Wednesday, November 14, 2007

hormoner og graviditet og sánt

Eksakt hvor tálmodig skal man være overfor gravide kollegaer i kontorfelleskapet som er ekstremt humörpsyk, bitchy og selvsentrert? Sánn mer enn til vanlig altsá.

12 comments:

vibeke said...

Er det mange av dem???
Du kan jo enten ta på deg tøflene og spille på lag med dem, jatte med og være snill og høflig, eller så kan du ta igjen med samme mynt. Jeg hadde ikke likt å bli jatta med dersom jeg var den der bitchy selvsentrerte. Jeg ville heller hatt en skikkelig krangel og så ville jeg gitt deg en god klem etterpå :-)

Örn said...

Lenge siden sist vibeke:D

Nei det er bare ei. Tar nok töffel veien og spiller med. Og sá pirker litt i henne nár jeg ser at hun har humör til det.

Anonymous said...

Den siste setningen din gir meg inntrykk av at du allerede har en negativ holdning til henne?

Da kan du enten jobbe litt med å snu holdningen din, eller du kan unngå henne.

Eller du kan "ta igjen" - hvilket neppe forandrer hennes personlighet i nevneverdig grad, men kanskje unbehaget fører til at Hun unngår Deg ;-)


Så: fight or flight?

Örn said...

Siste linjen handlet vel mer om min irritasjon i öyeblikket enn henne:P

Men jo, hun kan bli litt sánn snappy pá dárlige dager. Og de har blitt fryktelig mange av dem siden hun og mannen hennes jublet pá badet en höst morgen i herrens ár 2007;)

Stryker med hárerne ná, bare passe pá á spörre om blodsukker nivá og sánt för jeg tar opp vanskelige tema.

Kun dröye to máneder igjen her, sá intet poeng i á skape ekstra dárlig stemning.

Örn said...

ikke at det er dárlig stemning i dag altsá...

Zava said...

Å så slitsomt, og så feige lag... Man kan jo ikke være slem mot en høygravid, hormonell kvinne - kan man vel? Du får bare stålsette deg tror jeg, og forsøke å unngå henne i den grad det lar seg gjøre. Og tell til 10 hver gang du holder på å sprekke, mens du sakte trekker du unna situasjonen. Lykke til!

vibeke said...

Jo. En stund siden sist. Men jeg er ofte innom deg selv om jeg ikke alltid legger igjen så veldig synlige spor.
Den damen din, hun er hormonell, vet du. Vi damene har det så greit der. Er det noe som går på tverke en dag og vi blir sure og sånt, kan vi bare skylde på det. Mensen. Eller graviditeten.
Du får være glad du ikke deler hus og seng med dama. Det er det annen som gjør, og han kan ikke ha det så lett. Men det går jo over en dag. Du får si fra når du selv er i lykkelige omstendigheter, så skal vi minne deg på slike hormonelle svingninger.

Minneapolise said...

Tror jeg skal være litt forsiktig med å uttale meg, siden jeg aldri har gått høygravid selv. Synes generelt man skal prøve sitt beste å ikke la dårlig humør gå ut over andre. Det er faktisk mulig å si til seg selv at nå føler jeg meg veldig sinna, men jeg vet jeg har mye hormoner for tiden, så jeg får heller vente og se om jeg fortsatt synes det er en god grunn i morgen.
Men en dag står jeg der nok selv og synes denne kommentaren var det mest naive jeg noen gang har kommet med..

Elisabeth said...

Gi dem sjokolade. Og så trekker du deg stille tilbake i et hjørne.

Anonymous said...

Ikke så mye mer enn man ellers ville ha vært, synes jeg. Men man kan godt være litt ekstra raus når vedkommende forhåpentligvis beklager oppførselen sin i et lite anfall av normalitet midt i hormonhelvetet. ;)

Örn said...

Zava: Ikke sant! Men det gikk skikkelig fint i dag sá var kanskje bare en spesiell slitsom dag herom dagen.

Vibeke, Glad du er her ofte. Det der med hormonener er vel noe vi gutta bare má tále:) Velger den arbeidsfordelingen nár som helst. Er vel bare pá sin plass at dere fár ta igjen litt siden vi slipper á faktisk föde.

Minnie: hihihi... naiv du liksom.
Men ja, enten si i fra at man har en dárlig dag i dag og beklage eventuelle slengkommentarer i forkant eller.. som du sier, pröve litt ekstra á være hyggelig.

Elisabeth: Topp tips. skal kjöpe inn litt sjokkis pá vet til jobb i morra.

Lin. Selvfölgelig er man raus da ogsá!

Minneapolise said...

Ja, man bør nesten velge, enten la være å være irrasjonell, eller si fra at man kanskje tar litt feil. Alle kan la hormoner eller andre ting ta overhånd en gang i blant, og det er ikke så farlig om man er i stand til å beklage etterpå. Gjør man ikke det får man ta det på eget ansvar.