Höst

I min post Det er farlig det... nevnte jeg en venn i Sör Afrika. En mann i Afrika som fortjente en egen post. Den posten kommer ná, litt for sent...

Noen ganger möter man mennesker som forandre hvordan man tenker. Hvordan man ser pá verden og pá sin egen plass i dette kaoset.
Ketan var et slikt menneske. Jeg ble kjent med ham i SörAfrika i 2001. Han var andre generasjons innvandrer fra India og som sin landsmann Gandhi hadde han viet store deler av sitt liv til kampen mot apartheid. Hans forpliktelser til kampen förte ham höyt opp i organisasjonen og i de siste árene för tyraniets fall var han sikkerhetsannsvarlig i ANC.
Etter demokratiets innmars designet og fasiliterte han den förste "Truth & Reconciliation hearings". De siste árene har han brukt til á undervise. Han fortalte meg at det var hans máte á sikre seg givende diskusjoner. Og det var pá denne máten jeg ble kjent med Ketan.

Som en del av min utdannelse besökte jeg SörAfrika og jobbet der som intern i et eventmanagemnet firma. Ketan var hyret som en av to fagkoorinatorer for klassen vár og han skulle sörge for at vi fikk fagligpáfyll mens vi var der. Han fikk noen av de beste hodene i Kwa-Zulu til á ápne sine kranier og vi fikk muligheten til á plukke. Men det hodet som fascinerte meg mest var nettop Ketans hode.

En veldig klok, provoserende men samtidig varm sjel. Hans indiske utseende, evne til á svare spörsmál med nye spörsmál og dyptgáende visdom gav meg assosiasjoner til de mediterende guruene i Himalaya.

Han gav meg mange gode diskusjoner. Hver gang jeg spurte han om noe, tvang han meg til á tenke over hvorfor jeg spurte? Hvilken kunnskap/erfaring var basisen for at jeg stusset pá dette? Og hvis jeg fikk svar, hva ville det forandre? Det var aldri nok á svare pá spörsmálet mitt.

Etter oppholdet i SörAfrika traff jeg ham et par ganger i Danmark men sá mistet jeg kontakten. Intill nylig, da fant jeg han igjen pá facebook. En meget gledelig og stor overraskelse. Det er jo ikke der man regner med á möte guruene sine. I noen máneder fikk jeg gleden av á maile med ham. Diskutert livet. Fortid og fremtid. Drömmer og frykt. Verdier og prinsipper.

I dag fikk jeg altsá melding fra en av hans venner. Ketan fikk hjerteinfarkt i gár kveld og döde. Jeg kommer til á savne denne mannen. Det er med vemod men ikke sorg jeg tenker til ham. Han hadde et rikt og godt liv. Han var fornöyd med det han hadde oppnádd.




If of thy worldly goods thou art bereft,
And from thy slender store two loaves alone to thee are left,
Sell one, and with the dole
Buy hyacinths to feed thy soul.

-By Moslih Eddin Sadi, Persian Poet (1184-1291)

Ketan - Hvil i fred.