Det har vært relativt travelt her pá isbiten i det siste. Og som et 3000 ár gammelt kinesisk ordtak kunne ha sagt
"En penn i hánden pá en sliten mann er oftere et perkusjonsinstrument enn en kilde til nobelprisvinnende literatur."
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
9 comments:
Ah, genialt:)
I sannhet!
Men er ikke det sunn fornuft heller enn kinesisk visdom? :)
Frk Skavland og Heidi: Takk skal dere ha!
Alter ego: Ser ingen forskjell:) Jeg nevner i fleng: "Á gá over bekken for á hente vann." "Eplet faller ikke langt fra stammen." og "Brent barn skyr ilden". Selvfölgeligheter alle som en. Men like fullt ordtak. Hvis noe, kanskje annelse for lite bonderomantiske analogier, tar selvkritikk pá den;)
Men hva om man faktisk plasserer et perkusjonsinstrument i hånden på en sliten mann?
Kanskje man da vil oppnå musikalske salgsrekorder?
Hei sorgenfri, mulig du er inne pá noe. Jeg skal pröve det! Dog skal det sies at jeg alltid har slitt med á slite kontakt mellom höyre hánd og höyre fot. De hermer etter hverandre. Trioler med fot og stabil 4/4 med hánd foreksempel. Komplett umulig!
Men kanskje hvis jeg er riktig sliten sá gidde de ikke á herme etter hverandre.
Hmh. Jeg har lært at hvis setninga begynner med ‘brent barn…’ skal fortsettelsen lyde: ‘…lukter vondt!’. Men det er kanskje bare i min familie man skriver sånt.
Er det en forskjell på kulepenn og fyllepenn?
Alter Ego: Sant det og. Men ikke fullt sá PK.
radiohodet: Nei ingen forskjell sá lenge du ikke kombinerer de. Fyllekulepenn, der kommer det mange fine litterære perler. Jeg bare nevner Bukowski og H.S Thompson;)
Post a Comment