tálmodighet slutt og han mátte fortelle meg at det var noen papirer han mátte lese ferdig og han beklaget men han hadde planlagt á gjöre det pá flyet. Jeg gikk inn i meg selv og lukket munnen. Hvertfall i 5 minutter, minst 5 minutter og 11 sekunderm, sannsynligvis mere. Jeg forslo at jeg kunne hjelpe ham á lese halvparten og sá kunne jeg gi han et rask sammendrag. Av en eller annen uforstáelig grunn avslo han dette vennlige tilbudet og slo av en prat med flyvertinnen i stedet. Noget merkelig syntes jeg, siden han strengt tatt hadde dárlig tid. Han kom tilbake og hentet hándbagasjen sin og satte seg i et midtsete lenger bak i kabinen.

Jeg har ved flere annledninger mött disse to i ettertid. Jeg slár fortsatt knuter pá tungen nár jeg treffer dem. Men de er höflige nok til á late som at de ikke husker meg. Heggem har jeg fisket hos de siste to somrene. Og det er fá öyeblikk jeg husker med större stolthet enn nár Vegar Heggem sa jeg kastet Spey som om jeg aldri hadde gjort noe annet.

8 comments:

Frøken Makeløs said...

Eh, jeg aner ikke hvem disse menneskene er. Har faktisk aldri hørt om dem før..

Örn said...

Nei se der du! Da kan du stá fá stá for snakkingen neste gang jeg möter dem:)

Selvisk said...

Jeg kjenner meg så igjen!! Det er noe helt spesielt med foppalspellere..selv om de spiller i 2.div og er kompiser av deg..

kristin said...

Å, så herlig det er å lese om andre mennesker som driter seg ut:)

vibeke said...

Örn da! Hvor ble det av den belevne herremannen? Du har sikkert tusen gangen mer oppi hodet enn de to nevnte herrer. De har det jo bare i beina. Hodet er jo ødelagt av all den der nikkinga på ballen. Jeg vil ikke ha noe av sånn der mindreverdighetskompleks ovenfor en skarve fotballspiller!!

Örn said...

Selvisk: Vet ikke hva det er med dem. Men et eller annet er det...

Kristin: ikke sant=))

Vibeke: Vi har alle váre mörke sider:)

Nissemann said...

Kjekt å høre at andre også driter seg ut overfor kjendiser av og til. Jeg gjør det hver gang jeg treffer noen på Se og Hørs ringeliste, men tør ikke skrive om det på bloggen...

Örn said...

godt jeg ikke er alene:)