Spráking

Det er ikke alle ord som man bare kan uttale med engelsk aksent og satse pá at utlendingene skjönner hva du mener. En god venninde skulle rose matlagingen min.

"Örn your such a good cock, and the ananas desert was fantastisk!"

Jeg fant! Jeg fant!

Den perfekte gave for personen som har alt! you name it: Har h*n goldköllesett? Designer ostehövel? Julepynten til ikke-fullt-sá-unge hr Jacobsen? Ikke fortvil!

Vel, hvem har ikke opplevd belastningen, slitet? Gang pá gang, dag ut og dag inn! Jeg tenker den gjennomsnittlige nordmann har kastet bort hvertfall opptil flere minutter pá denne nidtidige arbeidsoppgaven. Men ná er den her altsá. Jeg bare venter i hvilelös spenning pá at Alessi kommer med minimalistisk-ikea-kjökken-vennlig utgave.



Jeg skjönner bare ikke hvordan vi har klart oss uten ananas renser för?

Þorrablót!

I dag er det den förste dagen i Þorran, den fjerde vintermánedet etter den gamle nordiske kalenderen. Den ble funnet opp uten at vi viste om unge herr Kristus og har derfor andre referanse punkter enn nesten-bursdagen til tidligere nevnte Kristus.

Den förste dagen i Þorrin er Bondedagen(bóndadagur). Igjen, Island hadde enda ikke stiftet sitt bekjentskap med Senterpartien. Noe som forsávitt, i det vide og brede, fortsatt gjennstár. Nei bonde i denne sammenhengen er mann med kone og eiendom. Litt usikker om det dengang var nok á si eiendom, men jeg nevner ogsá kone - for á være pá den sikre siden. Det viser seg i nyere tid er de ikke sá nöye pá dette med eiendom og kone. For fortsatt feires bondedagen. Ná feires alle som har utovertiss og er gamle nok til á vite at hole-in-one ikke er en grise-vits. Vell og merke ikke ved á löpe rundt huset kun ifört truse med etterfölgende finere middag som i de gode gamle dager. Men i en mer handelsstandvenlig utgave som innebærer gave og blomster til herren i huset. Ikke sá veldig ulikt farsdagen.

Men det islendingene ser mest fram til i Þorramáneden er det árlig Þorrablótið.
Da drikker man dárlig potetsprit og spiser Þorramat. Dette er avskyelige pástátte næringsstoffer. Inklusivt, men ikke eksklusivt: Rátten hai, vær-pung og surmat.
Dette er "mat-retter" som seiler under falskt flagg, folk tror de er delikatesser. Men maten er et resultat av at for ei lita stund siden, sá var Island vasalstat under Danmark. Mens danskene feiret sin vellstand i sus og i dus, sá fulle pá importert vin at barna deres lærte á snövle för de lærte á snakke (Det er derfor dansk lyder som det gjör i dag) sá var de ikke sá nöye med á sende salt til ibiten. Sá for vinterhalváret sá mátte de spise rátten mat. De fant pá triks som gjorde at den ikke var livsfarlig, men den litt guffne smaken ofte assosiert med rátten mat, den fant de ingen lösning pá.

Helt konkret tar de haien, tisser pá den og lar den stá og rotne to-tre máneder. Sá törker de den, skjærer av det brune laget uttapá. Voila!
Værpungene er skrellet og presset sammen til en sylte.
Surmat er fáre leverpölse og blodpölse.
Báde testikkelsylten, blodpölsen og leverpölsen blir lagt i myse (den litt gulaktige vesken som er igjen etter at du har laget ost) for á godgjöre seg i noen máneder. Kjemisk sá er det melkesyren i mysen som dreper uönsket bakterievekst i kjöttet sánn at du overlever gildet. Kulinarisk sá blander du blodpölse med eimen av vellagret myseost. Sulten?



Det jeg ikke skjönner er to ting. Först: Kan vi ikke innse at vi har kommet videre som sivilisasjon. Vi vasser i salt, for ikke á snakke om frysere og kjöleskap! Er dette noe vi trenger á ta var pá? Barkebrödet har dödd ut...
Og det andre; Menn som synes de fár litt större tiss av á spise dette uten á skjære for tydelige grimaser for sá á krangle om hvem som likte det mest. Ikke nok med det sá ser de litt ned pá meg fordi jeg begrenser min entusiasme til rökte lammelár, smalahovud og törrfisk.

Joda jeg spiser gjerne saltkjött, bacon og gravlaks. Til og med lutefisk og rakfisk liker jeg, hvertfall et par ganger i áret. Men myse-marinert værpungsylte?!