Wednesday, August 29, 2007

ros den som roses skal


Fröken Makelös etterlyste i dag mer komplimenter pá jobb. Jeg er hjertens enig i at vi ikke er flinke nok til á rose hverandre. Jeg har alltid pástátt at det á gi komplimenter er en dyd. Det er noe vi skal strekke oss etter. Noe vi skal ha som mál for hverdagen. Det koster sá lite men gir sá meget. Litt sánn som á löpe i den flate rulletrappen de ofte har pá flyplasser.
Desverre blir det misforstátt som sjekking, som om man forventer sexuelle tjenester tilbake. Dette er fryktelig langt fra sannheten men likevell et viktig poeng. For et kompliment blir bare bedre av at det er tydelig at man ikke forventer noe tilbake. Hverken et motkompliement eller sexuelle tjenester. Jeg har ved flere annledninger stoppet fremmede (báde menn og kvinner) pá gata og gitt kompliementer for sá á tusle videre. Uten at de fár tid eller mulighet til á respondere.Det er ikke mer som skal til for á gjöre en dag litt bedre.

Men Frökna har sá rett i at det er sá uutholdelig meget enklere á gi komplimenter pá en ny hárfrisyre eller et nytt plagg. For det förste er det enklere á legge merke til. Men vi tar sjelden et kompliment for det nye plagget som kritikk av det gamle. Det skjer i jobb sammenheng. Jeg har flere ganger opplevd at jeg skaper tvil med komplimenter pá hvordan folk gjör jobbene sin. Men jeg tror vi her kan skjærpe oss. Og det skal jeg. Fra og med i dag skal jeg passe pá á gi minimum et “ikke-visuelt” kompliment hver dag. Det være seg á nevne for en kollega at det er godt hvordan han alltid tar meg pá alvor eller sjefen at jeg er imponert over hvor rask hun er til á svare eposter og at jeg setter pris pá det. Det kan ogsá være á takke dama pá kiosken á önske meg en god dag, fordi det trengte jeg i dag.

De smá ting, sett pris pá de og fortell det.

5 comments:

Frøken Makeløs said...

Veldig stas å være til inspirasjon, og takk for hyggelig kommentar på bloggen min! :-)

Dette med å stoppe fremmede og gi dem komplimenter skal du virkelig har ros for, det har hendt at noen har gjort det med meg og det har virkelig løftet dagen min. Selv er jeg nok litt for feig til å tørre sånt, dessverre.

Tankene dine om hvorfor det er enklere å gi komplimenter for klær og hår enn for noe man faktisk har gjort er veldig gode! Det har en viss selvforsterkende effekt også, for det er mye lettere å gi alle slags komplimenter til de som gir mange komplimenter selv. Dermed har man enda en grunn til å gi positiv feedback til andre :-)

vibeke said...

Har vært leder for en frivillig organisasjon i kommunen min i fem år. Etter som årene har gått har jeg merket at folk liksom har tatt meg og jobben jeg gjør for gitt. Jeg har gjort en hel drøss for denne organisasjonen, og plutselig en dag merket jeg at nok var nok. Likte de jobben jeg gjorde, eller likte de den ikke? Jeg fikk meg ikke til å spørre, men på et styremøte hadde jeg en utblåsing verre enn verst fordi jeg så lenge hadde gjort ting uten å bli verdsatt for det og en person begikk den "synd" i dette møtet i klage over hvor mye hun hadde å gjøre og at hun om en måned eller to skulle ha en operasjon og at hun dermed måtte ta permisjon. Da sprakk det for vibeke. Etter dette har folk forstått at de ikke skal ta det jeg gjør helt sånn for gitt, og jeg har fått vite at folk synes jeg gjør en veldig bra jobb, både før og etter utblåsinga. Og i dag hadde jeg en hyggelig telefonsamtale der en venn bl.a sa: du er flink. vibeke.

Örn said...

Takk Frökna! og du har sá rett. Dette med komplimenter kan fort bli en godsinnet spiral, det liker vi!

Vibeke, sá godt á höre om den telefonsamtalen. Desverre er det alt for mange av oss som táler urett sá inderlig vell. Er jeg i tvil sá bytter jeg ut söstra med meg i situasjonen og spör meg selv om jeg hadde lagt slik oppförsel gá upáaktet hen. Og som oftest er svaret nei. Uansett du skal ha ros for á ha brukt 5 ár av ditt liv pá en frivilligorganisasjon. Det kaller jeg á stille opp!

Zava said...

Nydelig innlegg Örn! Så enig med deg. Kjenner ei artig dame som som strør rundt seg med replikker a la " du ser ut som en million". Noe overdrevet til tider, men det funker!! Min venninne Virrum og jeg har adoptert og videreutviklet dette inspirert av henne, og har i det siste overøst hverandre med lignende kommentarer. Og det funker! Vi vet jo at vi ikke ser ut som sukkertopper hver dag, eller at vi er de aller smarteste og morsomste som går i to sko. Men det er fabelaktig hyggelig uansett!

Örn said...

Snakk om flaks da Zava, sukkertopper er ikke sá fine á se pá! Den vakre har en liten skavank som den pene bare kan drömme om!
Men det er uttrolig energigivende á jobbe/leke i et fellesskap som er flinke pá det der!