Monday, February 9, 2009

For i bakvendtland...

Jeg blir mektig provosert over dommen som ble beskrevet i søndagens dagblad. Dommen hvor transpersonen Lars blir nektet å ha kontakt med sine 4 døtre når han er utkledd som kvinne. Og ikke nok med det, siden han titt og ofte kler seg og oppfører seg som en kvinne har tingretten funnet det fornuftig å felle en dom som fastslår "..at samvær alltid skal skje med minst 2 av barna sammen."
Hva er det som skjer med norsk rettsvesen?!

Hvordan i alle dager kan man nekte 5 mennesker, et foreldre og hans fire døtre å ha et åpent og ærligt forhold? Det å oppleve at det ikke er samsvar mellom kroppens og identidetens kjønn er da ikke lovstridig i Norge?! Jeg kan hverken fatte eller begripe hvilke årsaker dommer Jens-Jacob Sander har lagt til grunn for en slik dom. Det eneste mulige argumentet som ligger til grunn er bekymring for at barna vil bli mobbet/latterliggjort av andre barn fordi far går i kvinneklær. Men vi har da som sivilisasjon kommet lenger enn at vi lar mobbere få bestemme hva som er galt og riktig samvær mellom foreldre og barn. Dette ble brukt som argument mot adopsjon av barn fra fremmede kulturer, mot homosexuelles mulighet til å bli foreldre og fortsatt skal visst noen pekefingre få bruke dette til å tråkke på noen som lever et annerledes liv en den gemene hop.

Men enda værre; Dommens utsagn om "..at samvær alltid skal skje med minst to av barna sammen." Jeg blir harmdirrende forbannet over at en norsk tingrett kan gå så langt i å anntyde at det å være en transperson er det samme som å være en sexualforbryter. Transsexualitet handler om at kroppen og sinn ser seg selv som to forskjellige kjønn. En transsexuell mann vil typisk føle seg som en mann, fanget i en kvinne kropp. Hvordan i alle dager tingretten har konkludert med at uoverenstemmelse mellom biologi og kjønnsidentitet øker sannsynligheten for at den transsexuelle personen kan bli en sexual overgriper er simpelthen utenfor min villeste fantasi, for ikke å nevne fatteevne.

Jeg innser selvfølgelig at jeg her drivet og hisser meg opp over en artikkel fra en av landets mest tabloide medier, og jeg kan slett ikke utelukke at det finnes andre forhold en fars kjønnsidentitet til grunn for denne dommen. Men hvis det ikke er så, Og far velger å ikke anke dommen av hensyn til de fire barna som havner midt i denne konflikten, så bør noen andre høyere rettsinstanser kreve å få behandle denne dommen. For dette ser ikke ut som en juridisk dom, men ren synsing, hvor tingretten har blitt okkupert og brukt som moralens høyborg. Høyborg for en bakstrebersk, ignorant og umenneskelig moral.

5 comments:

Amos Keppler said...

Alt og alle som er annerledes blir generelt sett behandlet dårlig i dagens verden.

Alter Ego said...

Jeg har naturlig nok ikke lest papiravisen til blabladet og har dermed ikke sett artikkelen du refererer til. Men jeg lurer paa hvem som har anlagt saken? (barnevernet mot far?) Og saa tenker jeg at det med 'minst to barn samtidig' godt kan bunne i at barna kanskje ikke er helt komfortable med far i kvinneklaer alene? Jeg vet ikke. Men jeg tror av erfaring at en sak gjerne har flere sider enn det som kommer frem i offentligheten, og vet at det er veldig enkelt for mediene aa utelate den delen av saken som ville gitt en balansert og hakket mer sannferdig fremstilling... Har de basert artikkelen direkte eller indirekte paa fars fremstilling av saken? Hva sier i saa fall mor? Hva er argumentasjonen fra barnevernet? ... Det er neppe saa absurd som det later til aa vaere.

Amos Keppler said...

Det er som oftest verre, fordi ting er ofte unntatt offentligheten.

kandahar said...

Saken symboliserer bare at det gjelder en lov for far og en lov for mor. Dersom mor virkelig setter seg på bakbena får ikke barna se faren i det hele tatt. Det finnes mange fedre som i dag kjemper en utrettelig kamp for å få lov til å være far.

Ørn said...

Amos, joda sånn er det ofte. Men mitt inntrykk er at Norge stort sett er relativt liberale på denne annerledesheten.

Alter, Som jeg selv sier i teksten så er det slett ikke usannsynlig at DB her har formidlet et ekstremt ensidig bilde av konkflikten. Men rettsaken var fordeling av foreldrerett etter skilsmisse og barneværnet var ikke inne i bildet i det heletatt i følge artikkelen.

Om "minst to barn samtidig" handler om at barna ikke er komfortable med far i kvinneklær er jeg usikker på og i såfall, veldig ambivalent til.

Hvor kommer denne diskomforen fra? Hvis det er en kulturell diskomfor som har opphav i tennåringers ofte intolleranse for det unormale så er jeg veldig usikker. På den ene siden kan jeg forstå at tennåringer opplever det som en belastning å ha en "rar" foreldre. Men er ikke sikker på om norsk rett kan bruke det som argument for å begrense samværsrett.
Sett at far hadde faktisk vært psykisk syk. Touretts eller andre syndromer som gjør far "rar" uten å gå ut over hans evne til å være en god foreldre. Tror det hadde vært sterke reaksjoner ved en dom som begrenset fars samværs rett på det grunnlaget.

Uansett veldig vanskelig å diskutere for det er bare spekulasjoner med fryktelig tvilsom bakgrunns info.
Ble bare så jævlig hissig når jeg leste artikkelen;)

Kandahar: Hei og velkommen. Ja når det kommer til foreldreloven så står ikke mor og far likestilt. Men jeg er også fryktelig usikker på mitt ståsted rundt denne problematikken. For far kan aldri få like stor kontroll som mor, men er juridisk like annsvarlig som mor. Og denne uballansen er nødvendig men problematisk, spesielt i foreldresaker der mor og far aldri har godt samarbeid og kommunikasjon. Men det er en helt egen diskusjon og et minefelt som jeg er usikker på om jeg føler meg kvalifisert til å navigere;)