Monday, April 6, 2009

nå går det for langt


Denne snikis-lamisering går for langt. Nå har de til og med photoshoppet inn en Hijab på Jomfru Maria. (Er litt usikker på om jomfru her skrives med stor bokstav eller ikke. Er det en tittel, et navn, diagnose eller bare en tilstand?)

Hva blir det neste? Skal de kuppe påska og? Denne Kristne høytiden hvor Jesu Dødsdag og comeback blir markert akkurat den første søndag etter den første fullmåne etter 20. mars. Artig tilfeldighet at det var akkurat denne datoen som Gud gikk forbi jødenes dører i Egypt når han var ute på en av sine førstefødte jakter.
Nei jeg krysser fingrene for at islam her holder seg unna og ikke kupper disse hellige dagene hvor vi ærer Jesu offer med å spise snop og male egg.

God påske!

Post script:
Det er vist ganske spesielt at vi bruker den gamle latinske genitiven når vi skal ha Jesus i andre kasus. At vi kan si Jesu Kors og ikke Jesuses kors. Synes vi godt kan begynne å bruke denne formen om andre navn som slutter på S. Johanne bil og Marku øl er jo mye enklere og morsommere å si en Johanneses bil. At de eneste navnene jeg kommer på som slutter på S også er navnene på Jesu disipler er jo grunn nok til å tro at de selv tenkte at dette var en topp gramatisk måte å skille hellige menn fra den gemene hop.

Friday, March 6, 2009

Tuesday, March 3, 2009

Skit-ur

Er ikke måte på hvor effektiv integreringa av Ørna er om dagen. For mangt kan sies om oss fra isbiten, men vi er hvertfall ikke født med ski på beina. Jeg har vokst opp med hverken nikker, anorakk eller en gastronomisk forkjærlighet for rimbelagt appelsiner. De første årene vi bodde her kikket både mor og far febrilske i norske kartbøker, men påskefjellet fant de aldri. Når Ørna starter på skolen var det likevell ingen bønn. Islending eller ei, Skit-ur skulle man på. Så med longs som klatret, sko som ikke passet, bakglatte ski og hals som klødde ble all skiglede knust ved første møte.
Men nå, ca 25 år etter sist møte stakk Ørna ut og kjøpte seg sitt første skipar. Og jammen falt jeg bare 3 ganger på min første tur. Og med turen sist søndag, er jeg allerede oppe i dobbelt så mange turer etter fylte 30 enn før. Det verste er at jeg stortrives med det!!

Hvor skal denne integreringen ende? Hvor Norsk kan man bli? Hva bli det neste? En ubegrunnet frykt for snik-islamisering av regjerings kvartalet?

Monday, February 9, 2009

For i bakvendtland...

Jeg blir mektig provosert over dommen som ble beskrevet i søndagens dagblad. Dommen hvor transpersonen Lars blir nektet å ha kontakt med sine 4 døtre når han er utkledd som kvinne. Og ikke nok med det, siden han titt og ofte kler seg og oppfører seg som en kvinne har tingretten funnet det fornuftig å felle en dom som fastslår "..at samvær alltid skal skje med minst 2 av barna sammen."
Hva er det som skjer med norsk rettsvesen?!

Hvordan i alle dager kan man nekte 5 mennesker, et foreldre og hans fire døtre å ha et åpent og ærligt forhold? Det å oppleve at det ikke er samsvar mellom kroppens og identidetens kjønn er da ikke lovstridig i Norge?! Jeg kan hverken fatte eller begripe hvilke årsaker dommer Jens-Jacob Sander har lagt til grunn for en slik dom. Det eneste mulige argumentet som ligger til grunn er bekymring for at barna vil bli mobbet/latterliggjort av andre barn fordi far går i kvinneklær. Men vi har da som sivilisasjon kommet lenger enn at vi lar mobbere få bestemme hva som er galt og riktig samvær mellom foreldre og barn. Dette ble brukt som argument mot adopsjon av barn fra fremmede kulturer, mot homosexuelles mulighet til å bli foreldre og fortsatt skal visst noen pekefingre få bruke dette til å tråkke på noen som lever et annerledes liv en den gemene hop.

Men enda værre; Dommens utsagn om "..at samvær alltid skal skje med minst to av barna sammen." Jeg blir harmdirrende forbannet over at en norsk tingrett kan gå så langt i å anntyde at det å være en transperson er det samme som å være en sexualforbryter. Transsexualitet handler om at kroppen og sinn ser seg selv som to forskjellige kjønn. En transsexuell mann vil typisk føle seg som en mann, fanget i en kvinne kropp. Hvordan i alle dager tingretten har konkludert med at uoverenstemmelse mellom biologi og kjønnsidentitet øker sannsynligheten for at den transsexuelle personen kan bli en sexual overgriper er simpelthen utenfor min villeste fantasi, for ikke å nevne fatteevne.

Jeg innser selvfølgelig at jeg her drivet og hisser meg opp over en artikkel fra en av landets mest tabloide medier, og jeg kan slett ikke utelukke at det finnes andre forhold en fars kjønnsidentitet til grunn for denne dommen. Men hvis det ikke er så, Og far velger å ikke anke dommen av hensyn til de fire barna som havner midt i denne konflikten, så bør noen andre høyere rettsinstanser kreve å få behandle denne dommen. For dette ser ikke ut som en juridisk dom, men ren synsing, hvor tingretten har blitt okkupert og brukt som moralens høyborg. Høyborg for en bakstrebersk, ignorant og umenneskelig moral.

Sunday, February 8, 2009

Ørna bygger kropp

Nøden lærer nøgen kvinde at spinde sies det. Men samme hvor mye finanskrisen rammer, så nøden og så nøgen blir jeg ikke. Jeg vokser heller ut bakben og setter meg på dem før jeg setter meg på en ergometersykkel forran en forvokst tennåring som hyler såkalte pepprop akompagnert av dunkende teknomusikk. Tekno av kalibret hvor man trenger å ruse seg på betraktelig sterkere saker enn både Jesus og Livet før man kan finne noen som helst nytelse av musikken.
Spinning utgår!

Men jeg trengte å komme i bedre form. Det nærmet seg valget mellom å skaffe seg en Bro eller få bygd litt kasse som det visst nok heter i disse fagmiljøene.
Så Ørna meldte seg nok engang inn i et treningsstudio. Denne gangen med relativt lave ambisjoner, men siktet fortsatt betraktelig høyere enn støttemedlem nivået som har vært resultatet ved tidligere forsøk.
Treningsprogram ble laget i samarbeid med en fysioterapaut, rutiner deffinert og målsetninger festet til pappiret.
Helt i starten fikk jeg en aldri så liten egoboozt da min beste venn også startet et lignende tiltak. Skadefryden ligger ikke langt unne i den emosjonelle periodiske tabell men det er litt fint å vite at man ikke er i Dårligst form. Gleden ble likevell kortvarig når jeg kun kort tid senere innså at selv om jeg lå og løftet ca 50% tyngre manualler en bestevennen lå jeg forstatt på mindre en halvparten av det en bitteliten jyppling av en 20 åring på jobb løftet daglig.

Men jeg er litt usikker.
På samme måte som jeg er litt usikker på om jeg skal føle meg i kontakt med mine feminine- eller maskuline-sider når jeg sitter med synålen og stopper hull i håndtverker buksen min. Når store, i overkant-veltrentre menn begynner å gi meg velmenende råd om hvordan jeg skal løfte og trekke i disse apparatene. Er det fordi de ser et fantastisk bodybuilder potensiale i meg? Eller er det fordi jeg er fullstendig håpløs?

Sunday, January 25, 2009

Ørna hjelper psykiatrien

Du vet det følelsen som kommer rett før katastrofen treffer deg?
Når du hører frisøren din si "oi..." eller legen ber deg om å sette deg. Når kjærsten sier "vi trenger å snakke litt" eller kompissen din beroliger deg med ordene "Farlig nei! Jeg har fulgt hver eneste detalj i manualen fra WikiHow ."

Ofte opplever man denne følelsen enten helt i starten av ei fyllekule. I det bestevennen din roper på bartenderen og ber om to absinth/fernet. Eller med engang du våkner etter ei tilsvarende kule og ser det er noen smser i utboksen din fra altfor sene klokkeslett.

Følelsen slår deg som et slag solarplexus, og dukker som oftest opp midt i mellom årsak og virkning.
Og hobbypsykologen Ørn har funnet et nytt navn til den

Pre Traumatisk Stress Syndrom

Thursday, January 22, 2009

Etterpåfest

Bare så vi har distingsjonen klar i jakten på fortsettelsen.

Nachspiel - Jeff Buckly og gammal Pinkfloyd på stereon, skravling i sofaen og dempet belysning. Avsluttes når alle bortsett fra en har krøpet ut i en mørk krok for lett tafsing og hångling.

Etterpåfest - Fatboy slim på stereon, dansing på sofaen og blinkende Discolys. Avsluttes når vert/vertinne har fått krampe i dansemuskelen eller politiet møter opp.

Den senere varienten er absolutt å foretrekke!

Monday, January 19, 2009

Mindre vold i Trondheim

Politiet i Trondheim hevder at antall voldsepisoder i trondheim har gått ned fordi resturantene nå stenger en time tidligere enn før. Vi som vært ute ei vinternatt før og kan lese historisk værdata vet at det sannsynligvis er helt andre årsaker som ligger bak denne gledelige statistikken.



Sunday, January 11, 2009

Midt-Østen konflikten kommentert av Sportsmagasinet.

I sesongens siste kamp ble bunnstriden avgjort. Både Gaza og Israel trengte å ta alle 3 poengene for unngå nedrykk. Kampen endte uavgjort. Det er dermed klart at ingen av de to heteste potetene i Midt-Østen spiller i den øverste ligaen neste år.

Verdens flotteste venner!

Hvor fint er det ikke å få en slik sms: "Godt å ha deg tilbake. Livet er kjedelig uten deg!"

Hurra for Trondheim og de menneskene som bor her!

Friday, January 9, 2009

Dingsbumsemannen møter seg selv i døra

Det er brillefint å være tilbake i Trondheim igjen. Mange gamle venner som tar i mot man med store åpne armer. I går fikk min gode venn Svensken innvilget øltid fra regjæringa og gutta kunne igjen samles over ei iskald øl eller to.

Svensken har jeg egentlig visst av siden jeg var 7 og han 8 år. Vi bodde da i samme nabolag. Allered dengang var det tydelig at vi begge kom til å jobbe innen dingsbumsefaget for sammen gikk vi på loppemarked og kjøpte ødelagte brunevarer som vi kunne skru fra hverandre og kanskje sammen igjen. Engang kjøpte vi en gammel TV sammen. Når vi endelig hadde fått drasset denne gamle 28" hjem til Svensken var det leggetid og demonteringen måtte utsettes. Neste dag ble en utfordring for vennskapet vårt, Svensken hadde ikke hatt tålmodighet til å vente så når jeg møtte opp på døra hans etter skoledagen lå TV'n allerede ferdig obdusert, i millioner av små deler fordelt over gutterommet hans. Det skal sies at jeg fikk en ødelagt 28" tilbake i 30 års gave, så dette er en konflikt vi nå har lagt bak oss.

Men Svensken er og har alltid vært en fantstisk dyktig dingsbumsemann. Han slutter aldri å imponere meg. Han gjør nemlig så uttrolig god research før han begynner å fikle med nye dingsbumser. Jeg vil vite hvordan de virker, han vil også vite hvorfor de virker. Så når de oppfører seg dårlig så finner han frem skrujærnet mens jeg finner frem telefonen. Stort sett er det han jeg ringer til;)

I går fikk vi altså muligheten til å igjen skravle fritt om skruer og muttere, dioder og step-motorer og det var såååå fint. Bortsett fra at jeg aldri har følt meg så lite dingsbumsete. Svensken har bare rast avgårde inn i teknikkens verden og erhvervet seg så mye kompetanse at jeg tok meg selv i å gjentatte ganger måtte spørre om hva alle de rare ordene vafornoe.
Og så når han entusiastisk fortaltem meg om prosjektert 220V dragrace bilbane på 30 meter og snøfræsere(!) måtta jeg innse meg slått. Dette var dingsbumser hvor jeg hadde lite å bidra med gitt. Men til mitt forsvar må jeg få påpeke at entusiasmen smittet litt over. Så neste gang jeg og Svensken skal svinge seidel så blir det i verkstedet hans, hvor han skrur og mekker på tre forskjellige motorsykler. Bare sånn for moro skyld.

Tuesday, January 6, 2009

2009, et uheldig år?

Ikke at jeg har opplevd noe som tilsier at så skal det være. Tvert i mot, det har værdt godt å komme seg til gamlelandet. Men som jeg og min yngste søster fant ut ved frokost bordet i dag. det er 3 stykk fredag den 13 i år. Det er mer enn 50% over gjennosnittet. Februar og Mars har fredag den 13 begge to. Rygg til rygg. Så vær forsiktige der ute.

Saturday, January 3, 2009

EDB tankeleser?

Jeg har vanskelig for å forstå hvordan PC'en forstår mine intensjoner, men det gjør den tydeligvis... avogtil. Når det er noe der inne i edb-maskinen jeg må ha da hender det at den fryser og krever en restart. Og hvis jeg har det skikkelig travelt, ja da tar den restarten uhorvelig lang tid. Derimot hvis jeg restarter maskinen fordi jeg trenger å gjøre noe i BIOS'en eller velge alternativ oppstart. Med andre ord, jeg trenger å holde ned en F-knapp eller lignende, akkurat på riktig sted under oppstartsfasen. Ja da går restarten så fort at et nys er nok distraksjon til at man bare kan se langt etter sitt "window of opportunity".
Hvorfor klarer ikke MS office å bruke denne "intensjons-leser" funksjonen i sine tekstbehandlingsprogrammer?
Det kan da ikke være vanskeligere å forstå at jeg har det travelt enn å forstå at etter 17 korreksjoner av den lille "i"en som automatisk ble stor "I", kanskje ikke vrir meg i abstinenser etter store I'er.

PS: Jeg vet man kan gå inn og hake bort den liten i til stor I funskjonen, men det er ikke poenget mitt;)