Saturday, September 29, 2007

Höst

I min post Det er farlig det... nevnte jeg en venn i Sör Afrika. En mann i Afrika som fortjente en egen post. Den posten kommer ná, litt for sent...

Noen ganger möter man mennesker som forandre hvordan man tenker. Hvordan man ser pá verden og pá sin egen plass i dette kaoset.
Ketan var et slikt menneske. Jeg ble kjent med ham i SörAfrika i 2001. Han var andre generasjons innvandrer fra India og som sin landsmann Gandhi hadde han viet store deler av sitt liv til kampen mot apartheid. Hans forpliktelser til kampen förte ham höyt opp i organisasjonen og i de siste árene för tyraniets fall var han sikkerhetsannsvarlig i ANC.
Etter demokratiets innmars designet og fasiliterte han den förste "Truth & Reconciliation hearings". De siste árene har han brukt til á undervise. Han fortalte meg at det var hans máte á sikre seg givende diskusjoner. Og det var pá denne máten jeg ble kjent med Ketan.

Som en del av min utdannelse besökte jeg SörAfrika og jobbet der som intern i et eventmanagemnet firma. Ketan var hyret som en av to fagkoorinatorer for klassen vár og han skulle sörge for at vi fikk fagligpáfyll mens vi var der. Han fikk noen av de beste hodene i Kwa-Zulu til á ápne sine kranier og vi fikk muligheten til á plukke. Men det hodet som fascinerte meg mest var nettop Ketans hode.

En veldig klok, provoserende men samtidig varm sjel. Hans indiske utseende, evne til á svare spörsmál med nye spörsmál og dyptgáende visdom gav meg assosiasjoner til de mediterende guruene i Himalaya.

Han gav meg mange gode diskusjoner. Hver gang jeg spurte han om noe, tvang han meg til á tenke over hvorfor jeg spurte? Hvilken kunnskap/erfaring var basisen for at jeg stusset pá dette? Og hvis jeg fikk svar, hva ville det forandre? Det var aldri nok á svare pá spörsmálet mitt.

Etter oppholdet i SörAfrika traff jeg ham et par ganger i Danmark men sá mistet jeg kontakten. Intill nylig, da fant jeg han igjen pá facebook. En meget gledelig og stor overraskelse. Det er jo ikke der man regner med á möte guruene sine. I noen máneder fikk jeg gleden av á maile med ham. Diskutert livet. Fortid og fremtid. Drömmer og frykt. Verdier og prinsipper.

I dag fikk jeg altsá melding fra en av hans venner. Ketan fikk hjerteinfarkt i gár kveld og döde. Jeg kommer til á savne denne mannen. Det er med vemod men ikke sorg jeg tenker til ham. Han hadde et rikt og godt liv. Han var fornöyd med det han hadde oppnádd.




If of thy worldly goods thou art bereft,
And from thy slender store two loaves alone to thee are left,
Sell one, and with the dole
Buy hyacinths to feed thy soul.

-By Moslih Eddin Sadi, Persian Poet (1184-1291)

Ketan - Hvil i fred.

laaang dag

I dag var det en av disse dagene man ikke vil ha noe av. Jeg visste det egentlig i morres. Hvertfall nok til á snoze litt for lenge. Lenge nok til at det ble stress. Ingen god start...
Fru Fortuna, unge hr Murphy og Set i profil sikret suksessen med á sörge for uendelig mange komplikasjoner i löpet av arbeidsdagen. Discospökelset fant det for godt á sikre god-morgen-stemning i en 400 personers konferanse med á blinke alle lysene. Printere gikk i streik og datanettverket fulgte Burmas eksempel og slo seg vrang.

Det hele ble toppet av at et selskap som skulle slutte slutte klokken 1900 fant et dusin vinkasser og ville ikke forlate ástedet för den lille viseren fant titallet.

I et forsök pá glemme dagen sendte jeg mine sorger pá svömmekurs i et par halvlitere. Sorgene viste desverre eksemplarisk butterfly teknikk men atmosferen reddet meg. Jeg fant meg nemlig en skikkelig brun bule i nabolaget og det er noe beroligende ved det upretansiöse samspillet man ser pá slike skjenkestuer. Trist men varmt á se samværet mellom de tapte sjeler som hjelper hverandre med kronestykker tre dager för mánedsskiftet. Servetrisen som kjefter dem opp for á være sene til kveldsmat hos kona. Og den törste lyver om at han allerede har spist. Hun gir ham et blikk og som et barn inrömmer han sitt svik og lover á ringe kona. Alle er selvsagt pá fornavn med hverandre.

Vi har alle váre byrder á bære.

Thursday, September 27, 2007

Johannes Ápenbaring (uncut version)


Og gud sa: "Bli lys!"
intet skjedde...
Gud gjentok seg selv "Bli lys!"
Litt irritert sá han pá den helligeánd ved sin side.
Den helligeánd hevet skuldrene mens han löftet hendene opp og satt opp en mine som forklarte tydelig at han ikke visste noen ting.
Gud renset strupen og prövde igjen: "Bli lys!"

En dingsbumse mann stakk opp hodet fra lysbordet. Han hadde helt svart anntrekk, et supertool i beltet og en gaffatape rull i venstre hánden.
"Sorry sjef! sliter med jordbrumm pá lysbordet. Er klart om noen fá strakser."

Ergo, vi dingsebumse menn er det nest eldste yrket, nest etter universledere

det gode liv!


En av mine favoritt bloggere rabbagast har önsket seg en beskrivelse av Det gode liv i 1/2 árs dag. Han har visst ikke bursdag för den 4 oktober, men jeg poster den ná. Man vet jo aldri hva som kan skje i morgen.

Det gode liv er blandt annet:
Á finne ut at en venn trenger hjelp til noe du faktisk er ekspert pá.

Á komme pá det utrolige gode verbale comebacket til yppern pá byen med engang og ikke 3 minutter etter at du har forlatt rommet.

Á finne en 500 lapp i dressjakka som du hadde glemt at du hadde.

Á fá en mms med bilde av en kjemperosin og en gratulasjon fordi du har blitt onkel.
(Tulla som ble nevnt i sjöstjerna ble födt i gár:)

Á fá en friendrequest pá facebook fra en kjær venn du ikke har sett pá 15 ár.

Á fá en oppriktig unnskylding nár du har blitt sáret av noen du er glad i.

Á fá overraskelses besök for helga.

Á merke at hun du er interesert i er litt betatt av deg.

Á fá tilslag pá det ekstremt optimistiske tilbudet du la inn pá en leilighet.

Á vákne opplagt pá en lördagsmorgen, kjenne lukten av ferskt bröd og nypresset kaffe og vite at du ikke har noe pá kalenderen annet enn á nyte nettop den dagen.

Monday, September 24, 2007

Starstruck


Jeg har sagt det för og jeg sier det igjen. Jeg jobber med dingsebumser. Först i musikk industrien sá pá teater og i de siste árene - event/konferanseverdenen. Á vákne med rockestjernesikkel pá skuldra er en effektiv máte á fjerne magien rundt deres vesen. Á fortelle filmstjerner hvor pá scenen de skal stá for á se best ut og sá sitte i 5 minutter á rose dem for at de skal bli kvitt den nagende usikkerheten alle har för premiere. Det gjör dem menneskelige. Statsoverhoder er ikke lenger sá veldig autoritære etter at du har i detalje forklart dem hvordan man gár frem og tilbake i powerpoint pressentasjonen.

Men fotballspillere de er stjerner!!! Jeg klarer ikke á formulere setninger med mer enn to stavelser i möte med disse halvgudene. Her om dagen var det spanske landslaget pá hotellet jeg jobber og i möte med Alonso, Xavi og Fernando Torres transformeres jeg til en bablende idiot.

To av mine pinligste öyeblikk har vært i möte med ballsparkende demiguder.


Örn havner pá etterfest med Rosenborg etter Championsleague.
Jeg finner Arni Gautur. Den gang Rosenborgs siste skanse og Nasjonalhelt pá Isbiten. Det viser seg at han driver og dater ei jeg fikk morsmáls undervisning sammen med pá barnetrinnene. Hun inviterer meg til á sette meg ned sammen med dem. ...hun visste ikke hva hun gjorde. Jeg satt meg ned og slo av mine sosiale antenner. Her skulle alle hint om at jeg godt kunne finne noen nye venner, helst i nærheten av en usikret byggeplass. De skulle ignoreres. Jeg var inne i varmen og der skulle jeg være. Mangt kan sies om enstavelses ord men á utelukkende bruke dem gjör deg sjelden til en interesant samtalepartner. Men jeg klarte á klynge meg fast til mine nye venner i over en time. At man pá tross av avslátte sosialeantenner og bevisst forsök pá döyve skamvettet med á konsumere store mengder alkohol. At man likevell vákner neste morgen og fortsatt husker hvor usannsynlig dárlig selskap man var. Det gjör vondt. Men jeg har ná festet med Arni Gautur. Det má jo være verdt noe.

Örn havner ved siden av Vegard Heggem pá flyet fra CPH til TRD.
Jeg var pá vei til Tronstaden for á feire at jeg og noen kompisser hadde ápnet ei rockebule. Jammen havnet jeg ved siden av Vegard Heggem pá flyet. De tapte sjelers redningsmann. Hvertfall var han det i Milano en höstkveld. Desverre for mitt ego og Heggems lesero hadde jeg startet feiring pá Kastrup. Jeg var rett og slett slitsom medpassasjer. Jeg dukket unna hvert forsök pá sette strek for samtalen. Heggem var jo selvfölgelig en höfflig man. Men til slutt tok ogsá hans tálmodighet slutt og han mátte fortelle meg at det var noen papirer han mátte lese ferdig og han beklaget men han hadde planlagt á gjöre det pá flyet. Jeg gikk inn i meg selv og lukket munnen. Hvertfall i 5 minutter, minst 5 minutter og 11 sekunderm, sannsynligvis mere. Jeg forslo at jeg kunne hjelpe ham á lese halvparten og sá kunne jeg gi han et rask sammendrag. Av en eller annen uforstáelig grunn avslo han dette vennlige tilbudet og slo av en prat med flyvertinnen i stedet. Noget merkelig syntes jeg, siden han strengt tatt hadde dárlig tid. Han kom tilbake og hentet hándbagasjen sin og satte seg i et midtsete lenger bak i kabinen.

Jeg har ved flere annledninger mött disse to i ettertid. Jeg slár fortsatt knuter pá tungen nár jeg treffer dem. Men de er höflige nok til á late som at de ikke husker meg. Heggem har jeg fisket hos de siste to somrene. Og det er fá öyeblikk jeg husker med större stolthet enn nár Vegar Heggem sa jeg kastet Spey som om jeg aldri hadde gjort noe annet.

Tiden flyr

Nei se der! Der var 30 ár gátt. Det föles som om jeg var 20 for noen fá ár siden. Jammen som tiden flyr nár man har det göy!

Friday, September 21, 2007

Eder og galle


I gamle dager var man virkelig konkret nár det kom til forbannelser. Man forbannet naboen med dárlig avling, vanskapt avkom og stusselig kjærlighetsliv. I dag er det mer en generell tilnærming. "Forbannet være deg!" Uten at vi pá noen máte spesifiserer hvilken ulykke vi önsker dette individet.

Jeg skal inrömme det hender jeg forbanner mennesker i dag. Stort sett fremmede som kjörer dyre SUV's uten á vise hensyn til oss fotgjengere eller drosjebil sjáförer som ignorer mine tydelige vink. Men ogsá jeg svikter pá det á fullföre tanken. Jeg háper at de gár en stusselig skjebne i möte, dog intet tap av levebröd eller impotens. Derfor vil jeg ná foreslá noen mindre dramatisk men likevell ubehagelige forbannelser som jeg tenker á bruke i fremtiden. Jeg oppfordrer alle til á komme med egne forslag.

1)Mátte en dögnápen pizzaresturant fá et telefonnummer hvor kun det siste sifret skiller det fra ditt mobilnummer.

2) Mátte du vákne frysende i natt med dynen kröllet sammen i det ene hjörnet av dynetrekket.

3) Mátte du glemme á ta favoritt buksa di ut fra vaskemaskinen för du reiser pá langhelg til KBH. Sánn at den lukter litt mugg.

4) Mátte du ta den ene melkekartongen i kjöla pá 7/11 som gikk ut pá dato for 3 dager siden.

5) Mátte SAS ved en feiltagelse notere i sin kundedatabase at du insisterer pá á fá sitte i det midterste setet.

6) Mátte du alltid fá dobbelt press nár du stryker dressbuksen din.

7) Mátte du altid bare ha lyspærer med feil sokkelstörrelse i huset nár pæra i leselampa ryker seint pá kvelden.

8) Mátte du alltid havne bak bargjesten som bestiller 12 mojitos, en og en av gangen.

9) Mátte du alltid glemme á kjöpe skruer eller andre smá viktige detaljer nár du handler pá Ikea.

10) Mátte du alltid ha litt for kort kabel pá PC-musa di. Sánn at for á komme helt nederst pá skjermen din má du dra den helt ned til bordkanten, löfte den og flytte den lengre inn pá bordet for sá á igjen dra den mot deg.

Dette er forbannelser jeg háper noen aldri kaster pá meg.

Tuesday, September 18, 2007

Og sá ble trærne lurt i keiserens nye klær igjen....


Det har tydeligvis kommet höst, ikke bare her pá isbiten men ogsá i gamle landet. Regnet slár mot ruten og musikken blir litt mer melankolsk. Verden blir vakker á se pá men kald á være i. I motsettning til de andre árstidene hvor jeg vil være ute og oppleve trives jeg ná med á sitte inne og observere. Jeg gár litt inn i meg selv. Tygger litt pá hvordan jeg egentlig har det. Tenker bakover pá hva jeg har opplevd. Smiler for meg selv mens jeg ser pá fine bilder fra turer ute. Fra morsomme fester. Fra gode opplevelelser. Hösten er ogsá tiden hvor ting takker for seg. Nár de slitne sier nok er nok. Det er ofte noen avskjeder pá hösten. Det er med vemod man innser at det ikke blir noe gjensyn.


Sá vender jeg meg framover. Mot framtiden. Lurer pá hva den bringer?
Jeg lager liste over hva jeg má gjöre. Jeg má bygge reir og höste for vinteren. Jeg má slá hull i en vegg - jeg má tette et gammelt hull. Jeg má skrape og male vinduskarmer för nordavinden virkelig begynner á banke fukt og annen faenskap inn i treværket.

Og sá tenker jeg pá hva jeg önsker meg - ikke hva jeg má, men hva jeg vil.

Det er befriende godt á oppleve at jeg har det egentlig ganske fint. Klart jeg kunne hatt en morsommere jobb med mer faglige utfordringer. Men jeg har jo ná tilnærmet lik normal arbeidstid og ikke bruker jeg mye tankekraft pá jobb etter at klokken er stemplet. Og blir det for kjedelig sá kan jo alltids starte noen sideprosjekter til á kaste bort helgene pá.

Klart en lottogevinst kunne ha kommet godt med. Men jeg har da nok. Jeg har endelig kjöpt leilighet og selv om jeg kanskje ikke har sá mye igjen i slutten av máneden gár hverfall deler av utgiftene inn en pá slags sparekonto som kan komme godt med nár helsen gir seg.

Og klart det hadde vært hyggelig á mött drömmeprinsessen. Selv om det er fryktelig godt á være to sá er det unektelig godt á ikke behöve á ta hensyn nár tidsplaner legges, reisemál velges og filmer plukkes. Dessuten er det godt for en nysgjerrig sjel á fá undre og glede seg til at tilfeldighetene tar annsvar.

Og sá gjör det godt for en islandsk trönder á vite at Rosenborg klarte uavgjort mot Chelsea pá Stamford i dag. Skal ikke mye til for glede en enkel sjel...

Friday, September 14, 2007

Sjöstjerna Del 2

Dette er fortsettelsen pá del 1
Er ikke noe poeng á lese denne posten uten á ha lest den förste.


Kristianes prosjektleder-gen blomstrer og hun avbryter.
-Bernt kan ikke du og Kurt samle ved og tenne opp i pizzaovnen? Max og Örn dere lager tilbehöret mens jeg og Monica legger de minste for ettermiddagslur?
-Ja jeg má etablere oss pá rommet og pakke ut, inrömmer Vigdis.
-Jeg vil ta med jentene og se pá kyrne pá nabogáren sier Christian.

-Vi hjelper Max og Örn bestemmer Prinsessa.
-Ruttis vi vettu, veit at det altid er ei ápen vinflaske i nærheten av kokkene. Gliser Kari og legger hánda over skuldra pá Prinsessa.

Pá kjökkenet drar Max opp knivmappa si.
-Har du extra kniv, gadd ikke á ta med knivene mine pá flyet. spör jeg.
-Klart det.
-Hva er det med dere menn? Spör Prinsessa. Hver gang dere finner et nytt interesseomráde sá skal det kjöpes uendelige mengder av værktöy. För var dere aldri pá kjökkenet og man klarte seg med en brödkniv og en skarp ikea kniv. Sá plutselig finnes det tusenvis av knivmerker og vi bryr oss om stálet er fra Tyskland eller Japan?
-Kompis av oss som har satt opp egen PC pá kjökkenet med touchscreen og greier ná. Kan Kari fortelle.
-Dere vet jo at halve jobben er á ha riktig værktöy? spör jeg. Nikkende bekrefter de at det har hört.
-Og god planlegging er halve jobben..?
-Sá du mener at hvis du har de gode japanske knivene, har handlet alt du trenger og en god plan over hva som skal gjöres nár. Sá er du strengt tatt i mál? humrer Prinsessa.
-Akkurat mitt poeng!
-Sá siden vi er fire her pá kjökkenet ná som jobber, sá har vi enten for dárlige værktöy eller du har ikke planlagt dette godt nok. Konkluderer Kari.
-Kritikken treffer, Jeg má ha sviktet i deligering fasen smiler jeg tilbake.


Max ápner ei flaske rödvin ná.
-For sausen.. forklarer han og fyller fire glass.
-Prinsessa gidder du á sakse tomater? spör jeg.
-Klart det, eller Kari kanskje du vil?
Kari krymper plutselig litt, ser i gulvet og snakker med skikkelig lav inne-stemme.
-Hvis det er greit for Örn..?
Jeg og Max bryter ut i latter.
-Hvorfor skulle det ikke være greit for Örn spör Prinsessa.
-Er mye jeg er flink til altsá, men matlaging er ikke en av dem...
-Slutt á tull, du er en klöpper til á rive ost skryter jeg.
Plutselig blir hun rak i ryggen igjen,

-Jo det kan jeg! Skryter hun mens hun med et litt framoverlent hode nikker bekreftende og smiler.
Max finner frem rivjærn og en ost.
-Har ogsá litt mosarella og gauda som er godt á blande inn.

-Váger dere á la Kari lage mat? spör Kristiane som har kommet ned. Hun er oppriktigt overrasket.
-Hey! Jeg er fullt pá höyde med de beste i det store utland nár det kommer til á rive ost, hvertfall Norvegia! ...er litt mer usikker pá den mosarellaen...
-Har hun fortalt deg historien om nár hun skulle hjelpe Örn med tomatsalaten? utfordrer Kristiane.
-Kan jeg ikke bli kjent med et nytt menneske uten at dere má rive opp i den historien!? Klager Kari.
-Fortell! krever Prinsessa.
Snurt flytter Kari alt sitt fokus pá oste-rivingen og snur seg litt bort.
Kristiane som stár ved micron og rörer gröt, forteller om den gangen nár Kari skulle hjelpe meg á lage Gresk salat til et middagslag. Hun skulle rense et par kilo tomater. Skjære tomatene i báter og skrape ut den gugga med fröene sánn at vi bare hadde det massive fruktkjöttet igjen. Da blir ikke salaten sá dvask. 20 minutter senere kommer Kari med ei stor skál full av gugge og tomatfrö og mátte inrömme at fruktkjöttet det var kastet.
-Du sa aldri at det var kjöttet du skulle ha, forklarer Kari.
-Der ser du! fastslár Prinsessa. Du hadde rett og slett fusket litt i planleggings fasen. Det er fullt og helt din egen skyld.
-Ser dere har funnet tonen. gliser Kristiane og tusler ut med gröten.
Pikene skáler i sausvin og viser generelt samhold.

-Piker; da kan dere kjevle ut pizz-ur deig-ur, avbryter Max.
Deigen blir delt opp i smá boller for sá á bli flatet ut pá smá treplater.

Fra terassen hörer vi Christian, Frida og Edda rauter om kapp. Erika breker litt lavere. Flokken tramper inn pá kjökkenet mens Christian pröver á forklare at det er sauer som breker og at kyr rauter. Erika synes ikke det er sá nöye.
Edda og Frida synes Kyr er töffe dyr. At det er litt ekkelt at de pröver á pille seg i nesen med tunga men de er sykt imponerte over hvor store öyne de har. Erika og Christian er ikke fullt sá begeistret. De synes de er litt skumle.

Jeg ber de tre jentene vaske seg pá hendene og sá hjelpe oss á lage pizza. Til stor jubel blir hándvasken fort overstádt og de setter seg klare ved bordet. De fár hver sin pizza og en stor mice-a-place á velge i.

Edda lager Ku-pizza med litt skinke og masse Ruccola for det er det kyr liker. Frida lager smilefjes med banan öyne, röde Chorizo kinn og paprika munn. Hun synes den ligner litt pá Barbie og bruker masse ost til á lage lyst hár pá kanten. Barbie er visst töffest om dagen.
Erika lager en litt rar pizza synes vi. Den har store röde chorizo öyne. En stor artisjokk nese og oliven steiner som blir dantert som en sur-munn. Hun forklarer at det er et Islamsk tjoll og at olivene engang var tenner. Men sá smilte visst tjollet en solskinnsdag og da ble tennene til stein. Hun hadde nemlig pá seg sánn kjole som mamman til Nadja pá barnehagen. Sánn lue og kjole pá engang, hvor bare tennene vises. Ná tör hun ikke smile lenger.
Edda og Frida har mange spörsmál om de islamske tjollene og jeg má love á fortelle dem historien nár de gár og legger seg.

Prinsessa og Kari lager pizzaer til oss voksne og Christian og Bernt blir sendt ut for á steke dem i ovnen.
Jeg og Max vasker ned kjökkenet mens Vigdis og Kurt dekker opp langbord pá plena.

Etter middag er det leketid. Det blir spilt Crocket og Kanonball. De tre smá lærer oss voksne noen leker de fleste av oss kunne men hadde glemt. Deriblandt "á slá pá kjæresten sin" og "björnen sover". Max synes det er bedre á rydde av langbordet enn á synge "björnen sover" sá vi erter han litt for det. Men han tar ikke det merkbart innover seg.

Vi plukker bringebær, rips og plommer fra frukthagen. Et og annet markjordbær finner vi ogsá men de finner aldri veien til bötta. De fleste havner i smá mager, noe havner pá smá lyse sommerkjoler. Kristiane og Vigdis kommer og forteller at det nærmer seg leggetid og at tannpuss stár nest pá programmet. Sá fár jeg en kjærlig forbannelse over á tulle i dem mengder av fruktoce rett för leggetid og tre páminnelser om at jeg lovte á fortelle om de Islamske Tjollene.
Jeg sier at hvis de er ferdig vasket, pusset og kysset godnatt om et kvarter sá skal jeg lese for dem.

Etter tolv minutter kommer tre smá hoder ut gjennom vinduet og krever min tilstedeværelse.

Vi setter oss godt til rette i dobbeltsenga og fortellingen starter.
De tre spör om detaljer som jeg má dikte opp. Lurer pá hvor trollfar er pá bildet og diskuterer hvorvidt "skessa" er et damenavn eller ikke. De lever seg inn i historien og smiler, ler og skvetter. Det blir litt skummelt for Frida sá Mamma Vigdis má være sammen med oss for á höre slutten.

Frida stopper meg i historien og spör
-Duuu..? Har ikke troll-mammaen noen jobb?
-Du det er jeg jammen ikke sikker pá. Men jeg tror hun bare er sánn mamma pá heltid.
-Det er da ikke en jobb, Protesterer hun.
-Det er jo en full jobb det, 7 troll barn á passe pá. Dessuten er de bare vákne pá natta og da er det ingen barnhage som er ápen til á passe pá troll-barna. Pröver jeg meg.
-Men hun kan jo ha sánn kjole-lue som mammaen til Nadja har. Foreslár Erika.
-Det er sikkert litt kjedelig for trollbarna. Á mátte ha pá seg sánn kjole hele dagen.
De forstár det altsá. Det er kjedelig nok á ha pá seg lue pá vinteren. Hva da hvis man má ha pá seg lue-kjole hele áret.

Historien fortsetter. Mot slutten merker jeg at alle tre smá og Vigdis har sovnet. Prinsessa stikker hodet innom for á se hvordan vi har det. Jeg smiler til henne og ber henne om á hente kaffe til Vigdis.
Vi legger de smá i senga, pakker dem inn i dynene og sender dem inn i drömmeriket med et kyss pá panna.
Vi vekker Vigdis med á legge oss pá hver side av henne. Helt opp til hvert sitt öre synger vi "Kanskje kommer kongen" med váre ustemte hviskestemmer. Hun ble hvertfall veldig glad for kaffen.

Vigdis gár i forveien og Prinsessa stopper meg nederst i trappa.
-Du har det göy sammen med alle onkelbarna dine. Spör og stadfester hun pá engang.
-Ja jeg er uttrolig glad i dem dessuten er de uttrolig morsomme á snakke med.
-Er du sikker pá at du ikke er lei deg for at jeg ikke har lyst pá barn?
-Ikke i det heletatt, Jeg synes det er akkurat passe mye á ha masse onkelbarn. Smá mennesker som jeg kan leke med og være med og se pá at de blir voksne. Og sá levere dem tilbake nár de griner eller jeg vil ha litt fred og ro.

Prinsessa legger armene sine rundt halsen pá meg og kysser meg.
Hun stopper opp og merker at leppene mine er litt anstrengte. Slutter á kysse meg og spör hva jeg humrer av.
-Foten din kom opp.
-Ja det gjorde den gitt, som om hun ikke hadde lagt merke til det. Du er litt av en kysser!
-Jepp, sánn er det med oss islendingene, kan hende vi er litt vell ivrige pá á okkupere Palestinia, men vi er noen jævler pá hángling.

Ute har Max slengt bærene, litt valrone sjokolade, vaniljestang og en dæsj champagne i et ildfastform. Dette har státt i pizzaovnen i en halvtime og spredd en duft av vellvære rundt langbordet. Kurt sitter med en gitar og klimprer. Christian og Bernt dröfter om de skal velte ei ku. Bernt har sett det engang og det skal visst være skikkelig vittig. Kristiane sier at de ikke fár lov. Hun vil beholde det gode forholdet til naboen. Kyrne kan visst dö.

Monica forteller Kari at hun mötte ei felles venninde av dem nár hun var hjemme en tur i sommer. Det er visst mange gode rykter og historier á fortelle. Kurt lurer pá hvordan Digital media bransjen er pá Island og jeg forteller at den er kreative men uprofesjonelle. Vi forteller historier om teite folk og profesjonelle folk. Det er mye latter. Samtalene blir avbrutt ná og da av uartikulerte rop om oppmerksomhet fra "baby-callene".

Christian finner fram en shaker og roper:

-Cosmooooo Timeee!!
Jubel rundt bordet.
-Christian er Kong Cosmo forklarer Vigdis til Prinsessa.
-Sammen med Örn og Bernt! korrigerer Christian.
-Det var sánn vi ble sammen. Jeg og Christian altsá.
-Vigdis jobbet pá en cocktailbar og Christian pá rockebule ved siden av. Forteller Kristiane.
-En ekte rocker kan jo ikke vise seg ensom pá cocktailbar som spiller Bar Buddah i tide og utide.
-Rocker du liksom, bryter Bernt inn. Du lyttet pá Ash og Manic street preacher!
-Ok kanskje ikke den mest hardbarka rockern, men jeg kledde 501 og hadde rocka frisyre, parrerer Christian.
-Ja du hadde jo allerede da vokst ut av 501'ene og de gamle utvaska band t-skjortene dine Bernt, mobber Kristiane.
-Det var litt krise der, den periode för du stakk og kjöpte nye tskjorter til Bernt. Bar mage er ikke det töffeste en rocker med ölvom kan smykke seg med. Skyter Kari inn til alles underholdning.
-Hvertfall ble det mange Cosmoer der sammen med Bernt og Örn forklarer Christian.
-Dere ble beryktet blandt staben. Tre rockere som drakk rosa cocktailer og jublet höylydt i et strekk. Gikk ikke helt ubemerket hen. Inrömmer Vigdis
-Men det funket jo, og det kan vi godt skále for! Foreslár Christian akkompagnert av mere jubel, skáling og röling.

I mange timer synger vi, vi ler og forteller historie. Krangler litt om viktige ting som om man var uttafor hvis man ikke hadde sky-tv som barn. Om det var Magne eller Pál som var det musikalske geniet bak Aha? Og om man kan skal drikke öl eller vin til Sushi.

Jeg er nyforelsket og merker hver eneste beröring jeg kan fá fra Prinsessa. Nár hun stár bak meg, lent over meg med en hánd pá hver skulder, som et siste forsök pá á fullföre et poeng för hun má gi etter for festblærens krav. Nár hun hviler hodet pá skulderen min mens Christian spiller den ene sangen han nesten kan pá gitar.

Jeg hvisker i öret pá Prinsessa.
-Tror ikke det var sjöstjerna du var i drömmen min.
-Á?
-Jeg tror du var laksen.
Hun kysser meg og hvisker tilbake.
-Selv om vi ikke skal ha barn, kan vi ikke si godnatt her og gá inn á törrtrene litt?

The End

Detta var göy á skrive. Jeg tagger Esquil, Zava og Vibeke. God fornöyelse.

Thursday, September 13, 2007

Sjöstjerna Del 1

Frökna har utfordret meg til et Meme, og hvilket Meme! Beskriv en fantastisk dag. Dette var sá göy á skrive at jeg helt mistet fornemmelsen av tid og rom. Dette blir derfor rimelig langt og strengt tatt bare for spesielt intereserte. Men som jeg gleder meg til denne dagen.

Her er hvertfall förste del av min drömmedag. En hver likhet med virkelige personer er pá ingen máte tilfeldig, Det er noen som er nödvendig for at drömmedagen skal bli en fantastisk dag sá er det noen virkelig gode venner.


Sjöstjerna
Det er tidlig vár, gry tidlig pá morgenen. Det begynner á bli lyst men jeg stár enda ikke ansikt til ansikt med solen. Fuglekvitret og elvebruset blir kun avbrutt av sporadiske piskelyder fra fluesnöret mitt. En kjempe laks viser fram sölvtöyet sitt i overflaten rett forran meg. Jeg holder roen, drar inn det ekstra snöret og med et klassisk spey-kast pressanterer jeg flua perfekt to-tre meter oppströms fra der jeg sá fisken. Den selvbundne flua driver med elva et par meter för laksen slár! Den slár hardt og den raser av gárde. Jeg gir etter snöre men det er ikke nok. Jeg snubler meg langs rullestenene mens jeg pröver á fölge fangsten oppover elva. Min egen lille Moby Dick tar en saltomortale för den drar báde snöret, stanga og meg selv ned i dypet. Vannet er kaldt men friskt. Jeg burde fátt panikk men det föles riktig á være her. Strömmen i elva killer meg, sola har kommet opp og stikker stráler gjennom vannskorpa og varmer meg. Fisken min slutter á trekke ná, snur seg og biter over snöret. Som om det var det mest naturlig á gjöre. Jeg forbanner den stumt men stusser litt da den kommer svömmende i mot meg. Litt skummelt men sá med en hvalpeaktig gest presser den “snuten” sin oppunder hánden min og inviterer meg til á ta tak i ryggfinnen sin. Nysgjerrig som jeg er tar jeg tak og blir trukket ned i Posseidons rike. Rundt meg danser vannmaneter moderne ballet. Makrellstimer trener til OL i synkronsvömming og smá sjöhestemenn stryker seg over magen sin mens de diskuterer hvor meningslöst livet deres var för de fikk sitt förste barn Öret mitt begynner á kille og jeg oppdager at en sjöstjerne har festet seg til den venstre siden av hodet mitt. Den biter litt i öret. Det er litt ekkelt. Jeg skvetter til nár den begynner á snakke.

-Hvor er det vannet?
-Hæ! Sa du noe?
-Ja jeg spurte om det er langt til vannet.
-Men vi er jo allerede i vannet?
-Tullebukk!
-Hva mener du med á kalle meg en tullebukk, hvem er den snakkende sjöstjernen her?

-Örn, ná má du vákne sier sjöstjernen med en varm men lattermild stemme.

Jeg ápner öynen og ved min side ligger Prinsessa og ler.

-Eksakt hvor i drömmeverden var det du var for fem sekunder siden?
-Eh... pá havets bunn?
-Oi, og jeg var en sjöstjerne?
-Eh... ja... sá vidt jeg husker..

Morgensolen har sávitt kröpet over áskammen, klokken kan ikke være mer enn fem om morgenen. Vi er pá hytta til Bernt. Bernt er min beste venn. Vi har kjent hverandre siden försteklassen. Siden den gang har vi gjort det meste sammen men han er den eneste av oss som har skutt den andre i rompa med luftgevær. Det var her pá den samme hytta. Vel hytte og hytte... det er et gammelt trönderlán som foreldrene til Bernt kjöpte nár vi hadde nettop begynt pá skolen. Siden den gang, i mer enn 23 ár har vi vært her hvertfall árlig, gjerne mer.


Prinsessa legger hánden sin pá brystkassa mi, knyter bena váre sammen og spör igjen
-Örn, hvor er det den tjönna ligger?
-Svarttjönna eller Stortjönna?
-Den nærmeste.
-Ca 15 minutters gange herifra?
-Morgenbad? Spör prinsessa med et glimt i öyet.
-Klart det! Svarer jeg og hopper ut av senga. Rettere sagt ruller jeg meg ut av senga fordi gamle trönderlán har en mekanisme som gir alle andre i bygget tydelig beskjed om at noen har váknet. Denne prosessen er kalt knirking og er særs effektiv. Men Kristiane hadde plassert oss i det rommet som er lengst unna alle de andre rommene. Ikke fordi hun regnet med at vi skulle være oppe sá jævlig tildlig pá morgenen.

Kristiane er Bernts bedre halvdel. Et fantastisk varmt og omsorgsfullt menneske men med bein i nesa. De har to smá sammen. Erika og Tulla. Tulla heter egentlig ikke Tulla, hun er sápass nyankommet at hun ikke har funnet sitt egentlige navn enda, men Tulla duger det altsá.

Vi fant fram hándklær og tuslet ubemerket ut. Ute pá terassen hadde solen allerede begynt a varme men iskald dugg klamret seg fortsatt til gressstráene. Prinsessa tok tak i hánden min og vi tuslet östover med solen i fjeset. Etter den siste knausen sá vi tjönna titte frem mellom trærne. Sola nádde halve vannoverflaten, resten var kölsvart. Jeg vant svömmekonkurransen men vi fikk begge premie.

Kristiane satt pá terassen nár vi kom tilbake. Tulle krevde mat og hadde liten forstáelse for at Kristiane egentlig var et B-mennske. Erika kom löpende mot oss smilende fra öre til öre. Vaggende og kalvbent. “Onkel ÖöÖöÖöÖn” skrek hun i lett vibrato i takt med stegene. Etter en varm og tett god-morgen klem fikk jeg streng beskjed om á “Lese mej om de islamske tjollene!”. Kristiane og Tulla fár godmorgen kyss pá kinnet för vi finner Bernt pá kjökkenet. Han stár lent over kjökkenbordet og leser db pá nett mens han snakker i mobiltelefonen. I vasken stár kaffekolben og renner over av vann.
Jeg klemmer Bernt god morgen og Prinsessa setter pá kaffen. Jeg knuser noen egg og slár pá komfyren. Bernt avslutter samtalen med en eller annen kommentar om at kontrakten er pá vei i posten og at en eller annen röd trád skal taes opp pá mandagen igjen. Bernt smiler, kysser Prinsessa pá kinnet og takker for at hun dro kaffeprosjektet i land. I löpet av kun kort tid trekker lukten av nytrekt kaffe og fersk omelett Kristiane inn pá kjökkenet. Tulla har sovnet igjen og mor takker far for á sette pá kaffen. Bernt setter opp sitt aller uskyldigste blikk som Kristiane gjennomskuer med engang. Hun spör Prinsessa om det kan være at mannen hennes hadde glemt seg i en avis eller telefonsamtale? Prinsessa nikker til begge deler.

-Herregud Bernt som du begynner á ligne pá faren din!
-Nei ná fár du gi deg. Nekter den skyldige.
-Jeg er ikke det spor lik farsan ikke sant Örn?
-Du mener, du aldri avbryter en meningsfull samtale for á svare mobilen? At du aldri festes i avisen og ándfraværende svarer spörsmál fra din kjære med tilfeldig valgte svar blandt mulighetene: “Jada kjære”. “Enig”. Og “skal se pá det straks, má bare lese ferdig dette intervjuet?”
-Faen da Örn, 23 ár teller det ingenting? Skal du plutselig begynne á heie pá kona?
-Ops, sry kompis; nei du er ikke det spor lik far din! Basta bom!
Bernt ser pá kona og gestikulerer at jeg er et sá trygt sannhets bevis som sannhets bevis kommer.
-Der ser du.
-Jada kjære.. svarer kona ándsfraværende mens hun stikker hodet over komfyren for á kjenne pá lukta.

-Örn drömte at jeg var en sjöstjerne i natt, sladrer Prinsessa.
-Ojsann! svarer Bernt.
-Krever du litt mye plass i senga? Spör Kristiane.
-Hva mener du?
-Sánn som helst skal ha ei kvadratisk seng, helt for deg selv. Og sá ligger du med alle lem rett ut – som ei stjerne? Forklarer Kristiane
-Takk K, du er alltid pá min side du, kommenterer jeg med et ertende smil.
-Men en sjöstjerne tar da ikke sá stor plass bemerker Prinsessa.
Og det má vi alle nikke oss enige i. Jeg kysser prinsessa og sier at hun er ynglings sjöstjerna mi.

Omeletten er ferdig og vi setter oss til bords. Snakken gár höyt. Jeg forteller historier fra hverdagen pá Isbiten. Bernt forteller om det nyeste jobb prosjektet hans. Kristiane forbanner Bernt for ikke á la henne hvertfall tömme ei flaske rödvin för han mátte smelle henne pá tjukken igjen og Prinsessa forteller om hvordan det var á bo i Frankrike i tre ár.
Praten gár. Mer kaffe settes pá. Tulle vákner og jeg má stá ved mitt lovord om á fortelle Erika mer om “tjollene pá islam". Vi setter i gang en pizza deig og setter den til heving. Rundt elve hörer vi en bil komme. Det er Max og Monica som kommer med sine to smá.

Hvordan de fár tullet seg selv, to smá barn og all sin bagasje i en Morris Mini stár for meg som et mysterium, like stort som det om bermuda triangelet og hvordan de bygde Keops pyrramidene. Men Max har alltid nektet á kjöpe en större bil, han sier at hvis bilen blir for liten sá fár han heller slanke seg.


-God-ur dag-ur Örn-ur. Hilser han.
-Halla! Smiler jeg tilbake og klemmer pá dem alle.
-Velkommen-ur tilbak-ur til gaml-ur land-ur!
-Takk som byr, faen sá bra islandsken din har blitt!
-Vette, stolt-ur sjö! har trent no jævlig-ur. Men sleit litt pá T og U i ordbok-ur. Heter klokke Ur-ur og Fjelltur Tur-ur pá Islandsk?
Jeg forteller han en hvit lögn og bekrefter at i visse böyningsformer gjör det det.
-Ja! Jævlig-ur vanskelig-ur gramatikk-ur vettu.
Jeg nikker fortáelsesfullt.

Han böyer seg inn i bilen og lösner sikkerhetsselen pá de minste. De löper ut og hilser pá Erika. I bagasjerommet finner han frem en T-skjorte til meg.
-Fikk laget denne til deg. Synes du má engasjere deg litt mer i Islandsk utenriks politikk.
Jeg bretter ut skjorta. Pá forsiden er det bilde av et grönt flagg med en halvmáne og et vikinge sverd stukket igjennom. Under er teksten “ISLAND UT AV PALESTINIA!” Pá baksiden “NOK-ur er NOK-ur “og sá med litt mindre skrift “Den Islandske forening for oss med lese- og skrive hansk-ur “

Jeg takker dem hjertlig og klemmer dem mens jeg inrömmer at det er alt for lenge siden sist. Vi hjelper dem á pakke ut bilen og etablere dem pá rommet sitt. Mens vi stár og tömmer bilen kommenterer Prinsessa at Max má være en jævel i Tetris. Sá tettpakket bil har hun aldri sett. Jeg biter meg straks merke i to trekasser som visst skal pá kjökkenet.

-Max! Hva er det du har her? Roper jeg.
-Jo Örnur, ná skal du hörur. Kjell har vært pá vinmesse og fant et par virkelige bombe viner. Rössling fra Rinndal’n vettu! Blir ikke stort bedre. Kom her ná, sá ápner vi en explosiv en!
Jubel! Jeg finner frem seks glass og en korktrekker.
Max er en vinsnobb, men av den fine typen. Han liker vin, han kan á finne de gode viner og sá finner han stor glede i á hjelpe oss andre i á lære á sette pris pá de gode viner. Han kan be oss om á lukte pá vinen og sier begrep som “sommer” og sá kjenner jeg lukten av Jordbær. Eller han sier "Höst" og jeg kjenner lukten av fuktig jord. Og sánn hjelper han meg á sette pris pá god vin. Det er alltid litt juleaften nár han kommer med ny vin. Denne gangen ápnet vi en rosévin som smakte ripsbær, hylleblomst og litt sitrus pá slutten. Rett og slett sommer. Den passet fint for annledningen.

Ny bil kommer. I forsetet sitter Kari og Kurt-William. I baksetet: Vigdis, Christian og Frida. De i baksetet har kommet helt fra Oslo. Frida er 3 ár ná og er prikk lik sine foreldre. Jubel og applaus bryter ut! For er det noe Christian har gjort for gjengen her sá er det á lære oss á Juble. De fine smá öyeblikkene som; gjensyn, god mat, god historie eller bare den killende fornemmelsen av at ná har man det godt - De fortjener skikkelig jubel. Sánn publikum i TV-studio jubel med utrop som Jippie! Hurra! og plystring akompagnert av intens applaus. Vi fikk ofte rare blikk för de smá kom til verden og jubelen sto höyt nár vi möttes pá caféer og barer. Men de blikkene er verdt den gode fölelsen av á fá en ordentlig velkomst jubel! Christian er kanskje den morsomste mannen á feste sammen. Han er alltid blid, har det mest sjarmerende smil og smittende latter. Det klemmes og kysses.

Christian og Vigdis har aldri mött Prinsessa för.

-Du má være Prinsessa? Sier Vigdis
-Stemmer det, svarer prinsessa. Litt lurt.
-Det er hvertfall det Örn kaller meg nár han er váken.
-Og nár han sover?
-Sánne helt normale kjæreste benevnelser...
-Sánn som..?
-Sjöstjerne og andre sánne kjente og kjære klisjeer.
Bernt og Kristiane bryter ut i latter mens jeg rödmer litt. Historien blir forklart over en ny flaske vin. Denne gangen en Champagne som Max ikke er helt fornöyd med. Vi andre skáler og er generelt fornöyde med báde tilværelsen og Champagnen.

Kari forteller om den nye jobben sin. Vi ler litt av Kurt-William som strengt tatt ikke har et navn men en diagnose. Prinsessa ler ekstra höyt nár han forteller at broren hans heter Bengt-Charlie og at de fortsatt er litt forbannet pá foreldrene sine.

Fortsettelse

Tuesday, September 11, 2007

Britneys töffeste lát


Mark Ronson, mannen som produserer báde Lily Allen og Amy Winehouse lager skrangle hiphop versjon av Britneys beste lát. Töft med bláse rekke!!!

Dumme Örn... Tenke! Tenke!


I dag gikk jeg innom en instrument forretning etter jobb. Jeg hadde en veldig fin gitarlærer nár jeg var 12 ár. Desverre flyttet han fra byen etter et lite ár og jeg fant aldri en god erstatter. Kan fortsatt ikke mellomspillet fra refreng og tilbake til vers pá Beatles Michelle. Men jeg har alltid syntes det vært göy á spille. Desverre knakk jeg den forrige gitaren min for noen ár siden, eller jeg knakk... var vel heller et heftig nachspiel som má ta annsvar for det drapet. uansett hadde jeg i dag tenkt á kanskje kjöpe et billig masseprodusert instrument. Og jeg fant en helt allright gitar. Den var ikke sá dyr, hadde en grei klang og rett hals. Men sá falt öyet pá en nydelig timeglassformet brunette i hjörnet. En nylonstrenger med fantastisk elegant hals hvor fingrene faktisk lekent kunne danse fra tone til tone. Hun hadde en grunn kropp og en nett liten neck-cut. Klangen var varm og fyldig. Treverket var mörkt og viste tydelige áreringer...

Ná har jeg ikke lenger lyst pá den jeg har rád til og ikke rád til den jeg har lyst pá.

Monday, September 10, 2007

Tvinn meg inn i et nett av lögn og bedrag


Jeg lar meg lure. Jeg liker á blir lurt. Jeg liker det sá godt at jeg betaler for det. Gi meg en lögn og led meg inn i illusjonen. Det er film og teater jeg snakker om. Jeg har latt det hvite lærret ta balletak pá meg. Man skulle tro at de som lager film sitter med et höyst detaljert typografisk kart over alle mine knapper og hva de gjör.
Til mine venners glede og fortvilelse har jeg alltid levet meg inn i film og teater. Jeg har alltid ledd höyt, klappet og aldri klart á skjule den klumpen i halsen som ingen tror pá at er adamseplet og er der den er av sine helt naturlige anatomiske ársaker. Mine teater venner sier de elsker á ha meg i salen, for de vet at de fár höy og tydelig tilbakemelding. Men det er pinlig á sitte ved siden av mannen som reiser seg forran fullsatt sal og klapper i vill jubel nár Legolas elegant feller en ollifant helt pá egenhánd.

Jeg klarer ikke á se grössere. Á betale 90 kroner for á ha det dárlig i 94 minutter har aldri slátt meg som vettugt pengebruk. Av samme ársak har jeg enda ikke klart á se ferdig inreversible, Lilja 4ever eller Requiem for a dream. Det er rett og slett for ubehagelig. Jeg takler heller ikke á se folk gjöre dumme ting, det skal visst nok være morsomt men jeg makter det ikke. Straks George dukket opp i en Seinfeld episode var det alltid en bok som mátte leses, CD samling som mátte alfabetiseres eller hybelkanninener jeg mátte jakte ned. Jeg har heller ikke sett American Pie 1, 2 eller 3 av lignende grunner. Jeg fár avsmak mot skuespillere som mestrer usympatiske roller til fingerspissen. Jack Nickolson har skuffet meg for ofte. Jeg stoler ikke pá han lenger. Vi vet jo alle at den hyggelige fyren bare er skuespill. Bare vent, snart kommer den gale mannen han virkelig er fram. Samme med Anthony Hopkins. Blir alltid litt nærvös hvis min representant pá lerrettet er mindre en 3 meter unna.

Men det er da det de vil. Regisörene altsá. De strekker seg langt for á tulle oss inn et nett av lögn og bedrag. Og jeg kjemper ikke i mot:) Sá for mine venner bare lære á leve med at heltens ultimate seier feires med ei flaske Champagne i ny og ne.

Hvor skal vi? Findlater i Saskatchewan


Jeg oppdaget i dag at det er en by i Afrika som heter Libreville. Synes dette er et litt tápelig bynavn, litt tegneserieaktig; i gate med Gotham city og Metropolis. Dette vekket nysgjerrigheten min og etter en kjapp titt pá internetten kan jeg konkludere med at dette er faktisk blandt de smartere stedsnavn. Det er fryktelig mange grisete stedsnavn der ute.

I Spania er det en landsby som heter Cunt. För man har tenkt seg dit er det nok best á stikke til Frankrike og Condom för man eventuelt skulle ende opp i Österiske Fucking. Hvis ikke sá kan man jo i bestefall havne pá Sörsiden av Irland i Bastardtown. Eller i verste fall i Frankrike, i Herpes. Og da er jo ikke veien lang til Misery. Ikke langt fra fountainbleau, ogsá i Frankrike.

Men hvis "best-case" scenario slár til og man havner i Irland kan man jo alltids besöke alle sine venner i Clones i Monaghan. Stikke litt lenger öst til Ale and Cakes i Cornwall, UK og da er jo ikke veien lang til Grönnlands Hope point. Hvertfall mye bedre en det noget ærlige men lite fristende stedet i Nevada örkenen som gár under navnet Nothing.

Hele reisen ender forhápentligvis opp i Minnesota - i Climax!

Thursday, September 6, 2007

Ting jeg vil gjöre för...


Vi har alle truffet váre bölgedaler. Noen mer enn andre. Av og til er disse bölgedalene sá dype at det ikke er like lett á se den neste bölgetoppen. Hva er det vi streber mot? Hva fár jeg igjen for á gjöre denne klatrejobben som stár forran meg?
Nár vi er sá langt nede at vi ikke ser hva premien er og vi tviler pá at den overhodet eksisterer. Da blir jobben háplös, bokstavlig talt uten háp.

For et par ár siden var jeg i en sánn bölgedal. For á komme meg opp satte jeg meg ned og deffinerte et par bölgetopper jeg önsket meg. Rett og slett en liste over ting jeg önsket á gjöre. Noe á se frem til.
Mangt av det pá den listen er ná opplevd, annet ble ströket etterhvert som fokus endrer seg. Alt er hvertfall meget bedre ná og jeg trenger en ny liste.
Denne vil endre seg, oppföres og strykes etterhvert som livet og dermed fokus gár sin vante gang.

Ting jeg vil gjöre för jeg krymper, skrukkes og rett og slett blir for gammel.

1) Lære siste halvdel av eskimo rullen.

Har raftet báde i fláte og oppblásbar Kano. Har prövd meg i Kajak, men tör ikke
sá meget sá lenge jeg bare kan förste halvdel av eskimo rullen. Men det viste seg at jeg var et naturtallent der, sá er optimistisk pá resten.

2) Spise en helaftens pá El Bulli.
Dette skal være en av de beste resturantene i verden. Har allerede prövd meg to ganger pá á fá en reservasjon. Men alle henvelndelser blir stukket i stor bolle og sá trekkes det i oktober nár neste árs sessong bookes. Jeg er klar igjen i neste máned.

3) Gá og fiske i sá og si uberört natur.
Russland, Canada eller tilsvarende.
Á bli flydd ut i intet pá et helikopet og vite at jeg blir ikke plukket opp igjen för om et par uker. Her snakker vi frihet.

4) Seile langdistanseEn venn har kjöpte seg seilbát i Australia og skal seile den hjem til Norge neste ár. Jeg tror jeg være med pá hvertfall en av distansene. Kanskje fra Indonesia til Thailand...

5) Lære á dykke.
Jeg synes dette virker som en fantastisk opplevelse. Intet mer á nevne om den saken.

6) Være gjest pá en TED samling.
Hvis du ikke vet hva TED er sá sjekk det
ut. Fin samling av tanker og idéer.

7) Reise rundt i verden og spise i Tony bourdains fotspor.
Jeg vil smake kobe biff, sushi med litt bedre utvalg enn hva man er vant til. Den frukten som visst nok lukter görr og faenskap men skal smake helt fantastisk. Fröknas Apehjerneveske og frityrstekte gresshopper.

8)Se en viktig champions league kamp pá en engelsk, spansk eller italiensk stadion.
Föle stemningen, kjenne lukten, höre sangene.


9)Se live stand-up av og med Eddie Izzard.
Helst sammen med bror og söster.
Har ofte nevnt denne mannen, men han er verdens morsomste mann. Bare spör den onde giraffen. Söstra, broren og jeg har sett alt han har gjort og sett det mange ganger. Vi kan sitte hele kvelder og knekke sammen i latter ved á trekke fram refferanser og sitater. Selvfölgelig til resten av selskapets store frustrasjon.

10) Se Muse spille live, má være sammen med bror.
Jeg introduserte han for dette bandet rett etter at showbizz kom ut. Og han har siden slukt alt de har gitt ut med hud og hár. Han kan alle sangene pá gitar, og de som er spilt pá piano kan han pá piano. Bror er 19 ár og flott mann. Jeg har lyst til á dra pá konsert helg i London sammen med han.

11) Löpe et maraton.
Á strekke seg etter et vanskelig mál og ná det er en topp fölelse. Jeg har ikke en kropp som en gresk gud med mindre vi refererer til Bacchus men jeg beveger meg en god del og er ellers i grei form. August 2008 skal det löpes 42 kilometer. (damn det er skummelt á publisere dette málet...)

Denne posten er tenkt som et værktöy for meg.
Konkretisere energigivende mál, báde for övelsen i á konkretisere men ogsá for á se litt langsiktig. Hvis noen andre kan söke inspirasjon i den blir jeg glad.

Mitt daglige bröd



I dag er det et seminar om et dataprogram som hjelper sjefer med prestasjonssyrt ledelse. I löpet av de förste 30 minuttene har jeg oppnádd postage stamp, inner square og roving square i buzzwordbingo.
Problemet er at jeg sitter alene i et lite glassrom med alle knappene mine og ingen vil höre mine höylytte bingo utrop.

Wednesday, September 5, 2007

Det gigantiske bibliotek pá Grönland


Jeg er ikke lenger særlig oppdatert i norsk politikk. Tidligere engasjerte dette meg veldig. Jeg var langt pá venstre sida, velding langt utpá venstresida. Hadde grönn hanekam og reiste rundt for a ytre mine standpunkter sá höylydt som over hodet mulig. I krig og kjærelighet er alt tillat tenkte jeg og okkurperte et hus eller dro skjerfet litt lenger opp for á beskytte meg mot táregassen. Men med et par almanakker senere og noen erfaringer bak meg har jeg trukket meg litt nærmere sentrum. Er nok fortsatt röd, men har innsett at verden hverken er brun/röd eller svart/hvit. Jeg synes fortsatt at vi som sivilisasjon har annsvar for á ta vare pá de svakere, at krig strengt tatt er unödvendig og at det er en del ting som markedskreftene ikke er langsiktige nok til á verdsette.

Det er dermed ikke sagt at jeg synes privatnæringsliv er teit, at individets rett til a realisere seg er dövt eller at offentlige etater er verdensmestere i alt. Jeg er det min helt: Eddie izzard kaller en liberal revolusjonær.
Storm Lövebakken! Spark inn döra til Stortingen! Krev revolusjon og legg inn visakortet for á betale for skadene.

Men jeg blir litt oppgitt over politikkens evindelig spill for galleri. Det er valg og det er snakk om á bestemme hvordan várt fellesskap skal være de neste 4 ár. Vi skal sette sammen en gruppe av mennesker som sammen kan ta best mulig beslutninger pá váres vegne. Alles vegne. Velge noen som kan tenke litt framover. Hvertfall 4 ár av gangen, helst fler. Noen som kan fá oss til á se en fremtid vi önsker, ikke sutre over rushtrafikk, mugg i pá skolen rundt hjörnet.

Kan noen være sá snille á, ja kanskje ikke skyte men hvertfall ta krákfot pá disse meningsmálingsmenneskene som har fremhevet viktigheten av á være uenig. Det gár ikke en dag uten en TV-debatt som bare kokes ned til kál för den slás ut med vaskevannet. Kun págrunn av at man fyrer opp under en eller annen fiktiv konflikt som strengt tatt er tullete eller i hvertfall irrelevant.
Synes at vi i vár kommunikasjon skal strebe etter á forstá, ikke pröve á misforstá.

Jeg skulle gjerne sett en debatt hvor politikerne sammen skulle beskrive hvordan vár by skulle sett ut om 10 ár. Hvor uenighetene ble notert og pá ingenmáte glemt, men spart litt pá. Mens man fortsatte á bygge en felles visjon om hvordan felleskapet várt skal se ut. Uenighetene kan man alltids dra frem senere og utföre en hestehandel eller tolv. Det er jo sánt som skjer. Mulig et par kameler pá svelges, hvertfall tres i gjennom et nálöye for tilgivelse. Men det handler da om á lede! Vis vei! Stá for noe du vil, og sá skal vi nok sammen kjempe mot det vi ikke vil ha.


First, I believe that this nation should commit itself to achieving the goal, before this decade is out, of landing a man on the moon and returning him safely to the earth.

Kennedy 1961

Bygg Tbane i Bergen, sett Oslo pá verdenskartet med et kjempe bibliotek. Nominer en Tromsöværing til Oscar.
Det hadde vært debatten sin. Halleluja stemning! alle reiser seg for á klappe! Rister hender, klemmer litt pá hverandre og kommentere hva de föler akkurat ná.
Men man har vell ikke lenger tid til den slags... den fordömte tidsklemmen.
Er vell noe med demokratiets paradox. At vi lar en popularitets konkurranse avgjöre hvem skal fá ta de upopulære beslutningene...

Og mens jeg har ordet. Kan noen be Mimir Kristiansson og alle de andre krigerne roe gemyttene litt. Jeg blir ufattelig provosert av á se pá mennesker som i utgangspunktet stár for helt allrighte ting ödelegge seg selv og andre ved á gá inn i en debatt med illusjonen om at han er pá vei inn i en slagmark og ikke fatter at det er et forum for refleksjon, lærdom og forhápentligvis utvikling.

Monday, September 3, 2007

Trix for piker



Báde Frökna og Tina har nylig skrevet om hva menn burde gjöre mindre av. Frökna har ogsá tidligere skrevet om hva vi burde gjöre mer av. Det slár meg som enklere á skrive om hva jeg ikke önsker at piker gjör enn hva jeg vil at dere gjör. Trist men sant sá er det ofte enklere á beskrive hva man ikke vil en hva man vil ha. Dog er jeg ingen stor tilhenger av á flyte med strömmer (annet enn i en kajak) eller á tussle i störst mulig fotspor. Av en eller annen grunn kan jeg ikke komme pá á ha sett en sánn liste för som ikke gár pá á passe á ha nok öl i kjöleskapet og á sette seg inn i offside-reglene. Sannsynligvis er det nok en gang min hukommelse her som glimrer med sitt fravær.

Men her er hvertfall et par punkter.
1)Ta tak i hánden min av og til. Det er ikke alltid like lett á være mannemann. Det er skummelt á annta nár du synes ting er nifst eller uttrygt. Kan fort bli litt sánn arrogant og det som værre er. Men det er skikkelig godt á fá være den som fár deg til á föle deg trygg.

2)Utfordre meg. Si fra nár du er uenig! Le litt av meg, eller spör hva jeg egentlig pröver á si. Men la meg likevell aldri tvile pá at du liker meg selv om jeg til tider er teit og ugjennomtenkt.

3) Vær litt nysgjerrig i noe av det jeg liker selv om du hverken klarer á fatte eller begripe at en voksen mann kan bruke sá mye tid/penger pá det. Topp om du vil være med men du trenger ikke á dele min entusiasme. Bare respekter det og hvis du tilogmed kan overraske meg ved at du fulgte sá godt med i timen at du for eksempel smög ei lita lakseflue og en hilsning i jakkelomma mi den 31 mai.



4)Lek med klisjer. Hvis du löfter den ene foten nár jeg kysser deg, sá föler jeg meg litt mer som Clark Gable og andre kjekke svart/hvit helter.

5) LEK! Selv om vi husker förste gang snowjoggsa kom, sá kan vi godt kjöre akebrett pá en söndag.

6) Vær enig med deg selv!
Si "kan ikke du være sammen med meg i kveld, jeg hadde gledet meg til i kveld".
Ikke svar en ting med stemmen; "joda! Helt greit at du stikker og seiler med gutta i helga" Mens resten av hele ditt vesen roper: "Hvis du váger á dra blir jeg pisse sur pá deg og du kan bare se langt etter forstáelse fra min side i overskuelig framtid!"

Et par tips, selv om erfaringer tilsier at dere har lest en sánn liste et sted för, eller rett og slett bare er skikkelige talentulle, sánn helt naturlig. Mulgvis untatt det siste punktet. Noter det, kan fort bli overaskelses pröve pá det.