Jakten pá micro organismene

For at vann og mel skal heve seg og bli til en hvit hval, evt et bröd má det gjær til. Gjær er en sopp!
En sopp som spiser sukker og i samme sving lager börst og Karbondioksid (CO2). I motsettning til ölbryggere er vi som lager bröd ikke sá veldig intereserte i börsten men CO2 lager bobler som vi er store fans av. Vel... börsten er visst nok med til á lage smak sá det er töft nok, men den fordamper i bakinga sá...

Vanligvis putter man litt fersk- eller törrgjær i mel blandingen sin og lar den gjöre jobben. Men vi er pá jakt etter litt flere basiller enn bare sopp. Vi vil ogsá gjerne ha litt lactobacillus. Bassilusken som er skyld i bl.a. Yougurt og surmelks egenskaper. En bakterie som spiser lactose (melke sukker) og skiller ut melkesyrer. Syrer som gir surdeigen dens syrlige smak. Dessuten er det höye syreniváet med pá á holde andre uönskede bassilusker pá utsida, i kulda. Desverre har Lacto den ulempen at den bryter ned glutnet i brödet, men det kommer vi tilbake til senere.

Báde gjær og lactobacillus er gangske vanlige der vi bor, der dere bor, der alle bor! Sá for á fange dem sá blander vi litt mel og vann, rörer litt, setter i en lufttett beholder. Kaller det en "starter", setter sjalabaiset i rom temperatur, krysser fingre og tær og háper pá det beste!
Hvertfall sier alle som vet noe om dette at det er sá enkelt. Sá vi pröver.

Visst nok skal det være nok gjær og l.bacillus pá overflaten av kornet som blir til mel og i selv det reneste kjökken at etter en ukes inkubasjonstid skal vi kunne ha en höy nok tetthet i starteren til á bake bröd.

Min erfaring med surdeig har gjort meg til en beskjeden pesimist, men jeg pröver.
Hvis det ikke funker sá har jeg et par sjakktrisk som vi kan pröve nár vi stár der, ansikt til ansikt med fiasko.