Hei og hopp kjære lesere.
Jeg má bare beklage, men her er det travelt gitt!
Jeg nevnte for ei stund siden at det var forandringer á skue pá min horisont. Jeg sa opp min jobb som dingsebumsemann pá konferanse hotell og har ná startet som freelancer. Jeg var först bekymret for at dette skulle bli skummelt, og slett ikke sikker pá at jeg ville fá nok oppdrag. Det var jammen meg slösing med bekymringer. For her har det ikke vært ro siden. Ja her har det vært mer en nok á sette fingrene sine i. Jeg burde heller bekymre meg om at dögnet har for fá timer.
Desverre vil det si at for dere 1.7 lesere som fortsatt kommer innom her i mitt hjörne av bloggpolis at publiseringsfrekvensen synker merkbart.
Men helt stille blir det nok ikke, sá kom endelig innom i tide og utide:D
Hilsner fra
Örn
Thursday, March 13, 2008
Wednesday, February 20, 2008
Rakettvitenskap
Det er grusom irriterende á lese artikler om teknologi skrevet av journalister som ikke eier noen som helst fascinasjon eller nysgjerrighet rundt teknologi.
Se for eksempel aftenpostens artikkel om á skyte spurv i höystakk med kanon.
Hvordan kan man skrive en artikkel om dette uten á være nysgjerrig pá hvordan de skal gjöre det? Skal de bruke en laser? Skal de bruke en annen satelitt? Finnes det en satelitt háv? Der hang jeg altsá, i limbo, i löselufta. Gapende, undrende over hvordan dette skulle foregá. Men sá viser det seg at de har en annen artikkel om saken. Der forteller de tört at de skal bruke en rakett som er spesial konstruert for oppdraget. Igjen; sá mange spörsmál, sá fá svar. Hva er det som er sá spesielt med den raketten? Har den ekstra kraftige rakettmotorer? Er den fjernstyrt? Har den en egen satelittpeiler utstyr? JEG MÁ VITE SÁNT!
Uansett, fryktelig imponerende at de kan treffe en blikkboks pá störrelse med ei boble pá trehundre kilometers avstand. Nordmenn flest sliter jo med á treffe himmeln pa 50 meters avstand pá nyttársaften.
Se for eksempel aftenpostens artikkel om á skyte spurv i höystakk med kanon.
Hvordan kan man skrive en artikkel om dette uten á være nysgjerrig pá hvordan de skal gjöre det? Skal de bruke en laser? Skal de bruke en annen satelitt? Finnes det en satelitt háv? Der hang jeg altsá, i limbo, i löselufta. Gapende, undrende over hvordan dette skulle foregá. Men sá viser det seg at de har en annen artikkel om saken. Der forteller de tört at de skal bruke en rakett som er spesial konstruert for oppdraget. Igjen; sá mange spörsmál, sá fá svar. Hva er det som er sá spesielt med den raketten? Har den ekstra kraftige rakettmotorer? Er den fjernstyrt? Har den en egen satelittpeiler utstyr? JEG MÁ VITE SÁNT!
Uansett, fryktelig imponerende at de kan treffe en blikkboks pá störrelse med ei boble pá trehundre kilometers avstand. Nordmenn flest sliter jo med á treffe himmeln pa 50 meters avstand pá nyttársaften.
Sunday, February 17, 2008
Et av Verdens mysterier
Jeg forstár det ikke: Hvorfor er sjokolade rosiner runde? Hvordan kan de störkne uten at det blir merke etter bordflaten den har ligget pá...?
Subscribe to:
Posts (Atom)
